Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 1 av 9 artikler om Databasedesign

    Denne artikkelen er del 11 av 31 artikler om Informasjonssystem

Lese tid (240 ord/min): 6 minutter
I denne artikkelserien lærer du hva en database og database design er, IR-modellen og en beskrivelse hvordan du går frem for å utvikle en egen database.

Hva er en database?

En database er et elektronisk arkiv som kan sammenlignes med et manuelt arkivskap. Forskjellen er bare at informasjonen blir lagret i et elektronisk lagringsmedium (f.eks. på en harddisk), istedenfor på papir i et arkivskap.

Databasen er et program som kan kjøres på alle datamaskiner, men de er mest brukt i informasjonssystemer som benytter en klient-server arkitektur

database

Illustrasjonen over viser en database som har koblet til seg en lag rekke brukere fra ett eller flere datasystemer som alle søker etter og henter dataene de trenger fra en og samme database, før de eventuelt oppdaterer eller legger til nye data i denne databasen. 

Fordelen med en database er som du ser at mange forskjellige brukere og systemene kan dele de samme dataene som ligger samlet i en felles database. Så snart en bruker endrer eller legger til noen av disse dataene blir de oppdaterer i sanntid hos alle brukerne som er koblet til databasen.

Hvorfor bruke databaser?

En database gjør det enklere og raskere å finne tilbake til informasjonen, samtidig som informasjonen blir tilgjengelig for alle som er knyttet til databasen, istedenfor bare de som har tilgang på arkivskapet.

Eksempler på databaser de er biltilsynets bilregister, folkeregisteret, Brønnøysund registrene og politiets strafferegister. De fleste organisasjoner har i dag utviklet egne databaser som inneholder informasjon om kunder, produkter o.l. Som regel er disse databasene koblet sammen slik at det skal være mulig å kombinere opplysninger fra flere databaser samtidig.

Eksempel på bruk av databaser

Skal du f.eks. registrere en ny ordre, henter du først produktinformasjonen du trenger til ordren fra (produktgruppe, produsent, type, variant o.l.) produktbasen, mens kundebasen henter opp de opplysningene vi allerede har om kunden (navn, adresse, telefon, tidligere kjøp o.l.). Ved å koble disse to databasene opp mot hverandre slipper vi å registrere informasjon som organisasjonen allerede har.

Etter at ordren er ferdig registrert blir den automatisk oppdatert i flere andre databaser som er koblet til ordredatabasen. F.eks. kan ordren automatisk bli oppdatert i lagerbasen (salget medfører at varelageret reduseres og den må ekspederes), regnskapet (salget må bokføres), selgerbasen (selgernes provisjon beregnes på grunnlag av hver enkelt sin omsetning) og kundebasen (for å vite hvor mye de enkelte kundene handler blir ordren oppdatert i kundehistorikkbasen) osv.

Hva kan vi bruke en database til, og hvorfor trenger vi dem?

Som du skjønner av eksemplet over er kombinasjonsmulighetene i en database nærmest uendelig. Den er nesten bare fantasien og forstanden som setter begrensningene. Men som man også skjønner, er disse databasene av avgjørende betydning for organisasjonens effektivitet. Databasene er selve hjertet i organisasjonens interne informasjonssystem.

Det er mulig å få kjøpt ferdig lagde databaser, men det sier seg selv av slike “standard” databaser ikke på noen måte kan oppfylle det informasjonsbehovet som hver enkelt organisasjon har. Til det er organisasjonene for ulike. Hadde alle brukt de samme “standard” databasene ville dessuten alle organisasjonene stort sett sittet med den samme informasjonen, og det gir jo ingen noen konkurransefordeler (informasjon er dagens viktigste konkurransemiddel).

Database programmer

Skal man oppnå konkurransefordeler og effektivitet må man bygge opp databasene man trenger selv. Det gjør man ved å kjøpe et databaseprogram. Dvs. et dataprogram som gir deg muligheten til å konstruere din egen database. De mest solgte databaseprogrammene for PC er i dag:

  • Microsoft Access – et gratis databaseformat fra Microsoft som kun kan kjøres på Windows maskiner og er best egnet for personlig bruk eller mindre nettsteder.
  • Microsoft SQL –et lisensisert databaseformat fra Microsoft som kun kan kjøres på Windows maskiner, men i motsetning til Access er dette databaseformatet egnet til store brukergrupper.
  • mySQL – en open source database. Verdens mest brukte fordi det er gratis og kraftig. Kan brukes av både store og små.
  • Oracle SQL – Orcale sin konkurrent til Microsoft SQL

Databaseformer:

Vi skiller mellom to grunnleggende ulike former for databaser:

  • Databaser med flate filer
  • Relasjonsdatabaser

Flate filer

I en database med flate filer blir alle dataene om et emne samlet i en fil eller tabell. Skal du f.eks. lage en bokdatabase, blir alle dataene om boka samlet i en fil. Dette kan sammenlignes med oppbyggingen av et manuelt kartotek. Slike databaser kommer imidlertid som regel til kort når dataene blir mer komplekse. De egner også dårlig til behandling av store datamengder.

Relasjonsdatabase

Hva er så relasjonsdatabase? Sterkt forenklet kan man si at en relasjonsdatabase er en database som brukeren kan oppfatte som en samling tabeller og intet annet. Ved hjelp av ulike funksjoner kan dataene i tabellene manipuleres slik at nye tabeller blir resultatet.

I en relasjonsdatabase blir ulike informasjonstyper samlet i egne tabeller. Senere kan du så koble sammen disse tabellene for å få fram den informasjonen du er ute etter. Når man bygger en kundebase finner man basisinformasjon som f.eks. firmanavn, adresse, telefon/fax og kontaktperson i en tabell. En annen tabell kan så inneholde informasjon om kjøpshistorikk som danner grunnlaget for rabattpolitikken.

Senere kan du så koble sammen disse to tabellene og hente ut den informasjonen du ønsker. Resultatet kan du se i en tredje tabell. Alle databaser som tar sikte på å lagre og sortere store datamengder er relasjonsdatabaser.

I de påfølgende artiklene finner du en forklaring på de viktigste begrepene som brukes i oppbygningen av ER – modeller, og en kort forklaring på hvordan disse begrepene kan brukes i konstruksjonen av en egen database (informasjonssystem).

Database format

Alle dataene et digitalt informasjonssystem samler inn legges inn i en kjempestor database for videre behandling.

Valg av databaseformat er dermed kritisk når vi skal velge informasjonssystem, da den legger rammebetingelsene for resten av informasjonssystemet og hvilke data det er mulig:

  • å samle inn fra ulike datakiler og legge dem inn i et felles datavarehus
  • å dele i sanntid mellom ulike datakilder

Kjøper man et ferdig utviklet informasjonssystem som tilpasses virksomhetens kravspesifikasjoner kan virksomheten ikke selv velge hvilket database format informasjonssystemet skal bygges på, da dette valget allerede er tatt av utviklerne av programvaren som er valgt.

De tre største databaseformatene idag er:

  • mySQL – verdens mest brukte databaseformat. Et “open-source” program som kan kjøres på såvel Unix, Linux og Windows. 
  • MS SQL – Microsoft sitt databaseformat. Kan kun kjøres på Windows-servere.
  • Oracle SQL – Et SQL format som hovedsakelig brukes av større konsern som å lagre og bearbeide enorme datamengder. Det dyreste databaseformatet å investere i og det vanskeligste formatet å finne kvalifisert arbeidskraft til.

mySQL og Oracle SQL kan kjøres på både en Linux og Windows plattform, mens MS SQL kun kan kjøres på en Windows Server. Bygger informasjonssystemet du ser vurderer på andre databaseformater enn disse, bør du være forsiktig, da du raskt kan ende opp med et databaseformat som det er vanskelig å lage koblinger mot fra endre datakilder. En forutsetning for å kunne få til et godt informasjonssystem. Det dominerende database formatet idag er mySQL som er et “åpen kildekode” format med over 50% markedsandel.

Databasetilkobling

Tilkoblingsformatet avgjør hvordan det er mulig å koble databasen mot en annen datakilde, f.eks. virksomhetens regnskapssystem eller CRM-system. At man velger et informasjonssystem som støtter en lang rekke tilkoblingsformater er derfor svært viktig, slik at data enkelt kan hentes inn fra hvilken som helst ekstern datakilde gjennom å opprette en ny databasetilkobling. 

Import og eksport av data via CSV, TXT, XML formatet og ODBC koblinger er idag de vanligste måtene å dele informasjon på via to datakilder.

Du leser nå artikkelserien: Databasedesign

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Hva er databasedesign, og hvordan gå frem for å lage en database? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Database
  • Hva er databasedesign, og hvordan gå frem for å lage en database?
  • Databasebygging ved hjelp av Enity – Relationship – informasjonsmodellen
  • Enhet (entitet) / Utvalgsenhet
  • Relasjoner og kardinaliteter i ER-modellen
  • Entity-relationship diagram (ER-diagram)
  • Noen designprinsipper ved datamodellering (ER-modellen)
  • Indekseringsspråk (i-språk)
  • Normalisering
  • Du leser nå artikkelserien: Informasjonssystem

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << TrelagsarkitekturAPI (Application Programming Interface) og bots >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Informasjonssystem
  • Legacy-systemer
  • IT-strategi
  • Maskinvare plattform
  • Programvareplattform
  • Operativsystem
  • Systemutvikling (Software Engineering)
  • Datanettverk (nettverk)
  • Klient – Server arkitektur
  • Trelagsarkitektur
  • Database
  • API (Application Programming Interface) og bots
  • Algoritme
  • Brukergrensesnittdesign (UI – design) og brukervennlighet (usability)
  • Brukeropplevelse (UX – Design)
  • Morville – modellen (påvirkningforhold i brukeropplevelse)
  • Datasikkerhet
  • Digital teknologi (IKT-teknologi) – kjennetegn og muligheter
  • Digital strategi (IKT-strategi)
  • Planleggingsmodell for informasjonssystemet
  • Hvilke informasjonssystemer trenger virksomheten?
  • Work Centered Analysis (WCA)
  • Business Intelligence (BI)
  • Management Information Systems
  • Customer Relationship Management (CRM)
  • Transaksjonsprosesseringssystemer
  • Marketing automation system
  • ERP-system (foretaksystem)
  • Andre nødvendige informasjonssystemer
  • Dokumenter og fil-formater
  • Internett sin historie
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.