Norges rimeligste tilbyder!
.no domene = kr. 99/år
Webhotell/e-post = kr. 99/år

    Denne artikkelen er del 7 av 16 artikler om Konfliktløsning

Hvor kommer begrepet mekling fra?

agenturer.no

Begrepet mekling stammer fra det norrøne ”å maka” som betyr “å forene/forlike“. På engelsk er begrepet ” mediation” hentet fra latin og betyr ”å stå i midten”. Legger vi sammen de to ser vi at det handler både om en posisjon og prosessen frem mot konfliktløsning (Hareide 2006:322).

Mekling er en av de eldste og mest vanlige metodene for å løse konflikter. Mekling foregår i konflikter på alle plan, og man kan være både bevisst og ubevisst måten man mekler på. Sigmund Freud snakker om mekling i eget sinn, mens Martti Ahtisaari fikk Nobels fredspris for sin fredsmekling mellom nasjoner.

Hva er mekling?

Det er mange forskjellige definisjoner på konfliktmekling. Mekling finnes også i mange
former. Variasjoner i metode kan spores helt tilbake til forskjeller i livssyn (Vindeløv
2013:245 og s.41-46), menneskesyn og synet på sannhet (Hareide 2006:274).

Siden vi her tar for oss konfliktløsning på arbeidsplassen og næringslivet har vi valgt følgende definisjon av mekling:

“Konfliktmekling er en frivillig konfliktløsningmetode hvor upartisk(e)
tredjeperson(er) hjelper personene som er i konflikt til selv å finne en løsning gjennom en strukturert prosess, uten autoritet til å fastsette løsningen”.

Ingen konflikt er lik, og på samme måte vil ingen meklingssituasjoner være identiske.
Meklerens og partenes personlighet, type konflikt og konfliktens eskalering er med på å gjøre hver meklingssituasjon forskjellig. En forutsetning for at mekling kan anvendes er at partene samtykker og har et ønske om at mekling skal praktiseres for å løse konflikten mellom dem. Dette er en frivillig prosess, noe som betyr at partene når som helst kan forlate meklingsprosessen uten å være bundet til noe. Unntaket er når en eventuell avtale blir signert.

Meklingsprosessen hviler på en rekke verdier som likhet, respekt, nærvær og autonomi. Det er en anerkjent og stadig mer utbredt metode som har mange positive muligheter, og forskning viser at mekling gir store muligheter for at motstridende parter kommer konstruktivt ut av en konfliktsituasjon.

Meglerrollen

Meklingsfilosofien handler om å finne løsninger som tar utgangspunkt i partenes interesser og behov, ikke ut fra hvem som har rett eller galt. Målet er å opprettholde eller gjenopprette en god dialog mellom partene, slik at de kan bearbeide og forholde seg til konflikten på en rasjonell og konstruktiv måte.

Mekleren skal tilrettelegge for at partene selv definerer problemet, kommer i dialog og bestemmer resultatet. Dette innebærer blant annet å skape regler for samtaleform, velge temaer som det rettes søkelys mot og hjelpe partene til å opprettholde fokus. Mekling kan ses på som interessebasert konflikthåndtering, der partene er aktive og deltakende i både prosess og endelig avtale. Det er partene selv som skal komme fram til en løsning, og de må derfor bli enige om hvilke tiltak som skal iverksettes.

Mekling brukes hyppig i dagens konflikter, både innenfor konfliktrådene, rettsapparatet,
bedrifter, familievernkontorer, skoler og organisasjoner. Metoden er i vekst, og det er dermed et økende behov for meklere som kan hjelpe med å løse en konflikt mellom to stridende parter. Som følge av den økende etterspørselen etter meklere, kan det være interessant å reise spørsmålet om hvilke utøvere meklere bør være.

Meglerkjennetegn

En god megler kjennetegnes av at de er (Hareide 2006; Vindeløv 2013, Nordhelle 2006):

  • mekleren skal være nøytral/upartisk
  • mekleren skal strukturere og styre prosessen, ikke resultatet
  • mekleren skal få fram partenes behov, ønsker og mål
  • mekleren skal grunnfeste prosessen etisk

Meglerkrav

Megleren bør ha en personlighetsprofil som gjør det naturlig for vedkommende å innta en meklerrolle. Viktige evner for en megler er å ha en godt utviklet empati, være en god lytter og vedkommende bør være svært imøtekommende. I tillegg bør megleren være tilstede, aktiv, initiativrik og vise at man har tro på at konflikten kan løses. En realistisk optimisme og tro på at det er mulig, kan smitte over på partene.

Selv om meglerens personlige egenskaper er  relevant, er dette ikke avgjørende for utfallet av meklingsprosessen. Mekling er et fag som kan læres, og personlige egenskaper er ikke alene avgjørende for meglerprosessen.

Meglerens oppgave

Meglerens oppgave er å strukturer og lede prosessen slik at partenes ønsker og løsningsforslag er i fokus. Mekleren skal ikke:

  1. styre mot en bestemt løsning
  2. ikke skal komme med løsningsforslag
  3. evaluere partenes løsningsforslag

Hvor strengt disse prinsippene forstås og praktiseres varierer (Vindeløv 2013:27 og s.235, Hareide 2006:14 og s.265). Grunnleggende er forståelsen av at det er partene selv som eier konflikten og løsningen.

Meglerens oppgave er å gi råd om og evaluere partenes løsningsforslag
(Axelson og Thylefors 2013:239, Vindeløv 2013:298). Resultatet kan også sies å være
viktigere enn å forbedre relasjonen mellom partene og partenes eierforhold til
prosessen.

Mekleren – en ”buffer”

En megler kan ses på som en ”buffer”. Med dette menes en person som prøver å forsone parter som er uenige. Å stå i midten innebærer å være involvert, samtidig som man kan se konflikten fra flere perspektiver enn hva partene gjør.

Samtidig bør mekleren forsøke å få partene til å få innsikt i sine egne og hverandres perspektiver. Mekleren skal tilrettelegge for at partene selv definerer problemet, kommer i dialog og bestemmer resultatet. Dette innebærer å skape regler for samtaleform, velge temaer som det rettes søkelys mot og hjelpe partene til å opprettholde fokus. Mekleren har ansvaret for prosessen og saksgangen, men det er partene som har ansvaret for hvilket resultat konflikten får. Man har altså som mekler prosesskontroll, men ikke beslutningskontroll.

Taushetsplikt

All mekling skal være fortrolig, noe som betyr at en mekler har taushetsplikt. I meklingsprosessen gjelder prinsippet om fortrolighet ikke bare for mekleren, men også for de involverte partene. Dette vil fungere som en ”psykologisk kontrakt”, altså en avtale mellom partene om at all informasjon som tar sted i prosessen vil holdes innenfor ”meklingens lukkede rom”. Denne psykologiske kontrakten skal i prinsippet håndheves av både mekleren og partene.

Megleren bør være en rollemodell

Optimalt skal mekleren fungere som en rollemodell for partene i konflikten. Blant annet bør
vedkommende vise partene hvordan gode kommunikasjonsmønstre kan etableres. Mekleren bør også utstråle meklingsfaglig trygghet og myndighet. Dette er svært viktig for at partene skal kunne være trygg på at mekleren vet hva han eller hun gjør.

En mekler kan oppnå autoritet gjennom blant annet sin kompetanse, erfaring, utstråling av tillit og evne til å bringe partene sammen tross deres ulike interesser. Hvordan en mekler utøver sin posisjon, vil være en viktig faktor for om konflikten får optimalt utfall.

Hvordan forholder partene seg til konflikten?

Når vi skal innta en meglerrolle er det viktig å være klar over at det er flere måter partene kan forholde seg til uenigheter og konflikter på. Tre vanlige reaksjonsformer er:

  1. Unnvikelse
  2. Aggresjon
  3. Åpenhet

Likhetstrekkene ved unnvikelse og aggresjon er at deavskjærer seg fra muligheten for en dialog og kontakt med motstanderen. Det vil derfor være vanskelig å gå inn i en konstruktiv løsningsprosess for å løse konflikten. Som konsekvens kan konflikten bli låst, noe som kan være utgangspunkt for eskalerende konfliktnivå og en alvorlig forverring av situasjonen. Er man derimot åpen for motsetninger, tilnærmer man seg konflikten på en mer hensiktsmessig måte. Åpenhet kan være en døråpner for konstruktive løsninger.

En konflikt kan ses på fra en intern og ekstern side

Når vi kommer til spørsmålet om hvordan vi skal løse en konflikt er første bud å huske på at enhver konflikt kan ses fra to sider, den interne og den eksterne siden:

  • Intern side er konflikten slik du og den enkelte opplever konflikten, med alle de følelsene som er knyttet til konflikten. Dvs. den “følelseladede siden”.
  • Ekstern side er slik konflikten slik alle som ikke er berørt av konflikten ser den. Dvs. den “objektive siden”

I en konflikt er det nesten alltid mulig å gjøre noe med egne følelser og opplevelser,
altså den interne siden. Jo raskere vi klarer å få partene å se på konflikten fra den eksterne siden, jo raskere klarer vi å etablere et miljø hvor det er mulig å løse konflikten ut i fra objektive kriterier som er det ideelle i de fleste situasjoner.

Praktiske tips for megling av konflikter

På sidene til adire.no fant vi noen praktiske meglerråd som er universelle og som vi derfor gjengir under.

Forberedelse

Grunnforutsetningen er at megling er frivillig. Ha dialog, husk at ingen liker å være i konflikt, og mange kan ha problemer med å bruke det ordet.

Megleren skal ikke du komme med løsningen, den må ligge hos partene, og de må forplikte seg til den. Megleren kan likevel forberede ulike scenarier, for å kunne bryte fastlåste mønster.

Formøte

Ha gjerne samtaler med hver enkelt på forhånd – kartlegg, la dem ”tømme seg”, avklar mål og hensikt Vær objektiv, presiser din rolle, og redegjør for din relasjon til begge parter.

Selve møtet

Velg et sted som er nøytral grunn for begge parter. Vær bevisst borplassering – hvor du sitter, og hvordan de sitter i forhold til hverandre. Jo mer anspent, jo større avstand er komfortabelt. 

Sett rammen for møtet, avtal varighet, og presiser målet.

Fasiliter samtalen

Det er ofte subjektiv – og ulik – tolkning av samme hendelse som ligger til grunn for konflikten. Anerkjenn dette innledningsvis. Gi partene mulighet til å forklare sin intensjon, men unngå ”røftegraving”.

Vær oppmerksom på ditt eget kroppsspråk – favoriserer du en av partene?

Omformuler negative utsagn, be om aksept for ”motpartens” tolkning basert på forutsetningene. 

Enighet og positive utsagn forsterkes ved å noteres på tavle. Gå tilbake til momenter av enighet hver gang det blir konfrontasjon. Noter ned alle positive utsagn og enighet. Bruk skalametoden. Fokuser på felles mål.

Bli enige om en avtale

Skap forpliktelse for løsning. Definer ønsket atferd, og la partene komme med forslag til hva de selv vil bidra med – og hva de ønsker å se av atferdsendring hos den andre part.

Kilder:

  • Hareide, Dag (2006): Konfliktmegling – et nordisk perspektiv. Oslo: Spartacus Forlag AS
  • Vindeløv, Vibeke (2013): Konfliktmægling – en refleksiv modell, 3. utg. København: Juristog Økonomforbundets Forlag
  • Nordhelle, Grethe (2006): Mekling. Konfliktforståelse og konflikthåndtering, 1. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk
  • http://adire.no/wp-content/uploads/2015/05/Forebygge-og-h%C3%A5ndtere-konflikter.pdf
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Ved å benytte dette skjemaet bekrefter du samtidig å akseptere vår Personvernerklæring

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Ved å benytte dette skjemaet bekrefter du samtidig å akseptere vår Personvernerklæring

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Konfliktløsning

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Fire dommedagsryttereKonfliktløsning >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Konflikt og konfliktløsning
  • Konflikter på arbeidsplassen
  • Lovverket om konflikter
  • Konfliktformer
  • Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferd
  • Fire dommedagsryttere
  • Mekling
  • Konfliktløsning
  • Konflikthåndtering
  • “Best practice” ved konfliktløsning
  • Konfliktløsningsamtale
  • Maskert herredømme
  • Universell metode for konfliktløsning
  • Gordon strategi for konfliktløsing
  • Forhandlinger og forhandlingsteknikk
  • LØFT – Løsningsfokusert Tilnærming til konflikter