Bestill eller flytt ditt domene, e-post og nettsider

PS! Vi flytter dine WordPress nettsider og e-postmeldinger gratis til oss.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 4 av 21 artikler om Fusjon og oppkjøp


Hva er en vertikal fusjon eller oppkjøp?

En vertikal fusjon eller oppkjøp er det motsatte av en horisontal fusjon eller oppkjøp. En vertikal fusjon eller oppkjøp er når et selskap slår seg sammen med eller kjøper opp et annet selskap i et såkalt kjøper-selger forhold. En annen måte å si dette på er å se på en vertikal fusjon/oppkjøp som en oppstrøms (leverandør) eller nedstrøms (kunde) integrasjon.

Eksempler på vertikale oppkjøp er når en produsent kjøper opp en grossist eller når en detaljist kjøper opp en grossist eller produsent.

Vertikal fusjon og oppkjøp

Hva er hensikten?

Hensikten med en vertikal fusjon er å bygge på styrkene til de to selskapene for å oppnå fremtidig vekst og økt lønnsomhet. Samtidig som man kan oppnå strategiske fordeler ved å bygge opp inngagsbarrierer som gjør det vanskeligere for konkurrenter å komme inn på bedriftens marked.

Ved å eie hele eller deler av verdikjeden til et produkt slipper vi å dele inntektene et salg gir med andre selskaper. Noe som øker selskapets lønnsomhet ved at selskapet tjener penger i alle ledd i verdiskapningsprosessen. Samtidig som dette kan skape en rekke stordriftsfordeler og synergieffekter.

Kan forbedre konkurransen i markedet og skape økt lønnsomhet

De fleste vertikale fusjoner forbedrer konkurransen i markedet ved at bedriftene kan øke effektiviteten og oppnå stordriftsfordeler. En økning i effektiviteten som gjør det mulig å redusere kostnadene og oppnå økt lønnsomhet.

Dobbel marginalisering

Spengler (1950) var blant de første økonomene som dokumenterte at vertikale og horisontale fusjoner må vurderes og analyseres forskjellig, og fremmer en teori om at vertikal integrasjon kan bidra til økt konkurranse og reduserte priser.

På denne tiden var det mye som tydet på at den amerikanske høyesteretten så på integrasjon som ulovlig. Dette kritiserer Spengler (1950), som er den første økonomen som presenterer en komplett analyse av fenomenet dobbel marginalisering.

Dobbel marginalisering innebærer at begge aktører i en vertikal relasjon, oppstrøms- og nedstrømsbedrift, setter et prispåslag. Det skyldes at når to bedrifter er vertikalt plassert i forhold til hverandre, er det individuelt profittmaksimerende å implementere et prispåslag. Dermed forekommer det to prispåslag i den endelige prisen, dobbel marginalisering. Som resultat står konsumenten overfor en sluttpris som er høyere enn prisen som maksimerer samlet profitt. Om bedriftene slår seg sammen, setter de priser som én enhet, og på den måten unngås dobbel marginalisering.

Fenomenet der den integrerte bedriften unngår monopolistiske prispåslag underveis, omtales som eliminering av dobbel marginalisering (EDM). Vertikal integrasjon bidrar til lavere pris for forbrukeren og økt profitt for den vertikalt integrerte enheten. Spengler (1950) viser dermed at vertikal fusjon bidrar til økt effektivitet, der både konsumenter og bedrifter kommer bedre ut, sammelignet med tilpasningen før fusjon.

Chicago-kritikken

Det som i dag anses som Chicago-kritikken av retningslinjer for vertikale fusjoner baserer seg blant annet på teorien om én monopolprofitt og eliminering av dobbel marginalisering

Teorien om én monopolprofitt går ut på at en monopolist i ett steg i en vertikal relasjon ikke oppnår økt profitt gjennom vertikal fusjon. Man antar at det i et steg i produksjonskjeden kun finnes én enkelt aktør, mens det i det tilstøtende steget er perfekt konkurranse. For eksempel at oppstrømsbedriften, U, er monopolist, mens det er perfekt konkurranse i nedstrømsmarkedet.

Gitt en antagelse om faste proporsjoner nedstrøms, sier teorien at monopolisten tjener den samme profitten ved å kun operere i ett steg som den kan ved å integrere seg vertikalt. Dermed har ikke monopolisten noe insentiv til å fusjonere og utnytte sin markedsmakt i det neste steget i produksjonskjeden, og selv ved en fusjon ville dette ikke ført til prisøkning for konsumentene.

Ved bruk av formelle økonomiske analyser av vertikale fusjoner, reverserte Chicago-kritikken denne tankegangen, og spredde heller et syn om at vertikale fusjoner er bra for konkurranse, eller i det minste konkurransenøytrale.

Synet på effekten av vertikal integrasjon har endret seg enormt de siste 100 årene

Synet på vertikale fusjoner har utviklet seg mye de siste 100 årene. På 1950-tallet reflekterte synet på vertikale sammenslåinger, direkte fiendtlighet. Ved å bruke formell økonomisk analyse av de sannsynlige effektene av vertikale fusjoner på forbrukere, reverserte Chicago-kritikken praktisk talt dette synet, til en oppfattelse av at vertikale sammenslåinger er bra for konkurranse, eller i det minste konkurransemessig nøytrale.

Post-Chicago-litteraturen om vertikale integrasjoner tar for seg, og bygger videre på, modellen og analysene fra Chicago-kritikken. Litteraturen har tilrettelagt for at det i dag er allment akseptert at de konkurransemessige effektene av vertikale fusjoner skiller seg fra effektene av horisontale fusjoner. Dette kommer blant annet av at vertikalt plasserte bedrifter har en gjensidig interesse av å redusere priser, til sammenligning med horisontalt plasserte bedrifter, som har gjensidig interesse av å øke priser.

Konkurransesvekkende vertikale fusjoner og oppkjøp er ulovlige

Vertikale fusjoner kan svekke konkurransen i et marked ved at andre bedrifter får redusert eller ingen tilgang til råvarer eller viktige komponenter til produksjon. Dette kan skje hvis oppkjøpende bedrift reduserer tilgangen til råstoff for konkurrentene. Om det ikke eksisterer alternative råvarer som konkurrenter kan kjøpe, vil en slik begrensning fra oppkjøpers side sperre konkurrenter ute fra markedet. En slik strategi er idag ulovlig og er noe som Konkurransetilsynet vil slå ned på som konkurransehemmende.

Om en slik konkurransebegrensende adferd ikke hadde vært ulovlig, kunne det ført til en betydelig økning i markedsmakt i sluttmarkedet for den oppkjøpende bedriften. Gitt at denne bedriften har ledig kapasitet til å betjene en større del av markedet.

Hvis konkurransen i et marked blir svekket som et resultat av en fusjon eller oppkjøp er dette noe konsumentene vil merke ved at prisen på produktene de etterspør blir høyere, tilbudt kvantum blir lavere, kvaliteten på produktene synker, og det kan bli færre nye produkter i markedet.

Vertikale oppkjøp og fusjoner er en strategisk tilpasning

Vertikal fusjon er en strategisk tilpasning i den forstand at bedriften kan redusere sin egen risiko for å bli utestengt av andre bedrifter i råvaremarkedet. Samtidig som det er en langsiktig strategi kan det også bidra til å redusere kortsiktige svingninger i tilgangen på innsatsfaktorer. Med dette vil bedriften bli mindre utsatt for eventuelle eksterne virkninger.

Kilder:

  • Spengler, J. J. (1950). Vertical Integration and Antitrust Policy. Journal of Political Economy, 58(4):347–352.
Du leser nå artikkelserien: Fusjon og oppkjøp

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Konkurranselovgivning og konkurransepolitikkHorisontal fusjon og oppkjøp >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Fusjon og oppkjøp
  • Fusjon og oppkjøpsmotiv
  • Konkurranselovgivning og konkurransepolitikk
  • Vertikal fusjon og oppkjøp
  • Horisontal fusjon og oppkjøp
  • Synergieffekter
  • Verdsettelse av synergieffekter
  • M&A : Hvorfor mislykkes mange oppkjøp og fusjoner?
  • Forsvarsmetoder mot oppkjøp og fusjon
  • Oppkjøpsstrategi
  • Strategisk klaff – en forutsetning for en vellykket fusjon eller oppkjøp
  • M&A prosessen : Fasene i en fusjonsprosess (oppkjøpsprosess)
  • Hvordan finne gode fusjons- og oppkjøpskandidat?
  • Første kontakt med oppkjøpskandidat eller fusjonspartner
  • Forhandlingsfasen (kjøpsavgjørelse)
  • Due Diligence
  • Integrasjonsfasen i en fusjons- eller oppkjøpsprosess
  • Ledelse av fusjons- og oppkjøpsprosessen
  • Allokering av posisjoner og funksjoner
  • Deltakelse og eierskap i fusjons- og oppkjøpsprosessen
  • Oppgjørsform ved selskapsovertakelser