Prøv Norges rimeligste domene & webhotell tilbyder

Registrer et. no domene = kr. 99/år
Webhotell (nettsider + e-post) = kr. 99/år

Kognitiv læring, også kalt innsiktlæring, skiller seg fra atferdlæring på mange måter. Spesielt gjelder dette måten vi lærer og husker det vi lærer. I denne artikkelen gir jeg en kort gjennomgang av de viktigste læringsprinsippene, reglene og rådene for best mulig kognitiv læring.

Barn vs voksne

Siden voksne har mer erfaring, større basiskunnskap og som regel er mer motiverte enn barn, lærer de også raskere.

Med basiskunnskap menes; «Din akkumulerte kunnskap og læring siden du ble født«, mens begrepet motivasjon refererer til: «De forholdene som gjør at vi velger å utføre en eller annen form for atferd eller handling«.

Voksne er imidlertid ikke så flinke til å huske detaljer over tid som barn.

Voksne trenger derfor å få repetert kunnskapen oftere enn barn. Dette kommer f.eks. tydlig frem hvis du ber en 10 åring og en på 50 år lære et helt nytt språk.

Etter 1 år kan 10 åringen snakke det mest grunnleggende, mens han på 50 fortsatt bare snakker som en liten baby. 50 åringen fanger opp de nye ordene raskere enn 10 åringen, men han klarer ikke å huske dem over tid. 3 dager senere har han glemt ordet, mens 10 åringen fortsatt husker det. Her ligger den store forskjellen.

Annonse:

Kunnskapfag vs. ferdighetsfag

Hvordan man lærer, og hvor fort man lærer er avhengig av hva du skal lære. Vi skiller her mellom:

  • Kunnskapsfag – fagkunnskap og skolelærdom
  • Ferdighetsfag – fag som krever talent og øvelse før mestring, f.eks. maskinskrivning, sport, kunst og musikk.

Skal du lære et kunnskapsfag som f. eks grunnleggende kunnskap om personlig salg vil du oppleve at læringen går raskt i begynnelsen, men at den vil begynne å avta etterhvert som kunnskapsnivået om emnet øker.

Ved gammeldags pugging av ord og uttrykk eller andre ting du skal lære utenat, vil derimot situasjonen være den motsatte. Innlæringen vil gå sakte i begynnelsen, men etter en stund vil innlæringshastigheten øke betraktelig. Dette er et typisk læremønster for ferdighetsfag  som f. eks. maskinskrivning.

Hvordan innlæringen av henholdsvis ferdighetsfag og kunnskapsfag vil forløpe seg er vist i grafen til under.

Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag

Konklusjon: 

Du lærer kunnskapsfag raskere enn ferdighetsfag i begynnelsen, men etter hvert som basiskunnskapen og erfaringen øker, blir resultatet motsatt. Det er derfor treneren til alle idrettsutøvere sier: «Øvelse gjør mester»

David Becham har f.eks. ved flere anledninger sagt at han som liten gutt sto i timesvis og sparket fotballen mot en vegg. Han gav aldri opp og ble deretter som kjent «super stjerne» i både Manchester United og Real Madrid for sin venstre fot. Ingen kunne «skru ballen som Becham«. Dette var ikke et medfødt talent, men et resultat av repitisjon – repitisjon og atter repitisjon over lang tid. Dette er måten man lærer ferdighetsfag.

Annonse:

Læreplatåer

Etter at du har studert en stund, vil du ofte merke at innlæringshastigheten avtar. Det kan til og med gå så langt at du føler at du ikke greier å tilegne deg mer av lærestoffet. Du har da kommet til et såkalt læreplatå. Når du føler at du har kommet til et slikt læreplatå, vil det være fornuftig å slappe av eller gjøre noe annet. Når stoffet har fått fordøyd en stund er du klar igjen.

Gi ikke opp når du føler at du har ikke kommer noe lengre. Det er naturlig, og må oppleves og overvinnes for at du skal kunne lære mer.

Læreplatåer

Læringen vil gå i rykk og napp, noe som er illustrert i grafen over.

Ta deg en liten pause, brett opp armene og ta igjen fatt på «læringen«. Etter litt innsats vil du igjen komme i en «vekst» fase. Forskning viser nemlig at vi mennesker lærer bedre gjennom flere korte økter over lengre tid, fremfor intensiv pugging over kortere perioder, slik som mange av oss vil kjenne igjen fra skippertaksmetoden.

Skippertaket er selvfølgelig bedre enn ikke å lese noe som helst, men forskerne er krystallklare i sin konklusjon: Hvis det samme antallet studietimer blir fordelt ut over lengre tid, er det ekstremt mye mer effektivt. Distribuert læring handler altså mer om når man bør studere, fremfor hvordan man bør studere. Nøkkelen ligger med andre ord i å studere til rett tid.

Pauser

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg
Annonse: