Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 17 av 20 artikler om Medielære (utvikling og bruk)

    Denne artikkelen er del 11 av 14 artikler om Påvirkning

I 1976, nesten 20 år før Internett kom, sa Gebner and Gross:

“television is a medium of the socialization of most people into standardized roles and behaviors.

Utsagnet kom i forbindelse med deres gjennomgang av deres kultivasjonsteori som George Gerbner startet studiene på i 1956.

 En kommunikasjonsteori som hevder at:

mediene bidrar til å konstruere vrangforestillinger omkring virkeligheten.

Det grunnleggende premisset i teorien er at:

personlige erfaringer og andre måter å kjenne til verden på har blitt erstattet med fjernsynets fremstillinger fordi fjernsynet har fått en så sentral plass i dagliglivet.

Kultivasjonsteorien er opptatt av de samlede effektene av alle TV- budskap som publikum blir eksponert for over tid. Teorien hvder at TV fungerer som en kultiverende faktor i samfunnet og at kulturelle og sosiale forskjeller viskes ut (mainstreaming).

Opp gjennom årene er det gjennomført en rekke studier som empirisk har dokumentert at verdensbildet vårt i stor grad har sammenheng med vår sosiale posisjon, dvs. vårt yrke, utdanning, kjønn, alder, bosted o.l, og omgivelsene vi befinner oss i (sosialiseringsprosessen).

Ser man f.eks. gjennomsnittlig 4 timer på tv hver dag, vil fjernsynstittingen utgjøre ¼ av omgivelsene våre (regnet i tid), hvis vi forutsetter at man gjennomsnittlig sover 8 timer pr. døgn. Det sier derfor seg selv at fjernsynet og andre massemedier utgjør en viktig faktor for hvordan vårt verdensbilde dannes (sosialiseringsprosessen), og her ligger sannsynligvis også mye av forklaringen på hvorfor de som ser lite på fjernsyn har et mer variert verdensbilde enn øvrige. En variasjon som prøves forklart gjennom kultivasjonsteorien.

Studiene til George Gerbner viste at TV-seere som henter sin informasjon om vold i samfunnet gjennom fjernsynet, er tilbøyelig til å tro at samfunnet er mer voldelig enn det faktisk er.

Selv om vedvarende eksponering av voldsinnhold i fjernsynet hadde små effekter på den perspetuelle verden til publikum, var disse effektene signifikante.

Gerbner mente at fjernsynsseerne blir “kultiverte”, dvs. formet og oppdratt til å tro på en ikke- eksisterende fjernsyns virkelighet. De som f.eks. mener at voldsfilmer skaper kriminalitet og vold i samfunnet støtter dette synet. Han mente også at fjernsynets fremhevelse av vold vil kunne skape frykt, mistenksomhet, usikkerhet og angst (”mean world syndromet”) som igjen kan føre til krav om strengere straffer, bedre lover og mer midler til bekjempelse av kriminalitet.

Mean world” syndromet er en av hovedfunnene i kultivasjonsteorien. Mean word syndromet hevder at de som ser mye på TV (heavy viewers/mer enn 4 timer daglig) opplever verden som mer voldelig og voldsom enn de som ser lite på TV (light viewers/mindre enn 2 timer daglig) – altså en fremdyrking av frykt, mistenksomhet og angst.

Kultivasjonsforskere har blitt kritisert på metodisk grunnlag, for eksempel ved at inndelingen mellom høykonsumenter og lavkonsumenter av fjernsynsinnhold er for unyansert. Teorien har også blitt kritisert av representanter fra kulturstudier.

Kilder:

  • http://no.wikipedia.org/wiki/Kultivasjonsteorien
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Medielære (utvikling og bruk)

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Den fjerde statsmaktDagsordenfunksjon >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Mediekanal og medium
  • Medieutviklingen – fra trykte til digitale medier
  • Grafiske mediekanaler
  • Analoge mediekanaler og medier
  • Digitale mediekanaler
  • Digitale kommunikasjonsvirkemidler
  • Sosiale medier
  • Massemedia
  • Massemedias påvirkningskraft
  • “De allmektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De maktesløse mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De mektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • Tostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth)
  • Electronic Word of Mouth (eWOM)
  • Medias plass i samfunnet
  • Den fjerde statsmakt
  • Kultivasjonsteorien (Cultivation theory)
  • Dagsordenfunksjon
  • Taushetsspiralen (spiral av stillhet)
  • Informasjonskløfter og digitale skiller
  • Du leser nå artikkelserien: Påvirkning

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Medias plass i samfunnetDagsordenfunksjon >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Påvirkning
  • Påvirkning og manipulasjon
  • En dyktig manipulator og manipulatorens taktikker
  • 6 grunnprinsipper for påvirkning
  • Massemedias påvirkningskraft
  • “De allmektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De maktesløse mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De mektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • Den fjerde statsmakt
  • Medias plass i samfunnet
  • Kultivasjonsteorien (Cultivation theory)
  • Dagsordenfunksjon
  • Taushetsspiralen (spiral av stillhet)
  • Informasjonskløfter og digitale skiller