Vårt temperament er en kombinasjon av arvelige faktorer (gener) og miljøet vi lærer og modnes i. Størst påvirkning har antagelig de arvelige faktorene. Allerede fra fødselen av ser vi at barn har ulikt aktivitetsnivå, reaksjonsmønstre ved forandringer og sanseinntrykk, og en tendens til å enten vise glede, irritasjon eller sinne.
Temperament har imidlertid ikke et klart arvemønster, og det er ikke spesifikke gener som gir spesifikke temperamenttrekk. I stedet kombineres mange (kanskje tusenvis) av vanlige genvariasjoner (polymorfismer) for å påvirke individuelle karakteristikker av temperament. Andre DNA-modifikasjoner som ikke endrer DNA-sekvenser (epigenetiske forandringer) bidrar også sannsynligvis til temperament.
Hva er temperament?
Begrepet temperament og personlighet brukes av mange om hverandre, som om begrepene skulle bety det samme. Dette er en feilaktig fremstilling. Temperament er heller ikke det samme som hissighet som angir vår følelsesmessige reaksjonsberedskap. Disse feilaktige oppfatningene skyldes at begrepet temperament gjerne defineres bredt som (SNL):
“et individs typiske følelsemessige reaksjonsmåte”
En slik definisjon blir lett for bred, da den ikke skiller mellom lynne (sinnstemning) og gemytt (humør), som i større grad er situasjonsbestemt, på den ene siden, og våre personlighetstrekk som også inkluderer vår kognitive tenking, sosialisering, holdninger og væremåte.
Istedenfor å forklare hva temperament ikke er, er det mer hensiktsmessig å beskrive hva begrepet omfatter for å gi deg en bedre forståelse av hva temperament egentlig er.
