agenturer.no

    Denne artikkelen er del 13 av 16 artikler om Finans- og pengepolitikk

euroLand med flytende valutakurs må regne med betydelige fluktuasjoner  i valutakursen på kort og mellomlang sikt, dvs 0 – 3 år. Men på lengre sikt vil det være mekanismer som begrenser slike fluktuasjoner. En helt sentral slik mekanisme er knyttet til langsiktig balanse i utenriksøkonomien.

Hvis en valuta er vedvarende sterk, f.eks. at britiske pund appresierer kraftig og blir værende sterk, så vil britiske eksportører ha problemer med å få solgt sine produkter fordi de blir dyre for utlendinger.

Samtidig vil importen til Storbritannia øke, siden den er billig. Storbritannia vil få underskudd på driftsbalansen, og utenlandsgjelden vil øke. En slik situasjon med stadig økende utenlandsgjeld kan ikke vedvare. Driftsbalansen må bedres, slik at Storbritannia kan betale avdrag og renter på gjeld. Dermed må kostnadsnivået i Storbritannia i forhold til i utlandet reduseres.

Redusert kostnadsnivå i forhold til i utlandet kan skje gjennom nominell depresiering av pundet, eller ved at kostnadsveksten i Storbritannia (lønns- og prisveksten) er lavere enn i utlandet, slik at det relative prisnivået reduseres. Det avgjørende er at realvalutakursen svekkes.

Ut i fra slike mekanismer kan en definere den langsiktige likevektsrealvalutakursen som det nivå på realvalutakursen som sikrer langsiktig balanse i utenrikshandelen. Tanken er at dersom realvalutakursen avviker for mye fra dette likevektsnivået, så vil det tvinge frem endring i realvalutakursen slik at den nærmer seg likevektsnivået.

I samsvar med dette finner en i internasjonale studier at store utslag i realvalutakursen har en tendens til å bli reversert i løpet av noen år. En finner også at land som har høyere inflasjon enn andre land, og dermed får stadig stigende relativt prisnivå, vanligvis også har en valuta som depresierer over tid. Depresieringen er nødvendig for å forhindre at høyere relativt prisnivå slår ut i for sterk realvalutakurs, og dermed i høyt relativt kostnadsnivå og underskudd på driftsbalansen.

Men en finner også land der realvalutakursen styrker seg på mer varig basis. Dette vil særlig kunne skje for land som har høy økonomisk vekst, og kraftig produktivitetsvekst i de sektorer som handler med utlandet (konkurranseutsatte sektorer). Sterk produktivitetsvekst i disse sektorene fører til at landet tåler enn appresiering av sin valuta uten at dette behøver å føre til underskudd på driftsbalansen. Samtidig vil høy produktivitetsvekst dra opp lønnsnivået i økonomien. Vanligvis er imidlertid produktivitetsveksten lavere i andre deler av økonomien (skjermede sektorer, som produserer produkter som ikke handles internasjonalt), slik at høyere lønnsnivå slår ut i høyere priser i disse delene. Et godt eksempel på dette er Japan. Høyt produktivitetsnivå i japanske eksportbedrifter har ført til store overskudd på handelsbalansen, og en stadig sterkere yen (Japans pengeenhet). Produktivitetsnivået i andre sektorer i Japan er ikke like høyt, slik at for utlendinger vil dette, kombinert med den sterke yen-kursen, medføre at prisnivået i Japan blir høyt.

For Norges del har det vært diskutert om de store oljeinntektene vi har vil medføre en varig realappresiering av kronen. De store oljeinntektene medfører at vi kan ha en betydelig underskudd på driftsbalansen overfor utlandet utenom olje, uten at vi får økende utenlandsgjeld. Dermed kan vi også ha et høyere kostnadsnivå, dvs sterkere realvalutakurs, uten at driftsbalansen inklusiv oljeinntekter blir negativ.

Fluktuasjoner i valutakursene

En markedsbestemt valutakurs vil endre seg når verdien på en av de to valutaene endres. En valuta vil styrke seg når etterspørselen er større enn tilbudet. Den svekker seg når etterspørselen er mindre enn tilbudet. Folk vil fremdeles ha penger, men de foretrekker å ha formuen i en annen form, for eksempel en annen valuta.

Økt etterspørsel etter en valuta kommer enten av en økt transaksjonsetterspørsel etter penger, eller en økt spekulativ etterspørsel etter penger. Transaksjonsetterspørselen etter penger har høy korrelasjon med næringsaktiviteten i landet, brutto nasjonalprodukt (BNP), og sysselsettingsnivå. Jo flere folk som ikke har arbeid, jo mindre vil befolkningen som helhet bruke på varer og tjenester. Sentralbanker har typisk små vanskeligheter med å tilpasse det tilgjengelige pengetilbudet til etterspørselen etter penger i forretningstransaksjoner.

Det er vanskeligere for en sentralbank å tilpasse pengemengden til den spekulative etterspørselen etter penger. De forsøker imidlertid å gjøre dette ved å endre rentene. En investor kan velge å kjøpe valuta hvis avkastningen (det vil si renta) er høy nok. Jo høyere rentene forventes å bli i et land, jo større er etterspørselen etter landets valuta. Det har blitt hevdet at valutaspekulasjon kan hindre reell økonomisk vekst, spesielt fordi store valutaspekulanter med vilje kan presse verdien på en valuta ned ved å selge den i markedet for å tvinge sentralbanken til å kjøpe valutaen for å holde den stabil. Dette gjelder først og fremst i fastkursregimer der sentralbanken har sagt at den vil holde valutaen på et bestemt nivå, men det kan også forekomme når markedet venter at sentralbanken vil intervenere i markedet for å hindre fallet i valutaens verdi. Hvis sentralbanken intervenerer, så kan spekulanten kjøpe tilbake valutaen fra banken til en lavere pris, stenge posisjonen og ta gevinst.

Når folk velger hvilken valuta de skal sitte på, er de også opptatt av at den skal holde på verdien i fremtiden. En valuta vil ha en tendens til å falle i verdi hvis landets inflasjon er høyere, hvis landets produksjon er ventet å falle eller hvis et land er preget av politisk usikkerhet. Da president Vladimir Putin avskjediget regjeringen 24. februar 2004, falt verdien på russiske rubler. Da Kina annonserte planer om den første romferden, steg syntetiske futures for kinesiske yuan. Siden Kinas valuta offisielt er knyttet til dollar, har syntetiske markeder oppstått som kan simulere en flytende yuan.

Kilder:

  • http://no.wikipedia.org/wiki/Valutakurs
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Annonse

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Finans- og pengepolitikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << RealvalutakursVirkningen av en appresiering av kronen på norsk økonomi >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva er penger?
  • Real- og pengeøkonomi
  • Finanspolitikk
  • Penge- og kredittpolitikk
  • Norges Banks rolle
  • Valuta og valutakurser
  • Valutamarkedet
  • Valutasystemer (flytende og faste valutakurser)
  • Valg av pengepolitisk regime – fast eller flytende kurs
  • Hva påvirker valutakursen?
  • Økt tilbud og etterspørsel etter valuta
  • Realvalutakurs
  • Langsiktig likevektsrealvalutakurs og fluktuasjoner i valutakursene
  • Virkningen av en appresiering av kronen på norsk økonomi
  • Devaluering
  • Sammenhengen mellom finanspolitikk, pengepolitikk og valutapolitikk