Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 1 av 7 artikler om Verdsettelse av selskap

I denne artikkelserien går jeg igjennom hvordan du skal gå frem for å verdsette en aksje og selskap, og hvilke verdsettelse teknikker som finnes.

Aksjeverdsettelse 

Selv om det finnes mange måter å beregne prisen på en aksje og et selskap, vil prisen alltid være;

– den kursen en kjøper er villig til å betale for å kjøpe aksjen (selskapet).

Det hjelper lite å sitte med analyser som tilsier at aksjen er verdt det tidobbelte så lenge det ikke er noen som er villig til å betale denne prisen. Aksjekursen er alltid hvor tilbuds- og etterspørselskurven for aksjen krysser hverandre. Glem aldri dette!!!

En investor vil vurdere selskapets pris ut i fra hvor stort markedspotensial og inntjeningsevne selskapet har i deres øyne, sett i forhold til hvilke sjanser selskapet har med å lykkes med sine planer.

Jo større markedspotensial og jo større sjansene er for at selskapet skal lykkes, jo høyere pris vil en investor være villig til å akseptere. Motsatt vil de snakke ned prisen eller trekke seg hvis markedspotensialet er begrenset eller hvis selskapets konkurransesituasjon gjør at de har små sjanser for å lykkes med sin forretningsstrategi.

Investorens opplevelse av risikoen for å tape penger og deres vurderes av aksjens oppside (markedspotensiale og inntjeningsevne) vil dermed være de to viktigste driverne for kursen for enkeltaksjer.

Synergieffekter

Skal verdsettelsen brukes i forbindelse med oppkjøp eller fusjon av to selskaper, vil prisen ikke bare bli påvirket av potensial og dyktighet, men også av hvilke synergieffekter oppkjøpet eller det sammenslåtte selskapet oppnår. Dette krever at man beregner:

  • Inntekts synergier
  • Kostnadssynergier 

Siden to selskaper ikke vil oppnå de samme synergieffektene ved å kjøpe eller slå seg sammen med et annet, vil ulike selskaper alltid prise et selskap forskjellig.

Prisen vil i et større bilde imidlertid alltid være en funksjon av etterspørselen (hvor mange investorer og hvor mye penger tiltrekker selskapet seg) og tilbudet (antall (lignende) investeringmuligheter for investorene).

Beregning av selskaps verdi

Prinsipielt kan vi sette opp følgende enkle regnestykker for å beregne verdien av et selskap, avhengig av om verdsettelsen skal brukes i forbindelse med nedleggelse, fortsatt drift («going business«) eller salg/fusjon av et selskap:

Avvikling av selskapet:

    Beregnet substans verdi
– Avviklingskostnader
= Selskapets avviklingsverdi

Fortsatt drift:

   Beregnet stand-alone verdi for selskapet
– Opplevd risiko for å ta feil i beregningen av stand-alone verdien
– Eventuell likviditetsrabatt
= Selskapets verdi (markedspris)

Salg eller fusjon:  

   Beregnet stand-alone verdi for selskapet
+ Synergieffekt verdi
–  Opplevd risko for å ta feil i beregningen av verdigrunnlaget
= Selskapets verdi (salgspris)

I aksjemarkedet er det imidlertid ikke like lett å sette en korrekt verdi på en aksje eller på korrekt kursutvikling, da det er så mange mikro- og makroforhold som påvirker aksjekursen. Samtidig som det finnes mange ulike måter å prøve å beregne verdien på en aksje på.

Kursen vil f.eks bli påvirket i stor grad av hvilke exit-muligheter som finnes. Er det enkelt å selge aksjen for å realisere en avkastning, vil dette redusere aksjen risiko og drive kursen nedover. Hvor raskt og enkelt aksjen kan realiseres til en riktig pris omtales ofte som investeringens likviditet.

For aksjer som vanskelig lar seg omsette og hvor exit-mulighetene er begrensede vil investorene kreve en ikke ubetydelig likviditetsrabatt som påvirker kursen.

Ettersom det alltid vil være usikkerhet knyttet til selskapets fremtidige inntjening vil graden av usikkerhet gjøre seg utslag i hvilken risikopremie en investor vil kreve, noe som igjen gjør seg utslag i aksjekursen.

Verdsettelse teknikker

Verdsettelse teknikker som benyttes for å beregne korrekt aksjekurs og spå kursutviklingen kan grovsorteres i følgende fire verdsettelse teknikker.

Teknisk analyse

Teknisk analyse dreier seg om å bruke tidligere kursbevegelser til å spå fremtiden, altså se på om historien gjentar seg. Vi ønsker altså her å finne statistiske anomalier. Tradere som bruker teknisk analyse mener at aksjekursen i større grad bestemmes av psykologi enn av de mer fundamentale årsaker.

Fundamental analyse

Fundamental analyse er det stikk motsatte der vi forholder oss til fremtiden, og baserer oss på estimater som vekst, utbytte, selskapets ledelse, kontantstrømmer, renter etc. Innenfor akademisk finans hører vi stort sett bare om fundamental analyse, og hypotesen om effisiente markeder er rådende.

For å prøve å estimere verdien på selskapets egenkapital benytter de fundamentale analysene en balanse- eller inntjeningbasert metode for å komme frem til et verdiestimat som gir oss en indikasjon på om aksjen er under- eller overpriset, slik at vi ut i fra dette kan velge en handling strategi for aksjen.

  • Balansebaserte metoder – en fellesbetegnelse på en gruppe verdivurdering metoder hvor man tar man utgangspunkt i selskapets balanse og ser på hva selskapets eiendeler er verdt i et annenhåndsmarked. 
  • Inntjeningsbaserte metoder – en fellesbetegnelse en gruppe verdivurdering metoder, hvor verdien på selskapet settes etter en vurdering av hvilken risikojustert avkastning selskapet kan gi i fremtiden.

Komparativ analyse

Komparativ analyse er analyser hvor vi sammenligner to eller flere lignende selskaper ved bruk av multipler for å vurdere verdien.

Sentimentalanalyse

Sentimentalanalyse er analyser hvor vi studerer den psykologiske tilstanden i markedet i form av meningsmålinger og lignende metoder (atferdsfinans tilnærming). Disse metodene er de minst brukte og de som er dårligst egnet til å beregne korrekt kurs og kursutvikling. 

Valg av teknikk vil være avhengig av flere ting. For eksempel bransjeforhold, samt hvor i livssyklusen virksomheten befinner seg.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Verdsettelse av selskap

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Verdsettelse av synergieffekter >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Aksjeverdsettelse og verdsettelse av selskaper
  • Verdsettelse av synergieffekter
  • Balansebaserte metoder for verdsettelse
  • Verdibasert investering
  • Inntjeningsbaserte metoder for verdsettelse
  • Hvilken metode bør velges for aksjeverdsettelsen?
  • Regnskapet som informasjonskilde