Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 6 av 37 artikler om Historisk utvikling på ledelse

Ved begynnelsen av 1900-tallet hadde de fleste ledelsesteorier et hovedfokus på individ- eller gruppenivå, og analysene var rettet mot organisasjonens indre forhold. Vitenskapelig ledelse anser ledere som spesialister som kan kontrollere og overvåke organisasjoner. Disse teoriene er sammenfattende med X-ledelse i X/Y-teorien og Transaksjonsledelse som bygger på prinsippene fra den klassiske læren. 

Fayol, Taylor, Weber, Mayo og Drucker ser imidlertid alle på varianter av industriledelse. Disse teoriene omtales i dag som “Den klassiske læren” innen organisasjon og ledelse.

Henry Fayol1916 – Administrasjons teorien

Henry Fayol (1841-1925) betraktes som «den klassiske organisasjons filosofiens» far, og læren hans ar fått navnet ”administrasjons teorien”.

Medlidenhet med en såret hest som ikke kunne behandles, fordi sjefen ikke var til stede, førte Henry Fayol (1841-1925) til ideen om at “den ansvarlige må enten alltid være til stede eller være representert“. Han skriver den første fullstendige teorien om management i boken “General Principles of Management” (1916) hvor han tar for seg områdene planlegging, koordinering, kommunikasjon og kontroll.

Fayol sin lære tar utgangspunkt i den enkelte arbeider og vedkommendes arbeidsoppgaver. Målet med arbeidet hans var å prøve å forehåndsbestemte og programmere organisasjonens – og organisasjons enhetenes adferd og preferanser.

Frederick-Winslow-Taylor1915 – Scientic Managment (rasjonaliseringsbevegelesen)

Fredrik Winslow Taylor (1856 – 1915) utviklet omtrent samtidig med Fayol en annen organisasjonsteori som har fått navnet rasjonaliseringsbevegelesen eller Scientic Managment. Disse teoriene samlet han i sitt hovedverket “The Principles of Scientific Management” (1915).

Mens Fayol tok for seg administrasjonens makrofilosofi, tok Tayol for seg mikroproblemene ved arbeidsledelse. M.a.o. arbeidet på verkstedsgulvet. Dette skyldtes delvis at man i USA, til forskjell fra Frankrike og Fayol, hadde begynt å få riktig store bedrifter med behov for “midlle management“.

Hans systematiske kartleggingsmetoder går ut på at menneske-maskin-operasjoner skal studeres så presist som mulig gjennom:

  • tids- og metodestudier (“Time-and-motion studies”) for å kvantifisere produksjon og fastslå hvor mye tid en person bruker på en oppgave eller deler av den. Effektiviteten skal gjøres forutsigbar.
  • standardiserte verktøy (“Standardized tools”) slik at hver arbeider får en spesifisert deloppgave
  • individuelle økonomiske drivkrefter (“Individual financial incentives”) koblet til utførte oppgaver.
  • detaljert overvåking (“Close Supervision”) av hver enkelt arbeider.

Max-Weber-18941922 – Byråkratiteorien

Den tredje ledelsesteorien som utgjør det vi i dag kaller den klassiske læren er byråkratiteorien til Max Weber (1864 – 1920). Her ble mennesket sett på som et tannhjul i en stor maskin. Ved hjelp av formelle regler, kommunikasjonskanaler og -rapporter, og klart avgrenset ansvars og myndighetsområde mente han å kunne oppnå maksimal effektivitet i organisasjonen.

Ideene til Fayol og Weber “utkonkurrerer” Taylors Scientific Management fra 1920-årene hvor individdyrkelsen starter.

I min neste artikkel går jeg kort en grundigere innføring i grunnprinsippene til den klassiske læren og teoriene til de mest fremtredende bidragsyterne.

 

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Historisk utvikling på ledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Great Man teorienAdministrasjonteorien til Fayol (den klassiske læren) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Ledelseteorienes historiske utvikling
  • Ledelseteorier før 1900: Teorier for generaler og religiøse ledere
  • Buddhismen (Fakta, religion og atferd)
  • Sun Tzu sin ledelsesteori
  • Great Man teorien
  • Ledelseteorier før 1930: Den klassiske læren
  • Administrasjonteorien til Fayol (den klassiske læren)
  • Scientic Managment (rasjonaliseringsbevegelesen)
  • Byråkratiteorien til Max Weber
  • Ledelseteorier på 1930 – tallet: Human relation bevegelsen
  • Human Relation Bevegelsen
  • Ledelseteorier på 1950-1960-tallet
  • Organisasjonen som et åpent sosio-teknisk system
  • Målstyring (MBO = Managment By Objectives)
  • Ledelseteorier på 1970-tallet
  • Mintzberg`s 10 strategi skoler
  • Profesjonell ledelse (Aker-modellen til George Kenning)
  • Just in time – som forretningsmodell og produksjonsstrategi
  • Den politiske rammen
  • Ledelseteorier på 1980 – tallet
  • Situasjonsbestemt ledelse
  • Aksjonsvitenskap (“Action Science”) og organisasjonslæring
  • Den symbolske rammen
  • Ledelseteorier på 1990 – tallet: Helhetlig syn på ledelse
  • Transaksjonsledelse
  • Transformasjonsledelse
  • Total kvalitetsledelse (TQM)
  • Six Sigma og kvalitethjulet (PDCA)
  • Lean – en prosessfilosofi
  • ISO standarden
  • EFQM modellen ( European Foundation of Quality Management )
  • Business Prosess Reengineering
  • Balansert målstyring
  • Bolman & Deal`s fire fortolkningsrammer
  • Ledelseteorier etter år 2000: Nettverk og verdibasert ledelse
  • Systemanalytisk Verdiledelse
  • Hva kan vi lære av ledelsesteoriene?