Norges rimeligste tilbyder!
.no domene = kr. 99/år
Webhotell/e-post = kr. 99/år

    Denne artikkelen er del 10 av 26 artikler om Teknologi som kjerneprosess

Hva er en arbeidsstasjon?

agenturer.no

En arbeidsstasjon er en datamaskin som er laget for å være en digital arbeidsplass. Normalt er arbeidsstasjonene på en arbeidsplass knyttet sammen gjennom et LAN nettverk som er knyttet til en eller flere nettverksservere for å kunne dele informasjonen mellom alle arbeidsstasjonene i nettverket. Arbeidsstasjonens rolle i dette nettverket kan illustreres slik:

server-nettverk

Arbeidsstasjonene i dette nettverket er i illustrasjonen kalt brukere.

Arbeidsstasjonens grunnkomponenter

En arbeidsstasjon består normalt av:

  • Kabinett: Den fysiske boksen som er selve datamaskinen som alt utstyret til arbeidsstasjonen er knyttet til
  • Skjerm: En skjerm brukeren kan se på for å bruke arbeidsstasjonen (output enhet).
  • Tastatur og mus: Normalt styres arbeidsstasjonen av brukeren gjennom å bruke et tastatur og en mus som input enheter.
  • Programvare: For å kunne bruke datamaskinen til noe må det installeres et operativsystem på maskinen og de programmene man ønsker å bruke.

Denne arbeidsstasjonen kan så utvides med f.eks.:

  • Nettverkskort: Et kretskort plassert i kabinettet på hovedkortet som gjør det mulig å knytte arbeidsstasjonen til et nettverk gjennom en ethernet kabel eller trådløs forbindelse.
  • Printer: En personlig eller nettverkskriver som kobles til arbeidsstasjonen eller nettverket arbeidsstasjonen er en del av.
  • Skanner: En skanner kan også kobles direkte til arbeidsstasjonen eller til nettverket arbeidsstasjonen er en del av som en nettverkressurs.

Datamaskinens oppbygning

En arbeidsstasjon er normalt en stasjonær datamaskin som alle kan bygge selv hvis de vil. Å bygge en stasjonær datamaskin er faktisk så enkelt at omtrent alle som ikke er redd for å lese en bruksanvisning kan gjøre. Dette er mulig fordi alle datamaskiner er bygd opp rundt den samme ISA standarden som ble etablert allerede på 80-tallet.

Alle stasjonære arbeidsstasjoner (datamaskiner) er i prinsippet bygd opp likt og består av følgende komponenter.

Kabinett

kabinett

Skal vi bygge en datamaskin starter byggingen med at vi velger et kabinett som skal huse datamaskinen vi skal bygge. Kabinettet er laget i plastikk og finnes i mange ulike størrelser og design.

Når vi skal velge kabinett til datamaskinen må vi starte med å sørge for at kabinettet er stort nok til å huse det hovedkortet og tilleggskortene vi ønsker å benytte. Ønsker vi å sette inn 5 tilleggskort, må kabinettet også ha 5 ledige kortplasser på baksiden av kabinettet.

Alle hovedkortene er bygd opp rundt de samme standardene. Noe som gjør at hovedkortets skruefester alltid passer i kabinettet, hvis kabinettet støtter hovedkortstørrelsen du har valgt. 

Strømforsyningen til datamaskinen er også standardisert slik at det er mulig å sette inn minst en strømforsyning i alle kabinett. Ønsker du å sette inn flere strømforsyninger for å få en redudant løsning eller nok strøm til å drive alle kortene må du sørge for at kabinettet støtter flere enn 1 strømforsyning.

Dernest er vi opptatt av hvor mange vifter det er mulig å sette inn i kabinettet for å sikre tilstrekkelig kjøling til datamaskinen og hvordan kabinettet ellers er utformet for å sikre en god luftgjennomstrømning. Viftene kobles til datamaskinen via egne kabler som går til hovedkortets angitt viftekoblinger.

strømforsyningStrømforsyning

For at datamaskinen skal virke trenger den strøm. Vi må derfor kjøpe en strømforsyning som vi monterer på en fast plass i kabinettet. Disse strømforsyningene har et standard design slik at de passer inn i alle kabinett. Det eneste du må ta stilling til er hvor sterk strømforsyning du trenger. Jo flere kort du ønsker å sette inn i maskinen og jo kraftigere grafikkort du ønsker å benytte jo større strømforsyning trenger du. Det samme gjelder for antall harddisker, dvd-spillere o.s.v.

Styrken på strømforsyningen angis i watt og de inneholder alle standard strømtilkobling til sett som kobles til hovedkortet for å gi strøm til alle datamaskinens komponenter.

Hovedkort

Hovedkortet er selve grunnmuren til en datamaskin. Hovedkortet er et stort trykt kretskort som skrues fast i kabinettet og som inneholder spor for alle tilleggskortene til datamaskinen, samt soketter for hovedkortets CPU og minne.

hovedkort

Alle datamaskiner starter derfor med at vi skrur fast hovedkortet i kabinettet og kobler det til strømforsyningen i kabinettet med bruk av en standard tilkobling. 

Når dette er på plass kan vi fortsette byggingen av det som skal bli en datamaskin.

CPU

cpu

En CPU er en prosessor som gjør alle operasjonene til datamaskinen. Prosessoren er dermed selve motoren i datamaskinen. Jo større den er, jo raskere klarer den å utføre operasjonen den er satt til å gjøre. CPUen anses derfor som en av de mest kritiske komponentene i en datamaskin og er av samme grunn også en av de dyreste enkeltkomponentene. 

Ulike CPUer benytter ulike sokketter. Skal vi bygge en datamaskin må vi derfor forsikre oss om at hovedkortet vi har valgt støtter den CPU soketten vi ønsker å benytte.

Normalt gir et hovedkort kun muligheten til å sette inn en CPU, men noen hovedkort har også støtte for flere CPU-er. F.eks. gjelder dette hovedkort som er ment for å bygge servere. Ønsker du å sette inn flere fysiske CPU-er må du velge et hovedkort som støtter dette antallet og som har den rette CPU soketten. 

Siden CPUen er motoren som gjør alle oppgavene datamaskinen blir bedt om utsettes den for enorme belastninger. Den blir derfor ekstremt varm når den brukes for fult. For å unngå at CPUen brenner opp må vi montere en CPU-vifte på toppen av CPU-en vi setter inn på hovedkortet. Denne viften føler normalt med CPU-en når du kjøper den.

ramMinne (RAM)

For å unngå at datamaskinen konstant skal måtte lese og skrive til harddisken har alle datamaskiner et internt minne, også kalt RAM, som lagrer all informasjon datamaskinen bruker midlertidig. Dette gjør maskinen vesentlig raskere i forhold til om den konstant skulle lese fra og skrive til en harddiske.

Vi kan dermed si at jo mer minne datamaskinen har, jo raskere blir den også. Hastigheten til minne oppgis i HTZ, mens størrelsen oppgis i MB eller GB.

Minnet finnes i ulike typer, hastigheter og moduler. Hvor mye minne det er mulig å sette inn i en datamaskin avgjøres av hvor mange sokets hovedkortet har for minnene og hvilke minnetyper det støtter. Dette må derfor sjekkes før man velger hvor mye og hvilken ram man skal velge.

Minnet monteres i faste sokets på hovedkortet med å klikke minnebrikkene på plass forsiktig til de går i lås.

Harddisk og harddiskkontroller

hddFor å kunne installere programmer på datamaskinen og lagre dataene vi generer trenger vi en eller flere harddisker i datamaskinen. Harddisken er lagringsplater som det er mulig å lagre enorme menger data på og som skrus fast i egne fester i kabinnettet og som kobles til datamaskinen via en harddisk kontroller som er montert på hovedkortet. 

Hvor mange harddisker det er mulig å putte inn i datamaskinen avgjøres dermed av harddisk kontrolleren til hovedkortet og er noe du bør undersøke før du kjøper hovedkortet. Kontrolleren avgjør også hvilke typer harddisker du kan sette inn og hvordan du kan konfigurere harddiskene. Det er derfor viktig å bruke litt tid på også dette.

Grafikk kort (skjermkort)

skjermkortFor at det skal være mulig å se noen bilde på datamaskinen trenger datamaskinen et grafikk kort, også kalt skjermkort, som produserer disse bildene og videoene. 

Grafikk kortene er et standardisert tilleggskort som settes rett i et ledig sport på hovedkortet med kortutgang mot baksiden av kabinettet.

Mange hovedkort har idag dette skjermkortet integrert som en del av hovedkortet slik at man slipper å kjøpe et eget grafikk kort.

For mange brukere, spesielt gamere, er skjermkortet noe av det viktigste de velger. Dette fordi dette avgjør hvor høy oppløsning du kan vise på skjermen, hvor mange pixler og farger du kan se på skjermen og hvor raskt spillet er. 

Baksiden av grafikk kortet inneholder utganger for 1 eller flere skjermer som kobles direkte til dette grafikk kortet.

Lydkort

Ønsker du i tillegg å kunne spille av lyd på datamaskinen trenger du i tillegg et lydkort som generer denne lyden. Også dette er et standard tilleggskort som monteres i et ledig spor på hovedkortet. Mange hovedkort har idag et innebygd lydkort slik at man slipper å kjøpe et eget lydkort til maskinen.

Lydkortet inneholder plugger på baksiden av kabinettet for å ta ut lyd til høytallere eller plugge inn en mikrofon.

Nettverkskort

Det siste standardkortet som inngår i de fleste stasjonære datamaskiner er et nettverkskort som gjør det mulig å koble datamaskinen til et nettverk. F.eks. et LAN-nettverk eller Internett. Også dette er et standardkort som settes inn i et ledig spor på hovedkortet eller som følger med som en integrert del av hovedkortet.

Drivere

Når vi har koblet sammen alle komponentene over har vi i utgangspunktet bygd datamaskinen ferdig, men før vi kan få den til å virke må vi samtidig installere driverne til alle komponentene vi har satt inn i datamaskinen.

En driver er et lite dataprogram som utvikleren av en datakomponent har laget for å fortelle operativsystemet datamaskinen benytter hvordan denne datakomponenten virker. Først når du har installert driveren for nettverkskortet vil nettverkskortet virke. Det samme gjelder også for alle de andre komponentene du har installert.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Teknologi som kjerneprosess

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Datanettverk (nettverk)Nettverksserver (Server, også kalt tjener) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Teknologi – 1 av 4 kjerneprosesser
  • Teknologi
  • Innføring av ny teknologi
  • Investering i ny teknologi
  • Effekten av ny teknologi
  • IKT-strategi
  • Maskinvare plattform
  • Programvareplattform
  • Datanettverk (nettverk)
  • Arbeidsstasjon
  • Nettverksserver (Server, også kalt tjener)
  • Nettsky
  • VPS (Virtual Private Server)
  • VPS: OpenVZ eller Xen virtualisering?
  • Datautstyr på arbeidsplassen
  • Telefoni og datakommunikasjon
  • Bruk av mobiltelefon på jobben (mobil reglement)
  • Informasjonssystem
  • Datasikkerhet
  • Sikkerhetskopiering
  • Operativsystem
  • Dokumenter og fil-formater
  • Database
  • Database format
  • Datavarehus
  • Internetts hitorie