Domene og webhotell fra OnNet.no

Istedenfor å vurdere den enkelte situasjonen som en ny og unik situasjon “gjør, sier og tenker vi” de samme tingene om og om igjen, uten å engang tenke over det. Vi går på “auto-pilot“. Dette gjør oss alle til vanemennesker og vanenes makt er stor, da det er vanskelig å endre etablerte vaner. Vanene styrer ubevisst vår atferd flere titalls ganger hver dag, fra vi våkner til vi sovner.

Ønsker vi å forstå eller endre folks atferd må vi forstå vanenes makt, hva som skaper vanene og hvordan vanene kan endres. I denne artikkelen vil vi se nærere på nettopp dette. 

Definisjon

Vaner defines innen sosial psykologien som:

” lærte handlinger som blir automatiske svar på situasjoner, som kan være funksjonelle når det gjelder å oppnå visse mål eller sluttresultater “ (Aarts, Verplanken & Van Knippenberg, 1998, s.112).

Wikipedia sier at en vane eller uvane er en automatisk oppførselsrutine som gjentas regelmessig, uten at man tenker over det. De er lærte, ikke instinktbasert atferd som kommer automatisk. Vi er ofte ikke bevisst over vanen. Blir vi gjort oppmerksom på den kan vi som reglen også greie å kontrollere den hvis vi vil.

Definisjonen ser ikke på vaner som automatisk atferd alene, men noe man ikke har kontroll over, eller noe som skjer uten at man er klar over det. For at en vane skal oppstå må det være noe som trigger en rutine som alltid gir en forventet belønning. Får vi den forventede belønningen hver gang vi vi utfører en bestemt rutine blir vanen stadig sterkere, forutsatt at belønningen oppleves som positiv og ønsket. 

Vanene dannes stort sett ubevisst uten at vi er klar over det. Dette fordi når hjernen får repetert den samme lærdommen mange nok ganger så vil den prøve å finne et mønster i det vi gjør, slik at det kan skapes en vane ut fra atferdsmønsteret vårt. 

Vaner kan også ses på som målrettet atferd, ved at vanene danner grunnlag for å ta fremtidige beslutninger basert på læringen fra tidligere atferd (Maio & Haddock, 2010). Vaner gjør at vi slipper å vurdere alle mulige alternativer hver gang vi skal treffe en beslutning i en bestemt situasjon (Dahlstrand & Biel, 1997). Lykkes man med å skape gode vaner i en organisasjon, et hjem eller andre sosiale grupper, kan man skape beslutningsprosesser som oppstår av seg selv uten overdreven tenking og planlegging.

Hvorfor trenger vi vaner?

Vaner er helt essensielle for våre daglige liv. Hadde vi ikke hatt vanene våre måtte vi ta stilling til alle våre handlinger i løpet av dagen. F.eks. hva vi skal gjøre når vi våkner opp, dursjer, kler på oss o.s.v. Tiden vår ville da blitt spist opp av trivielle problemstillinger som vi slipper ved at vanene våre setter dette atferdsmønsteret på “autopilot”. På denne måten frigjør vanene våre tid og mental energi til andre gjøremål og skaper ro i tilværelsen.

Hemmeligheten til et godt liv

Forskning viser at at den største forskjellen på de som er misfornøyd med seg selv og livet, og de som er fornøyd med tilværelsen, ligger i de vanene de har tilegnet seg. Gode vaner er nøkkelen til all suksess, mens dårlige vaner er den åpne døren til ikke å ha det godt med seg selv.

Et resultat av sosial læring

Våre vaner er ikke noe vi født med. De er et resultat av sosial læring hvor vi gjennom sosialiseringsprosessen og egne erfaringer lærer hvilke ønskede belønninger bestemte rutiner gir oss. På denne måten etablerer vi våre vaner over tid. Vi kan si at mens vi som barn var preget av våre impulser, er vi som voksne preget av våre vaner. Vaner som har blitt skapt gjennom “livets skole”, sammen med våre verdier, holdninger og personlighet.

«The habit loop» (vanesirkelen)

the-habit-loop
Modell: Illustrasjon av «The habit loop», hentet fra Duhigg (2012)

Duhigg (2012) ser på vaner som noe som skapes og endres gjennom en fysiologisk prosess, hvor hjernen kontinuerlig leter etter måter å spare krefter på gjennom å etablere vaner. Hjernen fungerer slik at den gjør hver rutine til en vane for å tillate sinnet å slappe av. Denne fysiologiske prosessen for å skape og endre vaner kaller han «The habit loop», og foregår gjennom tre steg.

Cue (signal / “trigger”)

You need to be logged in to view the rest of the content. Vennligst . Ikke medlem? Bli med oss
Kjetil Sander
Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.