EU og Norge har mål om å gjøre EU og Norge til en 100% sirkulær økonomi innen 2050. Første steg skal være nådd innen 2030. I sin nasjonale strategi (2019) skriver regjeringen at deres ambisjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre enn i dag. Spørsmålet mange stiller seg er om dette er mulig. I denne artikkelen vil jeg prøve å kaste mer lys omrking dette spørsmålet.
Innholdsfortegnelse
En hybrid løsning er den mest realistiske modellen
På kort sikter det urealistisk å tro at EU og regjeringen kan lage et langtidsprogram som sier at EU og Norge skal bli et samfunn som er basert på en sirkulær økonomi innen 2050. Dette fordi det tar lang tid og koster mye penger å endre dagens lineære verdikjeder til å bli sirkulære. I tillegg krever dette en endring i måten næringslivet og kundene tenke og handle på. Skal verdikjedene bli sirkulære må verdiskapningsprosessene som skaper produktene endres, samtidig som vi må endre våre forretningsmodeller til å bli sirkulære.
Fremtidens verdiskapning vil av praktiske årsaker aldri kunne bli basert på en modell som er 100% sirkulær. Den vil mest sannsynlig bli basert på en hybrid løsning. Det vil si en løsning som er en mellomting mellom dagens lineære modeller og de sirkulære modellene jeg beskriver i disse artiklene. Dette er i tråd med myndighetenes mål på disse områdene. De innser selv at det er umulig å gjøre absolutt alle næringene 100% sirkulære.
I en mer sirkulær økonomi enn dagens lineære økonomi vil løkkene som symboliserer økt sirkularitet (ombruk, gjenbruk, material- og energigjenvinning) i modellen være viktigere, og sannsynligvis vil materialene i økonomien gå flere runder i systemet, før de når sin endestasjon i form av forbrenning og energigjenvinning, eller forbrenning og deponering uten energi-utnyttelse. At materialene holder seg lengre i systemet, og dermed brukes lenger og av flere, kan bidra til at færre materialer finner vei inn i modellen. Dermed kommer det også mindre ut i endestasjonene (Frøvold, 2022).
Bærende prinsipper i en sirkulær økonomi
De bærende prinsippene i en sirkulær økonomi er (listen er ikke utfyllende):
- Bruk av minst mulig råstoffer (naturressurser) i verdiskapningen.
- Bruk av minst mulig ikke-fornybare ressurser til fordel for fornybare ressurser.
- Vi designer produktene slik at de er har lengst mulig holdbarhet. Dette for å kunne dele, ombruke, gjenbruke, reparere, oppgradere og resirkulere produktene på en kostnadseffektiv måte.
- Lavest mulig omløpshastighet på råstoffene som settes inn i økonomien. Vi ombruker, gjenbruker, resirulerer og energiutvinner råstoffene istedenfor å kaste dem på et avfallsdeponi for å holde råstoffene i økonomien lengst mulig.
- Minst mulig avfall og utslipp i luft, vann og jord.
Tar vi utgangspunkt i de bærende prinsippene til sirkulær økonomi er det flere av dem som er vanskelig å gjennomføre i praksis.
Evigvarende produkter som er mobulbaserte er en utopi
Det vanskeligste prinsippet er antagelig at produktet helst skal vare i evig tid. Det har aldri vært vanskelig å lage f.eks. biler og elektronikk som varer vesentlig lengre i dag. Faktisk sluttet Volvo å produsere flere av de tidlige motorene til Volvo Amazon på 60-tallet fordi de aldri gikk i stykker. Varer produktene evig vil kundene ikke kjøpe nye produkter fra virksomheten. Noe som betyr at virksomheten vil bli ulønnsom.
Dagens forretningsmodeller er basert på at folk bytter ut sine produkter ved jevne mellomrom. Apple kommer f.eks. hvert år med en ny utgave av sin iPad mobil. Forskjellen mellom versjonene de siste årene har vært minimale. Hadde telefonene vært modulbaserte slik at kundene bare kunne stikke innom sin nærmeste Apple butikk med sin telefon og fått den oppgradert på stedet med de nye funksjonene, uten å bytte hele telefonen hadde dette vært noe alle hadde ønsket. Problemet er bare at Apple ikke lenger hadde klart å selge millioner av nye telefoner hvert år. De hadde istedenfor solgt flere millioner oppgraderinger som koster kundene en brøkdel i forhold til å bytte hele telefonen. Mesteparten av fortjenesten til Apples mobiltelefoner hadde da forsvunnet.
Av den grunn er det lite trolig at verdens produsenter av forbrukerprodukter vil velge å begynne å lage evigvarende produkter som er designet for deling, gjenbruk, reparasjon og oppgradering med det første. For at dette skal skje må lovverket og rammebetingelsene til næringslivet endres verden over slik at lineære verdikjeder ikke lenger er lovlig og lønnsomt. Det er også et spørsmål om befolkningen ønsker dette, da konsekvensene av dette vil være at store deler av befolkningen mister sine jobber som et resultat av redusert etterspørsel og vekstmuligheter.
Innsatsfaktorer og verdikjede
Å få produsentene til å prøve å bruke mindre råstoffer og bytte ut jomfruelige råstoffer med resirkulerte råstoffer er er ikke noe problem, så lenge dette ikke fordyrer produktet eller så lenge alle konkurrentene også må gjøre dette.
Problemet er bare at dette fordyrer produktene. Så lenge konkurrentene ikke må endre sine innsatsfaktorer eller sin verdikjede er det få virksomheter som selv vil velge å gjøre dette. Dette fordi alle produsenter har det som mål å produsere sine produkter så rimelig som mulig, for så å selge det til høyest mulig pris. Ingen vil derfor frivillig velge å fordyre sin produksjonsprosess hvis dette ikke gir dem noen som helst konkurransefordeler eller hvis lovverket ikke påtvinger dem til å gjøre dette.
Verden flyter i dag over av plast og mesteparten av plasten som samles inn blir ikke resirkulert. Hvorfor? Jo, fordi denne plasten er av så dårlig kvalitet at den ikke er resirkulerbar. Hvorfor starter vi da ikke å bruke plast av høyere kvalitet? Jo, fordi dette koster mer penger. Den eneste måten å få produsentene til å endre denne praksisen på er å endre lovverket verden over slik at det blir ulønnsomt å benytte jomfruelige ikke-resirkulerbare materialer i fremtidige produkter. Om dette vil skje vil tiden vise. Det eneste som er sikkert er at dette kommer til å ta tid. Lang tid.
Ikke alle ikke-fornybare ressurser lar seg heller bytte ut med fornybare ressurser. Vindmøller er f.eks. fortsatt avhengig av f.eks. hydraulikkolje for å fungere. Forskning på disse områdene kan gjøre dette mulig i fremtiden, men en slik endring tar tid og koster mye penger i form av grunnforskning som er vanskelig å finansiere.
Barrierer mot sirkulær økonomi
Som jeg påpekte i artikkelen “Barrierer mot en sirkulær økonomi” finnes det i dag mange barrierer som forsinker eller hindrer utviklingen av en sirkulær økonomi. Noen av barrierene kan løses relativt enkelt gjennom nye reguleringer, mens andre barrierer kan kanskje aldri løses fullt og helt. Norge er f.eks. et tynt befolket land. Avfallet er dermed spedt over ete stort areal. Noe som gjør det vanskelig og kostbart å samle det inn og resirkulere det.
Myndighetenes rolle
Myndighetene vil ha en sentral rolle i overgangen til en sirkulær økonomi. Dette fordi det er myndighetene som fastsetter næringslivets rammebetingelser i form av hvilke lover og reglerr som gjelder, samt hvilke skatter, avgifter, skattelettelser og lignende økonomiske intensiver som gjelder. Det er også de som må kontrollere om næringslivet og forbrukerne følger de gjeldende lovene og reglene.
Realiseringen av en sirkulær økonomi krever en stor innsats innen forsking og innovasjon, og et omfattende samarbeid mellom og innenfor en mengde ulike sektorer. Regjeringen sier at de vil legge til rette for en utvikling av en sirkulær økonomi i hele landet og i alle sektorer gjennom det virkemiddelapparatet for forskning, innovasjon og teknologiutvikling som allerede finnes i Norge (Regjeringen, 2019:10.
Fylkeskommunene og kommunene vil her ha en viktig oppgave. Deres funksjon i denne sammenheng er i følge Regjeringen (Regjeringen, 2019:6):
- å være pådriver, bindeledd og tilrettelegger for gjennomføringen av sirkulære tiltak
- å skape et godt samarbeid mellom aktøren i næringslivet, sivilsamfunnet og forvaltningen.
Virkemidler for å stimulere en sirkulær økonomi
I hvilken grad myndighetene vil lykkes i å gjøre EU og EØS sonen om til en sirkulær økonomi innen 2050 er til syvende og sist avhengig av hvilke virkemidler mydighetene velger å bruke og hvordan de velger å utforme disse virkemidlene.
Vi har allerede sett en rekke nye lover og reguleringer i EU og EØS sonen siden EU sin “Green New Deal” ble lansert i 2019, og flere vil komme. Det er det allerede varslet om. Flere av dem begynner også å tvinge flere store globale selskaper til å endre sine innsatsfaktorene i sine verdikjeder, og gjøre sine produkter mer modulære. Apple måtte f.eks. bytte ut sin egen lader med en universell USB lader når de lanserte iPhone15 i 2023 for å komme i tråd med EU/EØS sonen sitt nye regelverk. Et regelverk som sier at alle mobiltelefoner, nettbrett og kameraer som selges i EU må være utstyrt med en USB Type-C-ladeport. Fra våren 2026 vil plikten gjelde for også bærbare datamaskiner. I 2026 trår også EU sin nye karbonavgift i kraft. Ordningen kalles Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) og innebærer at importører av blant annet aluminium, jern og stål, sement, hydrogen og kunstgjødsel til EU, må betale en avgift som skal oppveie det europeiske produsenter betaler i CO₂-avgift. Dette er en avgift mange håper vil gjøre at mange kullkraftverk blir stengt rundt om i verden, da avgiften vil gjøre det mer lønnsomt å bruke grønn energi istedenfor fossile brensler.
En sirkulær økonomi krever felles globale regler
Skal det være mulig å få til en overgang fra en lineær til en sirkulær økonomi er det ikke tilstrekkelig at Norge og EU er enige om er enig om at vi trenger strengere regler for bruken av naturressurser i produktene vi produserer. Dette fordi det indre markedet i EU kun utgjør 440 millioner mennesker. Dette er kun rundt 5% av verdens befolkning. Skal vi oppnå en reell dreining mot en mer sirkulær økonomi på verdensbasis, må vi få med også Kina og India på disse tiltakene. Mer enn 50% av verdens befolkning bor i disse to landene. Uten at disse to landene også forplikter seg til å gjøre store endringer i rammebetingelsene for sitt næringsliv vil vi ikke se de ønskede endringene i klimautslippene til næringslivet og mengden ikke-fornybare naturressurser de årlig forbruker. Et felles globalt regelverk er derfor påkrevd for å oppnå de ønskede effektene.
Økt byråkrati og offentlig styring
Ettersom myndighetene og det internasjonale samfunnet vil ha en essensiell rolle i utviklingen av en sirkulær økonomi vil dette skape en mengde nye offentlige reguleringer, nye skatter og avgifter og nye kontrollorganer som vil skape økt byråkrati og offentlig styring i alle sektorer. Spørsmålet er bare om folket er klar for dette. Tradisjonelt har befolkningen vært splittet her mellom venstresiden som ønsker økt offentlig styring og høyresiden som ønsker mindre offentlig styring.
For å få en stå kurs og innført de nødvendig tiltakene kreves det politisk vilje til å gjennomføre omleggingen til en sirkulær økonomi. Det gir da en dårlig signaleffekt når USA først signerer Parisavtalen (Obama), før de så trekker seg fra den (Trump), for så å gå tilbake igjen (Biden). La oss nå håpe at USA er forpliktet til den, da det ellers blir umulig å gjennomføre en omlegging til en sirkulær økonomi. Hva folket i Norge mener om disse spørsmålene før vi først vite etter neste valg (hvis spørsmålene blir brakt opp i den forbindelse).
Krever en kulturendring
Selv om myndighetene har en sentral rolle i omleggingen til en sirkulær økonomi i form av å være en pådriver og premissleverandør for omleggingen, er suksessen avhengig av om næringslivet og forbrukerne er enig i dette. Etterspør forbrukerne ikke de sirkulære produktene vil de fortsette å kjøpe produkter som bygger på en lineær økonomi. Noe som igjen gjør at næringslivet ikke legge om sin produksjon av lineære produkter.
Skal omleggingen til en sirkulær økonomi lykkes i stor skala kreves det en kulturendring. Ikke bare i Norge, men i hele verden. Det må bli betraktet som umoralskt å velge et lineært produkt hvis det finnes sirkulære alternativer. Først når dette blir en av normene i vår kultur kan vi si at. vi har lykkes med å gjøre vår økonomi sirkulær. Å endre en kultur tar tid. Gjerne 20-30 år, men det kan også raskere. Noe som er blitt stadig mer vanlig i de siste 10-20 årene, ved at endringstakten i samfunnet har økt dramatisk.
Det er ikke bare samfunnskulturen som må endres. Bedriftskulturen til alle bedriftene må også endres, slik at det blir en del av hverdagen å tenke sirkulært når vi velger produkter, materiale og produksjonsprosesser. Siden bedriftskulturen er en del av samfunnskulturen kan vi ikke si at vi må endre samfunnskulturen før vi kan endre bedriftskulturen, eller omvendt. Samfunns- og bedriftskulturen påvirker hverandre. Endres bedriftskulturen til alle norske bedrifter vil dette påvirke og endre også samfunnskulturen. Endres samfunnskulturen, vil dette påvirke alle bedriftskulturene. Begrepene må derfor ses på under ett, og krever en stor innsats fra hele sivil samfunnet for å få til en kulturendring.
Konklusjon
Når vi ser hvor mye ressurser, i form av reguleringer, skatter, avgifter og støtteordninger, EU og EØS sonen er villig til å legger ned for å gjøre om sin økonomi til en sirkulær økonomi sier det seg selv at dette vil gjøre økonomien i EU og EØS sonen mer sirkulær økonomi. Spørsmålet er bare om denne satsingen vil gjøre verden til en mer sirkulær økonomi. For å komme dit må vi også få med USA, Kina og India på disse tiltakene som skal redusere klimautslippene og gjøre økonomien mer sirkulerbar.
Kilder:
- Regjeringen.no – Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi, 2019 (NSFGSØ). Hentet: 12.06.23: https://www.regjeringen.no/contentassets/f6c799ac7c474e5b8f561d1e72d474da/t-1573n.pdf
- Standard Norge. Hentet 24.8.2023: https://standard.no/fagomrader/sirkularokonomi/
- Gard Løken Frøvold. Hentet 24.8.23: https://civita.no/notat/sirkulaer-okonomi-hva-hvorfor-og-hvordan/
