agenturer.no

Er bedriftsdemokrati og medarbeiderdeltagelse virkemidler vi bør bruke i endringsledelse for å øke sannsynligheten for at ønsket endring skal skje eller er dette tiltak som ikke egner seg i endringsledelse.

Synet på dette er delte, men de aller fleste er enig i at bruk av bedriftsdemokrati og fokus på medarbeiderdeltagelse er noe som gjør det enklere å gjennomføre endringsprosesser i de fleste tilfeller.

Grunnen er flere, men de bunner i grunn i at om hvis demokratiske prosesser er riktig for en stat, bør de i utgangspunktet også være riktig for økonomiske foretak av de samme grunnene.

Hva er bedriftsdemokrati?

Bedriftsdemokrati dreier seg om:

«Hvorvidt en ansatt kan ta del i ledelsen av bedriften og på hvilken de kan det».

Å ta del i ledelsen” vil si å ta del i beslutningene som fattes og som berører dem.

I Norge er arbeidstakernes rett til å medvirke ved beslutninger som har betydning for deres arbeidsplass grunnlovfestet, idet Grunnlovens § 110 i 1980 fikk et nytt andre ledd:

«Nærmere Bestemmelser om Ansattes Medbestemmelsesret paa sin Arbeidsplads, fastsættes ved Lov».

Arbeidstakernes representasjonsrett i de besluttende organer, spesielt styret, utgjør idag et av kjernepunktene i norsk bedriftsdemokrati. Disse regler finnes i selskapslovgivningen, samt i tariffavtalene mellom NHO og LO.

Annonse

Kriterier for demokrati

For at en virksomhet eller samfunn skal kunne sies å være demokratisk må beslutningsprosessen være basert på fem kriterier (Dahl, 1992):

  1. Likt fordelt stemmerett,
  2. Alle skal ha lik mulighet til å bli hørt i en beslutningsprosess,
  3. Borgerne bør være opplyste nok til å kunne begrunne standpunktene sine,
  4. Alle skal ha mulighet til å påvirke sakslisten,
  5. Alle voksne i et samfunn, med minimale unntak, skal ha stemmerett.

Deltagelseform

Det er mange måter å være delaktig i beslutningsprosessen på. Patemans (1970) skiller derfor mellom (Pateman, 1970:69):

  1. Pseudodeltakelse – refererer til situasjoner der begrepet deltakelse brukes, men i realiteten er beslutningen allerede fattet. Dette kan være i situasjoner der teknikker for overtalelse til å godta beslutninger blir brukt. 
  2. Partiell deltakelse – Partiell eller delvis deltakelse skjer når ansatte kan påvirke en beslutning samtidig som ledelsen er de som egentlig sitter på makten og fatter den endelige beslutningen.
  3. Full deltakelse – dette inntrer først når hvert medlem i et besluttende organ har like mye makt til å bestemme hva som skal besluttes.

For at vi skal kunne snakke om et reelt bedriftsdemokrati må de ansatte ha en full deltagelse i beslutningsprosessen og ikke bare være pseudodeltagere.

Annonse

Deltagelse på ulike styringsnivåer

Pateman skiller i tillegg mellom deltakelse på to ulike styringsnivåer (Pateman 1970:72):

  • Det lavere styringsnivået  – der beslutninger tas om daglige aktiviteter eller konkrete arbeidsoppgaver.
  • Det høyere styringsnivået  – referer til det nivået der strategiske beslutninger fattes.

Et bedriftsdemokrati i dypest forstand er når de ansatte har mulighet til full deltakelse på det høyere styringsnivået, samtidig som de har styringsrett. Noe som må være det øverste målet med bedriftdemokratiet.

Bedriftsdemokrati som prosessbegrep betraktes som alle forhold som bidrar til en modifisering av eiernes styringsrett og til en mer jevn fordeling av makt (Kongsvik og Amundsen 2008:132).

Den skandinaviske medvirkningstradisjonen

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg