Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

    Denne artikkelen er del 31 av 43 artikler om Læring

    Denne artikkelen er del 11 av 23 artikler om Studieteknikk

Hjernen forholder seg til bilder og ikke ord.

Når du leser en tekst, vil hjernen automatisk gjøre om ordene til indre bilder som organiseres og systematiseres etter bestemte regler, før bildet lagres på riktig sted i hjernen. Hjernen lagrer med andre ord ikke ord og setninger, men indre bilder etter bestemte regler. Dette kan du utnytt i din læring, og er grunnen til at vi ofte sier at “ett bilde kan si mer enn 1000 ord”.


Hva er brain mapping (tankekart)?

Brain mapping” eller “tankekart” som det heter på norsk, er en av de mest effektive teknikkene du kan benytte for å huske viktig informasjon. 

Teknikken er effektiv fordi den bygger på hjernes egen logikk ved at teknikken bokstavelig talt går ut på å lage ett kart over ideene og kunnskapen din.

Det er lett å forstå tankekart hvis du sammenligner det med et tre. Stammen er temaet du ønsker å lære, mens hovedgrenene fra stammen representerer de viktigste tankene dine, de neste grenene som går ut fra disse hovedgrenene representerer dine sekundære tanker innenfor dette området og så videre. Ideer eller kunnskaper med spesiell interesse kan vises med bilder eller figurer.

Tankekartets fem grunnegenskaper

Ett tankekart har 5 viktige egenskaper som alltid må overholdes når tankekartet lages. Disse 5 grunnprinsipper

  • Temaet eller hovedideen utgjør sentrum (stammen) i bilde.
  • De viktigste tankene utstråler fra det sentrale bildet som «grener».
  • Grenene inneholder et sentralt bilde eller nøkkelord som tegnes eller skrives på forbindelseslinjen.
  • Mindre viktige emner skrives som kvister på den aktuelle grenen.
  • Grenene danner en struktur med knutepunkter.

Tony Buzan som er tankekartets “far” mener at et godt tankekart skal vise hvor viktig hvert enkelt punkt er, og hvordan hvert punkt er knyttet til de andre punktene.

Fordeler ved tankekart

Bjørn Ringom som har lang erfaring med å sette opp ulike tankekart har satt opp følgende liste med fordeler ved å bruke tankekart ved læring:

  • Du noterer mer kreativt slik at du øker motivasjonen.
  • Du lærer å huske bedre uten å bruke memo-teknikker 
  • Du får langt bedre oversikt, notatene blir bedre organisert og enklere å bruke.
  • Du sparer tid på mange typer arbeidsoppgaver.
  • Du øker forståelsen når du noterer fra kurs, foredrag og fagbøker.
  • Du stimulerer flere områder i hjernen som gjør at du tenker mer kreativt og logisk.
  • Du bedrer din effektivitet.

Hvordan lage et tankekart?

På nettsidene til NDLA.no finnes følgende veiledning for hvordan du skal gå frem for å lage et tankekart:

  • Legg arket på siden (liggende).
  • Tegn et bilde eller skriv et nøkkelord (temaet) på midten av arket.
  • Tegn tykke, krokete greiner ut fra bildet eller nøkkelordet. Bruk forskjellige farger på greinene.
  • Skriv ett ord på hver grein.
  • Tegn tynnere greiner ut fra enden på de tykke i samme farge som de tykke.
  • Skriv nye ord på de tynne greinene. Dette er nivået under.
  • Fortsett med flere nivåer på stadig tynnere greiner. Bruk samme farge.
  • Erstatt ord med tegninger hvis det er mulig. Eller bruk både ord og tegninger.
  • Skriv ned alle tanker og ideer som kommer fram, selv om du synes de ikke passer inn.
  • Tegn piler mellom greiner som du mener henger sammen på en eller annen måte.

Teknikken kan forklares slik:

La oss si at du studerer litteratur og skal snart opp til eksamen. Du ønsker nå å lage et tankekart over de viktigste forholdene du trenger å huske i forbindelse med din litteratur eksamen. Du kan da lage et tankekart som følger.

Start med å tegne en tykk stamme på et stort hvit ark. Still deg deretter følgende spørsmål: “Hvilke hovedgrener kan så litteratur som emne deles opp i?

Jo, litteratur kan f.eks. deles opp i skjønnlitteratur og sakprosa. Tegn nå to tykke grener fra denne stammen og gi disse grenene navnene “skjønnlitteratur” og “sakprosa“.

Still deg selv deretter følgende spørsmål: “Hvilke former for skjønnlitteratur finnes?

Jo, skjønnlitteratur kan deles opp i “eptikk”, “dramatikk” og “lyrikk“. Tegn nå tre nye grener ut i fra grenen “skjønnlitteratur“. Disse tre nye grenene gir du navnene “eptikk“, “dramatikk” og “lyrikk“.

Deretter går du videre og spør deg selv: “Hvilke former for eptikk finnes?

Jo, eptikk kan deles opp i f.eks. “Noveller”, “Roman”, “Saga” og “eventyr”. Tegn nå 4 nye grener ut i fra grenen “eptikk”. Disse 4 nye grenene gir du navnene “novelle”, “roman”, “saga”og “eventyr”.

Når dette er gjort kan du så gå videre og stille deg selv nye spørsmål. F.eks. “Hvilke former for noveller finnes. Tegn så nye grener ut i fra grenen “noveller” med denne informasjonen. Slik fortsetter du til du har laget et tre med stadig nye grener som er knyttet til en underliggende gren. På denne måten får du et logisk kart som i stikkeordsform gir deg all essensiell informasjon.

Ved så å følge treets grener kommer du stadig dypere ned i materien, helt til du finner den informasjonen du er på utkikk etter. Etter at du har gjort dette, vil du ende opp med et tankekart som er vist under.

Tankekart | Brain mapping

Tankekartet er genialt fordi den viser hvilken sammenheng som finnes mellom de ulike begrepene på en systematisk og logisk måte.

Siden hjernen tenker i bilder og ikke med ord, gjelder det så bare å studere dette tankekartet til det sitter 100%. Få andre til å stille deg spørsmål. F.eks. hvilke former for “eptikk” finnes? Hvis du husker tankekartet, er det bare så å se for deg dette indre bilde av treet du har laget. Du vil da fort huske at “eptikk” har 4 grener, nemelig “novelle”, “roman”, “saga” og “eventyr”. Du har da svaret på hvilke former for eptikk som finnes.

Hvordan få størst mulig utbytte av tankekartene?

Det finnes mange ulike måter du kan bruke et tankekart på, men jeg anbefaler deg allikevel å bruke følgende strategi for å få størst mulig utbytte av tankekartene i forbindelse med gjennomgangen av pensum frem mot eksamen. En fremgangsmåte jeg selv har brukt mange ganger med stor suksess.

Før du starter på et emne, bok eller kapittel
Før du starter på ett nytt fag, emne, bok eller kapittel bør du starte med å lage et foreløpig tankekart som viser det du allerede kan om emnet (det du skal lære). Dette for å få et bilde av hva du allerede vet og for at du skal kunne sette ny kunnskap i relasjon til det du allerede vet om emnet.

Etter hvert kapittel
Lag så ett nytt tankekart etter hvert kapittel i pensumet du skal gå igjennom. Dette tankekartet skal trekke sammen det du nettopp leste og gjøre det enklere å huske dette stoffet senere. Putt så dette tankekartet på ett trygt sted sammen med tankekartene fra de andre kapitlene.

Oppdater ditt opprinnelige tankekart
Når du har gjort dette tar du frem ditt opprinnelige tankekart om dette emnet for å se hvor i dette tankekartet kapittelet du nettopp har lest hører hjemme. Når du har funnet ut av dette oppdaterer du så dette tankekartet med denne informasjonen, før du så gjemmer dette tankekartet frem til neste kapittel er gjennomgått.

Ved å følge denne fremgangsmåten etter hvert kapittel får du repetert det du allerede vet ved at du må studere tankekartet på nytt og må tenke grundig igjennom hvor det du nettopp lærte hører hjemme i forhold til det du allerede vet om emnet. Dette skaper dobbelkrets læring og er langt mer effektiv for å skape forståelse og innsikt enn enkelkrets læring som går ut på å sluke informasjonen rått uten å reflektere over den.

Etter hver bak eller fagområde
Når du så er ferdig med boken eller fagområdet, tar du igjen tankekartet og studerer det til du selv føler at du husker alle hovedgrenene og del-grenene til hovedgrenene. Når du føler at du husker alt, spør du så noen om å stille deg konkrete spørsmål om disse sammenhengene for å få bekreftet at du faktisk har forstått og husker innholdet. Få gjerne en medstudent til å hjelpe deg med dette, da de selv har gått igjennom det samme fagområdet og bør derfor være i stand til å stille deg de kritiske og viktige spørsmålene fra det du nettopp har lært.

Før eksamen
Har du fulgt fremgangsmåten over slavisk gjennom hele semesteret vil du sitte igjen med kjerneinnholdet i pensumet i form av noen få tankekart som du selv har laget. Ved å ta frem disse tankekartene får du dermed raskt overblikk over hva du må kunne til eksamen. Ved så å gå igjennom tankekartene til hvert enkelt kapittel får du til slutt også en grundig repetisjon av innholdet i hvert enkelt kapittel i pensum. 

En slik fremgangsmåte gjør selv det største pensumet om til en håndgripelig mengde kunnskap som det er lett å repetere siden det er du selv som har satt denne informasjonen i relasjon til hverandre. 

Virkningen av tankekart

Tankekart fører i de fleste tilfeller til en mer effektiv organisering av informasjon, og dette kan i sin tur føre til bedre læring. Ikke minst vil repetisjon av fagstoff være lettere når en har et tankekart som utgangspunkt.

Forutsetningen for å få gode resultat ved bruk av tankekart er imidlertid at en ikke rent mekanisk setter opp kartet og forbindelsene mellom de ulike delene. Det er av stor betydning at en faktisk tenker gjennom og reflekterer over stoffet.

Mange legger vekt på at tankekart fremmer kreativiteten. En kan la tankene flyte friere, og på en annen måte, enn når du lager sammenhengende skriftlige notater. Du får lettere assosiasjoner som du kan følge og lagre for senere bruk.

Tankekartet i seg selv består av fragmenter, i motsetning til en sammenhengende og linær tekst. Men det fører til at du klarere ser sammenhenger og kan binde stoffet bedre sammen.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Læring

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Overlæring og repetisjonAktiv læring (lesing) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Læring
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
  • Læringsprosessen
  • Lærenivåer
  • Læringsarena
  • Språk
  • Læringsteorier
  • Behaviorisme
  • Kognitivisme (kognitiv læringsteori)
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Habituering (tilvenning og sensitivering)
  • Heuristikker og Biaser
  • Klassisk betinging
  • Instrumentell betinging (operant betinging)
  • Innsiktlæring (kognitiv læring)
  • Sosial læringsteori
  • Mestringstro
  • Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)
  • Erfaringslæring (“Learning by Doing”)
  • Vaner
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Kognitiv læring : Barn vs. voksne – hvem lærer raskest?
  • Kognitiv læring : Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Glemsel
  • Overlæring og repetisjon
  • Brain mapping – tankekart
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Musikk og lydbånd i læring
  • Kosthold og læring
  • Pedagogiske læringsprinsipper
  • Kunnskap
  • Persuasion Knowledge Model
  • ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)
  • Fra individuell til organisatorisk læring
  • Menneskelig modning
  • Du leser nå artikkelserien: Studieteknikk

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << NotatteknikkKognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Håndbok i Studieteknikk
  • Den speilvendte Janteloven
  • Kognitiv læring : Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Planlegg studiene og læringen
  • Skaff deg oversikt over pensum
  • Lærenivåer
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Brain mapping – tankekart
  • Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Glemsel
  • Overlæring og repetisjon
  • Forelesninger
  • Kollokviegrupper og gruppearbeid
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Musikk og lydbånd i læring
  • Kosthold og læring
  • Studieteknikk: – Task Force eksamen