agenturer.no

    Denne artikkelen er del 5 av 33 artikler om Finansiering

Med et langsiktig gjeld menes:

“lån og andre gjeldsforpliktelser med tilbakebetalingstid på mer enn ett år”.

 Med et langsiktig lån mener vi et lån med tilbakebetalingstid lenger enn ett år.

Banklån

På samme måte som privatpersoner kan gå i banken for å låne penger til å kjøpe fast eiendom, biler og inventar kan selskaper gjøre. Problemet er bare at banken stiller krav til sikkerheten for lånet, akkurat som de gjør for lånene de gir til privatpersoner. 

Har selskapet tilstrekkelig med egenkapital selv er det imidlertid mulig for selskaper å gå til sin bank for å få lån til å kjøpe fast eiendom, biler og annet utstyr. Kan f.eks. selskapet selv skyte inn 25% av kjøpesummen for eiendommen selskapet holder til på, er det normalt mulig å få finansiert de resterende 75% gjennom et banklån, hvor banken tar sikkerhet i hele eiendommen som kjøpes. Dette vil banken være villig til å gjøre fordi eiendommen må synke 25% i verdi før det blir noen risiko for at de skal tape penger på lånet de har gitt for å kjøpe 60% av eiendommen. 

Hvilke krav banken stiller varierer imidlertid fra bank til bank og fra investeringsobjekt til investeringsobjekt. Du må derfor ta kontakt med din bank for å høre hvilke krav de stiller før du kan vurdere om lånefinansiering via banklån er et alternativ.

Annonse

Pantelån

Et pantelån er et langsiktig lån der långiveren har pant i angitte eiendeler. I lånekontrakten avtales nedbetalingstid, rente, antall terminer og andre detaljer. Renten endres vanligvis i takt med det generelle rentenivået.

Effektiv rente for et lån må beregnes som internrenten av alle kontantstrømmer for lånet. Anta at du tar opp et annuitetslån på 500 000 kroner som skal betales ned over 5 år og som har en nominell rente på 8 % p.a. Renter og avdrag skal betales i slutten av hvert kvartal. Det påløper et etableringsgebyr på 5 000 kroner og et termingebyr (hvert kvartal) på 50 kroner.

I dette tilfellet blir rente per termin (kvartal) lik 8 % / 4 = 2 %. For å finne lånets kontantstrømmer beregner vi først terminbeløpet. Med 5 år og 4 terminer per år, får vi 20 terminer totalt. Lånet skal altså betales ned over 20 terminer med 2 % rente per termin. Terminbeløpet, som dekker renter og avdrag, blir:

Med gebyr blir terminbeløpet: 30 578,36 50 + 30 628,36

Når lånet utbetales, betales etableringsgebyret på 5 000. Netto utbetalt lån blir dermed: Kontantstrømmene blir:

Dette kan også beregnes med funksjonen RENTE i Excel.

Effektiv rente per år blir:

1 + 0,0212458894 – 1 = 0,0877 1 = 8,77 %

Når en større investering, som f.eks. et nytt forretningsbygg eller et nytt skip, skal finansieres, er det vanlig å ta opp et byggelån i byggeperioden. Dette fungerer som en konto man kan ta penger fra inntil en avtalt grense. Når byggeperioden er over, gjøres det totale lånet om til et pantelån.

Annuitetslån og serielån

Vi skiller i utgangspunktet mellom annuitetslån og serielån. 

Annuitetslån

Hvis du velger annuitetslån, betaler du et fast månedlig terminbeløp. I begynnelsen er avdragdelen av terminbeløpet liten samtidig som rentedelen er stor. Etter hvert som lånet betales ned, blir rentedelen mindre og avdragdelen større.

Serielån

Hvis du velger serielån, betaler du i tillegg til renter et fast avdrag på lånet hver måned. I begynnelsen er terminbeløpet større enn ved et annuitetslån. Etter hvert blir terminbeløpet mindre fordi rentene reduseres.

Hva bør du velge?

Om du skal velge serie- eller annuitetslån, avhenger av to forhold. For det første av de rent økonomiske forholdene, hva som lønner seg mest. For det andre av når du ønsker at hovedtyngden av betalingen skal finne sted.

Her har vi sammenlignet hva du totalt sett betaler på et annuitetslån, serielån, og et lån med restverdi.

Først på et boliglån til 2,5 prosent rente, og 50 kroner i termingebyr.

År

Annuitet

Serie

Restverdi

10

268 478

258 053

387 239

15

409 441

386 083

584 221

20

555 534

514 083

783 767

25

706 700

642 083

985 850

30

862 870

770 083

1 190 435

Serielånet er billigst fordi du i starten betaler mer avdrag på dette lånet, og dermed blir det gjennomsnittlige lånet lavere enn for de to andre alternativene. Lån med restverdi har vi forutsatt nedbetales til halvparten av det opprinnelige lånebeløpet i løpet av nedbetalingsperioden. Da sier det seg egentlig selv at dette lånet blir det dyreste.

I det andre alternativet har vi sett på et forbrukslån til 16 prosent rente, og 50 kroner i termingebyr.

År

Annuitet

Serie

Restverdi

2

36 223

34 553

50 711

4

74 467

67 773

102 433

6

115 963

100 933

155 781

8

160 553

134 133

210 676

10

208 031

167 333

267 016

Tallene ovenfor er før effekten av skattefradraget. Etter skatt blir beløpene 75 prosent av tallene i tabellene.

Alle tall ovenfor er oppgitt i løpende nominelle kroner. Når vi tar hensyn inflasjonen vil forskjellene bli redusert. Spesielt på boliglån som har lang løpetid.

Det du også må vurdere er hva som er mest praktisk for deg. Ønsker du at lånet skal være billig i starten, bør du velge et annuitetslån. Har du derimot råd til å betale en høyere pris i starten, og ønsker at lånet skal bli billigere senere i løpetiden, bør du velge et serielån.

Annonse

Sikkerhet er akilleshælen ved all lånefinansiering

Mens investorer er villig til å ta en høy risiko for å oppnå en høy avkastning, er banker og andre finansinstitusjoner som låner ut penger risikoaverse. Lånegivere krever derfor alltid sikkerhet for sine lån. Av den grunn har nyetablerte selskaper vanskelig å få et lån, da de verken har historikk å vise til eller sikkerhet å gi for sine lån.

Har de en kausjonist som er villig til å kausjoner for lånet stiller imidlertid situasjonen seg helt annerledes, hvis kausjonisten er kredittverdig.

En kausjonist er:

en person eller selskapet som går inn som garantist for selskapet, slik at lånegiveren kan gå til kausjonisten for å få betalt hvis lånetakeren ikke innfrir sine låneforpliktelser. 

Leasing

Et alternativ til å kjøpe eiendeler er å lease dem. En leasingavtale er en leieavtale mellom en utleier og en leietaker. Man skiller mellom operasjonell og finansiell leasing.

Operasjonell leasing er et rent leieforhold der leietakeren betaler leie så lenge han låner eiendelen og leverer den tilbake når leieforholdet opphører. Da er eiendelen normalt i god stand, og kan leies ut videre.

Finansiell leasing er i realiteten en måte å finansiere kjøp av en eiendel på. Når leasingperioden er over, kan leietaker vanligvis overta eiendelen gratis eller til en avtalt pris. Eiendelen kan også være utrangert ved leasingperiodens slutt.

Når det i utgangspunktet er meningen at leietakeren skal beholde eiendelen, tilsvarer leasingavtalen et lån, der leasingavgiften representerer renter og avdrag. Finansiell leasing brukes ofte for å finansiere produksjonsutstyr, datamaskiner, biler, fly osv.

Leasing avtaler er et alternativ til banklån som mange benytter seg av siden det normalt settes lavere krav til sikkerhet for en leasing avtale enn enn låneavtale. Banksiden av medaljen er at den effektive renten du må betale for kreditten er vesentlig høyere enn den du måtte ha betalt ved å låne pengene i banken.

Annonse

Obligasjoner

En måte å ta opp langsiktige lån på, er å utstede obligasjoner. Her selger låntager obligasjoner til mange ulike långivere for et pålydende beløp. Normalt inngår det i avtalen at den som kjøper obligasjonen, skal motta periodevise renter. Denne såkalte kupongrenten regnes som en fastsatt prosent av obligasjonens pålydende. Ved forfall betales obligasjonens pålydende beløp tilbake til långiveren.

Det finnes også andre varianter av obligasjoner som f.eks. med avdrag, med flytende rente, ingen utbetaling av rente før forfall osv. Det er helst store bedrifter og offentlige institusjoner som utsteder obligasjoner i Norge. Obligasjoner omsettes i finansmarkeder rundt om i verden. Priser og annen informasjon offentliggjøres daglig.

Anta at en bedrift 01.01.07 utsteder 500 000 obligasjoner, hver med pålydende kr 10 000. Hvis alle obligasjonene selges, tar altså bedriften opp et lån på 5 milliarder. Forfallsdato er 01.01.12. Kupongrenten er 7 % som utbetales i slutten av hvert år.

Ved kjøp av en slik obligasjon for kr 10 000, mottar man altså kr 700 i slutten av hvert år og kr 10 000 i slutten av det siste og femte året. Dette gir naturligvis en avkastning på 7 % for investeringen, og den vil være lønnsom hvis avkastningskravet er lavere enn 7 %. Dersom rentenivået i finansmarkedet endrer seg i løpet av disse fem årene, må også obligasjonens verdi endres. Anta at rentenivået faller dramatisk, slik at avkastningskravet endres til 3 % etter det andre året. På dette tidspunktet er det tre år frem til forfall og obligasjonens verdi må bli nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene:

I et godt fungerende kapitalmarked vil alle investorer ha samme avkastningskrav og sette samme verdi på en obligasjon. Hvis rentenivå og avkastningskrav reduseres, øker verdien på obligasjonen. Ved økt rentenivå går verdien på obligasjonen ned. Siden prisene på obligasjoner avhenger av rentenivået, kan man studere markedsprisene for ulike obligasjoner for å få et inntrykk av hvilke rentenivå markedet forventer i fremtiden.

Konvertible obligasjoner kan innløses i aksjer i det aktuelle selskapet på innløsningsdatoen. Dette blir derfor en mellomting mellom egenkapital og gjeld.

Kilder:

  • Wikipedia
  • Morten Helbæk, 2014 – Kompendium – https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/194597/Helbæk.pdf
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn
Annonse


Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Finansiering

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << GjeldKortsiktig gjeld >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forretningsideens kapitaliseringsfase
  • Kapital
  • Egenkapital
  • Gjeld
  • Langsiktig gjeld
  • Kortsiktig gjeld
  • Vurdering av lånesøknader
  • Finans og finansiering
  • Investeringsavtale
  • Emisjon
  • Emisjonprosessen
  • Kapitalbehov
  • Investeringskalkyle
  • Likviditetsanalyse
  • Kontantstrømanalyse
  • Finansierings – og soliditetsanalyser
  • Rentabilitetsanalyse
  • Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)
  • Kapitalkilder: – Potensielle investorer
  • Familie, venner og bekjente som investor
  • Business Angels (forretningsengler)
  • Crowdfunding (folkefinansiering)
  • Offentlige støtteordninger
  • Nøkkelmedarbeidere som investorer (aksjonærer)
  • Venture Capital (risikokapital)
  • Hvordan gå frem ovenfor investormarkedet?
  • Forberedelse til investorpresentasjonen
  • Investorpresentasjonen (kontakt- og presentasjonsfasen)
  • Forhandlingsfasen med investoren(e)
  • De magiske prosentsatsene for en grunder og investor
  • Aksjonæravtale
  • Emisjon spiralen: – Etappefinansiering av selskapet
  • Etableringsfasen til selskapet