Språket (koding og dekoding) i kommunikasjonsmodellen

Snakker ikke partene det samme språket, er det ikke mulig å kommunisere med hverandre. Kommunikasjonsmodellen må derfor ta hensyn til språket.

Signal i kommunikasjonsmodellen

Signal er en angivelse av hvilken kodetype vi benytter oss av i kommunikasjonsprosessen. Vi skiller mellom fire ulike signal typer

Støy i kommunikasjon

Ytre og indre forhold som forstyrrer og påvirker kodene i kommunikasjonsprosessen slik at dekodingen av budskapet blir forvansket

Styring og kontroll av markedsplanen

For å avdekke forbedringsområdene og velge de riktige virkemidlene må alle ledd av strategien og planen kvalitetssikres kontinuerlig gjennom avviksanslyser.

Nye medievaner skaper nye handlemønstre

De nye medievanene jeg har skissere har resultert i en rekke nye handlemønstre de siste 10-20 årene og det forventes at utviklingen kommer til å fortsette stadig hurtigere.

Medievaner og handlemønstre i salg og markedsføring

En gjennomgang av hvordan våre medievaner og handlemønstre kan brukes i salg og markedsføring.

Nye medievurdering kriterier

Hva må du vurdere i din medievurdering for å komme frem til den optimale medie-mix?

Markedsføringsbudsjett – nivå for innsats

Hvor mye tid, penger og ressurser kan brukes på planen og satsingen? At du kartlegges prosjektets rammebetingelser så tidlig som mulig er essensielt i all planlegging

Valg av målgruppe, nivå for innsats og tidsplan

Målgruppe Før du kan starte arbeidet med å avdekke hvilke kommunikasjonsoppgaver virksomheten står ovenfor og hvilke virkemidler som skal brukes for å løse dem, må...

Tidsplan

For at en plan skal holde seg innenfor den avsatte tidsrammen, er det påkrevd at det utarbeides en tidsplan. Her lærer du hvordan.

Bildekor

Mange glemmer at bilen er et av de rimeligste og viktigste reklame mediene en virksomhet har, og at reklameplassen allerede er betalt!

Papir og formater

En stilmanual bør inneholde retningslinjer for bruk av formater og papir.

Bilder og fotobank

Dette designelementet kan gjøre selskapets visuelle identitet bedre og mer interessant. Dårlige bilder blir i beste fall ignorert – men tar altfor ofte bort fokus fra det man prøver å kommunisere.

Mønster og skrifttyper

En gjennomgang av hvilke krav som stilles til definisjon av mønster og skrift i stilmanualen som definerer den visuelle profilen.

Sitat

Med sitat menes gjengivelse av en tekst fra en annen kilde nøyaktig slik den forekommer i sin opprinnelige form.

Bildetekst

Bildetekst bør fortrinnsvis stå sammen med bildet den hører til, men kan plasseres både over, under og ved siden av bildet, eventuelt i en egen spalte.

Skrifteffekter

En gjennomgang av bruk av skrifteffekter i typografien og komposisjoner.

Skriftstørrelse (skriftgrad)

Gjennomgang av skriftstørrelsene sin rolle, hvordan de beregnes og brukes i typografien for å få til en god kommunikasjonsprosess.

Orddeling

Orddeling er deling av ord når det ikke er plass til hele ordet på slutten av en linje, og det er uhensiktsmessig å ta hele ordet over på neste linje.

Linjelengde

Lengden på en tekstlinje er den lengden som er definert som ramme for tekstlinjene i en spalte eller en kolumne.

Marger

Marg er avstanden mellom sidekanten og skriften, eller luften som omgir en typografisk oppstilling. Vi går her gjennom reglene som gjelder.

Linjejustering

Mens skytningen angir den loddrette avstanden mellom satslinjene, betegner linjejustering den vannrette avstanden mellom de enkelte ordene.

Linjeavstand

Linjeavstand, også kalt "skyting", er den loddrette (vertikale) avstanden mellom to grunnlinjer (satslinjer).

Bokstav og skriftsystemer

Et skriftsystem eller en skrift er et symbolsystem, oftest i form av grafiske tegn, som blir brukt til å representere språklige uttrykk.

Informasjonskløfter og digitale skiller

I de aller fleste samfunn vil informasjon være skjevt fordelt. Noen er velinformerte, andre har ikke kunnskapen som er nødvendig for å kunne utnytte de ressursene de har.

Taushetsspiralen (spiral av stillhet)

Teorien sier at massemedia har stor påvirkning på våre meninger ved at mediene lærer oss hva vi skal mene om en sak. Denne medieskapte meningen adopterer vi så, basert på prinsippet om sosiale bevis

Kultivasjonsteorien (Cultivation theory)

En kommunikasjonsteori som hevder at mediene bidrar til å konstruere vrangforestillinger omkring virkeligheten

Tekst- og budskapsanalyser (analysemodeller)

Ønsker du å analysere innholdet i et media eller foreta en budskapanalyse finnes det ulike analysemodeller å velge mellom. En grovsortering:

Implementeringsstrategi til kommunikasjonsplanen

Hvordan implementere kommunikasjonsplanen i organisasjonen og med organisasjonens øvrige planer, strategier og programmer?

Media-strategi (media plan)

Media-strategiens oppgave er å angi bedriftens/produktet/varemerkets medievalg på lang, mellomlang og kort sikt, og nedfelles normalt i en media plan som støtter opp under og som er koordinert med kommunikasjonplanens øvrige strategier.

Verdinettverk

Verdinettverk betegner en bedrift som skaper verdi ved å koble klienter og kunder som er, eller ønsker å være, avhengige av hverandre

Situasjonsanalyse (analyse av markedssystemet)

Ingen beslutninger blir bedre enn informasjonen den bygger på. Derfor trenger du en analysen av arbeidsbetingelsene før det er mulig å utvikle en plan.

Interessent , interessentanalyse og Interessentkart

Skal gi svar på: Hva gjør virksomheten, hvilke interessenter blir berørt av virksomheten, hvilken relasjoner finnes mellom dem og hvilken form for kommunikasjon krever dette?

Nettverk og relasjon

Selve ordet ”nettverk” er en metafor, hvor ordet ”nett” gir oss et bilde av de usynlige bånd som eksisterer mellom mennesker

Nettverkseffekter (nettverkseksternaliteter)

Nettverkseksternaliteter, også kalt nettverkseffekter, oppstår når hver ny bruker av noe skaper verdi for eksisterende brukere

Nettverkssamfunn

Et samfunn hvor den sosiale strukturen består av nettverk som er drevet av mikroelektroniskbaserte informasjons- og kommunikasjons teknologier

Samtale

En muntlig tekst som skapes fortløpende av to eller flere personer i samarbeid. Vi går her igjennom hva en samtale er m.m.

Divergent, konvergent og lateral tenkning

En gjennomgang av forskjellen mellom divergent, konvergent og lateral tenkning og hva vi bør vektlegge i kreative grupper og presentasjoner

Foredrag

Cicero, også kalt fordragskunstens far, har utarbeidet følgende arbeidsmodell for hvordan man skal gå frem når man skal holde et foredrag

Faktastoff og nyheter (budskaptyper)

Hva er forskjellen mellom faktastoff og nyheter, og hvilke former for faktastoff og nyheter finnes?

Eventyr

De eldste eventyrene er folke historiene som opprinnelig ble overlevert muntlig gjennom generasjoner fra en person til neste.

Myte

Hva er en myte og hvilken funksjon har myter i kommunikasjon, markedsføring og ledelse? Vi går her igjennom disse spørsmålene.

Personlig kommunikasjon

Kjennetegnes av en personlig dialog mellom en sender og mottaker, og mottakerne har muligheten til å gi en tilbakemelding, spørre osv.

Manus (Manuskript)

Råd og tips for hvordan du skal gå frem for å skrive et manus til din presentasjon for en kunde, møte eller større gruppe.

Debatt

Debatt er et ordskifte og meningsutveksling mellom flere personer som utveksler meninger og argumenter for eller mot en sak eller fenomen

Brødteksten

Det er brødteksten som må overbevise og selge produktet - ikke overskriften. I denne artikkelen ser vi litt nærmere på hvordan du skal skrive en slik brødtelst.

Overskriften er halve jobben!

Overskriften skal trekke til seg målgruppens oppmerksomhet og avgjør om mottakeren finner det verdt å brukt tid på å lese, høre eller se resten av budskapet.

Kommunikasjonsoppgaver

Hva er en kommunikasjonsoppgave og hvilke finnes? Hvordan avgjøre hvilke vi har og hvordan løse dem? Her går jeg igjennom disse spørsmålene.

Spørreteknikk

Definisjon: Kunsten å stille spørsmål slik at du får et svar, der konsekvensen overensstemmelse med målsetningen med spørsmålet.

Språk klassifisering

Det er generelt tre forskjellige måter å klassifisere språk på som vi går igjennom i denne artikkelen

Mediekonvergens

Mediekonvergens er en sammensmelting av ulike medium og medieelementer. Konvergens betyr at noe smelter sammen eller nærmer seg hverandre.

Medieutviklingen – fra trykte til digitale medier

Siden Guthenberg lanserte trykkekunsten i 1455 har mediebildet, eller rettere sagt mediesamfunnet vårt, endret seg dramatisk.

Medias plass i samfunnet

De fleste er enige i at måten samfunnet er organisert på, i stor grad påvirker hvordan mediene er organisert. Til tross dette faktum er det en klar tendens i medieforskningen å legge vekt på hvordan media påvirker hele samfunnet.

Perspektiv for medieforskning og mediestudier

Når man skal studere massemediene vil valg av perspektiv spille en avgjørende betydning, da valg av ståsted vil prege "virkeligheten" man ser.

Konsensusteori og konfliktteori

En kort gjennomgang av forskjellen mellom konsensus- og konflikt teori innenfor kommunikasjonsforskning.

Pluralistisk teori

Hva er forskjellen mellom et pluralistisk og marxistisk perspektiv (teori) når man skal studere medier?

Kommunikasjonskanal, mediekanal og medium

Med kommunikasjonskanal menes alle mediekanaler som kan benyttes til å løse virksomhetens kommunikasjonsoppgaver.

Medias påvirkningskraft (1950 – 1960-årene) : – “De maktesløse mediene”

En gjennomgang av hva som legges i begrepet "De maktesløse mediene" og tostegs hypotesen.

Medias påvirkningskraft (Fra 1970-årene) : – “De mektige mediene”

Teoriene om de "mektige" mediene er i hovedsak utviklet av humanister og samfunnsvitere.

Medias påvirkningskraft (1900 – 1940-årene) : – “De allmektige mediene”

En gjennomgang av hva som ligger i begrepet "de allmektige mediene" som dominerte tenkningen rundt medias påvirkningskraft frem til 1950 årene.

Dagsordenfunksjon (portvokter funksjon)

Pressen har en viktig rolle i å bestemme hvem som skal få slippe til med hva i den offentlige sfæren. Denne funksjonen blir ofte kalt dagsordenfunksjonen

Selskapsmotto, slagord, slogan og maskot

Virkemidler som selskapsmotto, slagord, slogan og maskot blir mer og mer brukt som et element i utarbeidelse av selskapsidentiteten.

Prinsippet om kontinuitet

Gestaltprinsipp fra persepsjonspsykologien som sier at når vi betrakter en linje eller annen form som har en bestemt retning, så oppstår det en illusjon om at linjen fortsetter i samme retning eller etter samme mønster som den starter.

Stilmanual

Stilmanualen, også kalt visuell manual, er en nøyaktig oppskrift eller et sett med retningslinjer for virksomhetens visuelle framtoning.

Ingress

En ingress er en kort, innledende tekst til en artikkel, et kapittel eller større avsnitt, særlig brukt i aviser, magasiner og tidsskrifter.

Massemedias påvirkningskraft

En gjennomgang av hvilken påvirkningskraft massemediene har på oss og hvordan dette synet har blitt endret opp gjennom årene.

Kreativ strategi

En angivelse av hvordan en enkelt aktivitet/kampanje skal legges opp med hensyn til innhold og utforming.

Presseetikk – pressens selvjustis

En kort gjennomgang av presseetikk og hvordan pressen selv prøver å opprettholde selvjustis.

Mediekanalenes presentasjonsegenskaper

Media-kanalens presentasjons egenskaper defineres som; evnen til å presentere reklamebudskapet for mottakeren.

Mediets reaksjonsegenskaper

Mediets evnen til å fremkalle en reaksjon hos mottakerne.

Digitale kanaler og virkemidler

Det siste teknologiske paradigmeskiftet som har påvirket mediemarkedet er overgangen fra bruk av analoge til digitale signaler.

Budskap og løfte

Budskapene i massemedia kan deles inn i to hovedgrupper; «faktastoff» og «fiksjon». Ved å kombinere fakta og fiksjon får vi «faksjon».

Stil og uttrykk i formgivning

Når vi arbeider med form og farge bør vi tenke igjennom hvilken stil eller uttrykk vi ønsker å oppnå. Vi går her igjennom prinsippene.

Enhet/helhet (komposisjon)

Enhet er det ved en komposisjon som gir oss en følelse eller opplevelse av at elementene hører sammen - at vi kan snakke om en komposisjon, en form, ett budskap.

Bevegelse (komposisjon)

Bevegelse er utvikling - det skjer noe. Bevegelse utfordrer oss og skaper liv, spenning og forventninger.

Mønsterkomposisjon

Vi lager mønster fordi vi har behov for å lage skjønnhet og harmoni ved hjelp av orden.

Kommunikasjonsklima

Et godt kommunikasjonsklima er nødvendig for å oppnå en god internkommunikasjon, med en god informasjons- og kunnskapsdeling.

Kommunikasjonvirkemiddel

Kommunikasjonstiltakene en virksomhet setter i verk for å løse sine kommunikasjonsoppgaver

Sosiale nettverk

Et samlingspunkt på Internett, for en gruppe mennesker med felles interesser eller verdier.

Call to action (CTA) skaper konverteringer og avgjør lønnsomheten

Call to action vil si at vi ber leseren foreta seg en eller annen handling, f.eks. be dem klikke like, dele innlegget med sine venner e.l.

Visuell profil

En visuell profil handler om helhetstenkning. Den skal binde sammen all kommunikasjon, eksternt og internt, til en helhetlig profil.

Markedskommunikasjon

En definisjon av begrepet og en gjennomgang av nøkkelkomponentene i definisjonen.

Modeller for å skrive en selgende tekst

Overskriften skal vekke interessen, men det er brødteksten som må overbevise leseren. Brødteksten formål er å fortelle grunnen til at de skal kjøpe produktet eller tjenesten.

Utviklingen i medievanene

Bølgeteorien til Schumpeter sier at medieutviklingen drives av den teknologiske utviklingen i samfunnet, og det er enkelt å se at mediene har gått igjennom tre teknologiske paradigmeskifter de siste 100-årene.

AIDA – og AIDAS – modellen

AIDAS - modelle er verdens eldste kommunikasjonsmodell og viser hvilke kommunikasjonseffekter som må overvinnes i all kommunikasjon for å nå et definert kommunikasjonsmål.

Electronic Word of Mouth (eWOM)

Positive og negative omtaler gjort av andre om en virksomhet eller produkt/tjeneste i et elektronisk medium som gjør det muli for andre å lese denne omtalen

Kjennetegn ved dagens markeds- og konkurransesituasjon

Noen fremtredende kjennetegn ved dagens markeds- og konkurransesituasjon er:

Påvirkning og manipulasjon

Med manipulasjon menes påvirkning ved å så splid, brukes også som betegnelse på behandling av ryggen med grep og rykk

Rytme (komposisjon)

Rytme har å gjøre med forholdet mellom og rekkefølgen av elementene som gjentar seg i rom eller tid, der elementenes størrelse, form, styrke, farge og avstandene mellom dem er med og teller.

Harmoni og dynamikk (komposisjon)

Harmoni og dynamikk er to begreper som danner et par: Det ene står for ro. Det andre står for spenning, kraft og motsetning.

Leselighet og leseprosessen

Leseprosessen består av fiksering, sakkadiske bevegelser, tibakevisninger og regresjoner. Lesingen blir imidlertid påvirket av mange faktorer

Markedskart (målgruppekart)

Markedskartet, også kalt  målgruppekart, er et strategisk planleggingsverktøy for kommunikasjonsplanlegging, og kan benyttes på mange måter i en situasjonsanalyse for å kartlegge en markedsituasjon.

Hvorfor ha en visuell profil?

Virksomhetens visuelle profil skaper førsteinntrykket dine kunder får av virksomheten. For å få kontroll på dette førsteinntrykket trenger du å definere en visuell profil.

Utviklingen av visuell profil

Den visuelle profilen skal gi selskapet en identitet og personlighet, samtidig som den skiller virksomheten fra konkurrentene.

Påvirkning

Påvirkning kan defineres som øve innflytelse på noe eller noen. Jeg ser her nærmere på hva dette egentlig betyr.

Uniform og kleskode

Klær skaper folk og viser hvem du er, hva du står for og om du er en man kan stole på. Men klær kan også skape avstand mellom partene.

Allegori, besjeling, eufemisme og dysfemisme

Noen andre vanlige språklige virkemidler som er mye brukt er allegori, besjeling, eufemisme og dysfemisme

Rim

Rim er et virkemiddel som blir mye brukt i dikt og sanger, men det kan også brukes i mange andre teksttyper.

Kontrast

Substantivet kontrast betyr motsetning eller motstykke. Kontraster eller motsetninger forsterker hverandre og skaper spenning.

Ironi og sarkasme

Ironi og sarkasme er to mye brukte språklige virkemidler innen retorikken. Ironi vil si at vi uttrykker det motsatte av hva vi mener.