Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 17 av 22 artikler om Psyko-sosial påvirkning

Vaner defines innen sosial psykologien som:

«learned acts that become automatic responses to situations, which can be functional in obtaining certain goals or end-states» (Aarts, Verplanken & Van Knippenberg, 1998, s.112).

Vaner kan forstås og forklares med utgangspunkt i ulike perspektiver:

  • Det instrumentelle perspektivet – ser på vaner som en bestemt atferd som blir gjentakende som et resultat av strukturelle tiltak.
  • Det kulturelle perspektivet – sier at vaner skapes gjennom samhandling og påvirkning individer har på hverandre. Dette perspektivet legger fokus på uformelle normer som skapes naturlig i en samhandlingsprosess.
  • Ledelsesperspektivet – tar utgangspunkt i ulike strategier basert på de to overnevnte tilnærmingene, for å endre eller skape nye vaner.

Definisjonen ser ikke på vaner som automatisk atferd alene, men noe man ikke har kontroll over, eller noe som skjer uten at man er klar over det. Når man utfører en handling flere ganger kan vanen styrkes. En forutsetning er imidlertid at atferden oppleves å få et positivt utfall.

Vaner kan også bli forstått som målrettet ved at de danner grunnlag for å ta valg basert på tidligere atferd (Maio & Haddock, 2010). Valgene som tas kan sies å være mer effektive fordi en ikke trenger å vurdere alle mulige alternativer hver gang (Dahlstrand & Biel, 1997). Blir gode vaner etablert i en organisasjon, et hjem eller andre sosiale grupper, kan man skape beslutningsprosesser som oppstår uten overdreven tenking og planlegging.

the-habit-loop
Modell: Illustrasjon av «The habit loop», hentet fra Duhigg (2012)

Duhigg (2012) ser på vaner som noe som skapes og endres gjennom en fysiologisk prosess. Videre argumenterer Duhigg (2012) for at vaner skapes fordi hjernen kontinuerlig leter etter måter å spare krefter på. Hjerner fungerer slik at den gjør hver rutine til en vane for å tillate sinnet å slappe av. Denne fysiologiske prosessen for å skape og endre vaner kaller han «The habit loop», og foregår gjennom tre steg.

Først er det et signal (cue) til menneskets hjerne om å gå inn i en modus som automatisk forteller hvilke vaner som skal brukes. Dette blir til en rutine som kan være fysisk, mental eller emosjonell. Til slutt i prosessen vil belønningen være at hjernen selv finner ut om den bestemte loopen er verdt å huske i fremtiden.

Vaner kan ignoreres, endres eller erstattes av nye vaner (Duhigg, 2012). Grunnen til at «The habit loop» er viktig, er fordi når vaner skapes slutter hjernen å delta fullstendig i beslutningstakingen.

I forhold til yrkesrelaterte vaner kan dette være positivt ved at man bruker mindre tid og krefter i liknende situasjoner eller problemer. Skal denne prosessen finne sted er det viktig at man lager nye rutiner (Duhigg, 2012). Når nye vaner skapes i organisasjoner bør ansatte i tillegg involveres, motiveres og bruke tid på å øve på de nye vanene og rutinene.

Vaner i organisasjonen

Yrkesrelaterte vaner er kompliserte og skapes gjennom en kompleks prosess (Duhigg, 2012).

Denne prosessen innebærer elementene: holdning, læring, konsentrasjon, motivasjon, øvelse og rutiner. At organisasjonen har kunnskap om vaner og elementene i denne prosessen er dermed viktig i følge Duhigg (2012). I sin studie la han merke til at mange organisasjoner ofte hadde flere hverdagslige ritualer som skulle utføres, uten at de ble en vane. En av grunnene var at organisasjonene brukte for lite tid og hjelpemidler til å motivere ansatte for å endre eller skape nye vaner.

Duhigg (2012) hevder videre at viljestyrke er et viktig element for å skape eller endre vaner. Viljestyrke kan komme som et resultat av øvelse, opplæring, personlig utvikling og rom for å ta i bruk kunnskapen en tilegner seg. Hvis ansatte sitter inne med mye kunnskap som forblir passiv
fordi organisasjonen ikke lar dem bruke den, kan deres viljestyrke til å skape gode vaner svekkes. Har ansatte viljestyrke, men ikke rutiner og strukturer for å kanalisere kunnskap, kan det bli vanskelig å endre eller skape vaner (Duhigg, 2012).

Kilder:

  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/221051/Dumani_Ema.pdf
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Rapporter en feil, mangel eller savn

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Psyko-sosial påvirkning

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << KreativitetStress >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva styrer våre beslutninger og atferd?
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov
  • Motiv og motivasjon
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Læring
  • Emosjoner (følelser)
  • Emosjonell integligens (EQ)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion (formål, betydning og opprinnelse)
  • Holdninger
  • Personlighet
  • Sosialiseringsprosessen