Venner og bekjente er den vanligste investorkilden i Norge. Spesielt i tilfeller selskapet har et begrenset kapitalbehov. De kjenner deg og har ofte tro på deg, samtidig som noen av dem kanskje også har noen oppsparte midler de kan være villig å bruke nå for å sikre alderdommen sin. Denne gruppen investorer kalles FFF. En forkortelse for: friends, Fools and Family (venner, idioter og familie). Denne investorgruppen er sammen med egne oppsparte midler den viktigste kapitalkilden helt i begynnelsen når kapitalbehovet fortsatt er beskjedent. Pengene disse gir helt i starten kalles så-korn kapital.
Avhengig av hvilket kapitalbehov du har bør du alltid inkludere dine venner, bekjente og deres venner og bekjente på din investorliste.
Dette kan bli en heldig “vinn-vinn” situasjon for alle hvis prosjektet går bra og det blir en hyggelig avkastning som takk for at man stilte opp.
Imidlertid er det grunn til å tenke seg om – hva hvis prosjektet havarerer? Vil du da fortsatt ha et greit forhold til de som har tapt sine penger? Hva blir de «sosiale» omkostningene med å måtte leve et slikt press? Husk at skille mellom “vennskap” og “business” forsvinner hvis du involverer familien og din nærmeste omgangskrets på investorsiden. Hvordan vil familieforholdet bli ved å ta inn f.eks. en onkel eller tante i styret?
Slike ting må snakkes igjennom på forhånd og spesielt må risikoen for tap klargjøres.
I noen sammenhenger opptrer familiemedlemmer som kausjonister. Dette kan synes enkelt og greit når avtalen inngås og eneste bidrag er en signatur. Dersom kausjonen må innfris er situasjonen en helt annen, og det er verdt å tenke seg meget godt om før slike forhold evt. etableres. En del rådgivere frarår kausjon på generelt grunnlag, og tilrår heller at man går inn med egenkapital.
Du leser nå artikkelserien: Finansiering
