Aksjeindeks


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 16 av 33 artikler om Aksjemarkedet
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


aksjeindeks

En aksjeindeks er en indeks for å måle utviklingen av et utvalgt antall aksjer over tid. 

En aksjeindeks består av et sett med utvalgte aksjer. For å bli registrert i aksjeindeksen til en børs må et selskap oppfylle en rekke vilkår. Disse vilkårene varierer fra børs til børs. Du må derfor alltid sjekke hvilke forutsetninger en aksjeindeks bygger på og hvilke vilkår selskapene i aksjeindeksen må oppfylle før du vektlegger indeksen i din vurdering av markedsutviklingen.

Aksjeindeksens oppgave er å fungere som en ”benchmark”, samt reflektere markedsoppfatningen, aktivitetsnivå, ytelse og dimensjonere endringer i økonomien indeksen gjelder for. Vi snakker altså her om en indikator for den generelle økonomiske utviklingen. Et fall i en aksjeindeks kan ha flere årsaker. Det kan skyldes alt fra globale eller nasjonale nedgangstider til dårlige resultater i flere av selskapene som inngår i indeksen. På samme måte er det mange forskjellige faktorer som styrer en oppgang i aksjeindeksen.

Det snakkes ofte om at børsen stiger eller synker, men hva man egentlig mener er at en viss indeks stiger eller synker. Om en indeks stiger betyr det at den sammenlagte verdien av alle underliggende aksjer har økt.

Når man snakker om utviklingen til Oslo Børs snakker man som regel om OSEBX som er hovedindeksen til Oslo Børs. OSEBX er en sammenveiing av de 55 mest omsatte aksjene som er notert på Oslo Børs. OSEAX er en bredere indeks som omfatter alle aksjene på Oslo Børs. De fleste aksjeindekser er kapitalveide, dvs at jo større børsverdi et selskap har desto større vekt får det i indeksen. OSEBX revideres hvert halvår. 

Indekseringprinsipper

For å forstå hvordan dette henger sammen i praksis er det hensiktsmessig å se på hvordan en indeks fundamentalt sett fungerer, og hvilke indekseringprinsipp de bruker for å vekte de ulike selskapene i indeksen. Vi skiller i denne sammenheng mellom:

Markedsverdivektet indeks/kapitalvektet indeks

Hvis en aksjeindeks benytter markdsverdivektet indeks er det de enkelte selskaps antall aksjer, multiplisert med aksjeprisen (markedsverdien), som bestemmer i hvilken grad aksjen har innflytelse på indeksen. Dette er det vanligste indekseringprinsippet i dagens indekser.

Likevektede (equally weighted) indekser

Likevektede indekser vektlegger alle aksjer likt. Det vil i praksis si at de små selskapene vektlegges like mye som de store selskapene.

Av kjente likevektsindekser har vi blant annet S&P 500 – EWI og Russel 1000 – EWI. Likevektede prisindekser er blant annet bedre på å fange opp endringer i mindre kapitalvektede selskaper og har lavere volatilitet (store selskaper styrer ikke indeksen). Slike indekser underpresterer når store selskaper har bedre resultater i forhold til de mindre og motsatt.

Fundamentalt vektede indekser

I motsetning til tradisjonelle indekser som vekter indeksen proporsjonalt med markedskapitaliseringen, vekter fundamentale indekser aksjene proporsjon til sine økonomiske fundamentale faktorer. Slike indekser baseres på den forutsetning at vi ikke kan stole på at markedsprisene representerer et selskaps underliggende verdi – markedene er ikke-effisiente. Fundamentale indekser vekter aksjer etter måltall som bokført verdi, kontantstrømmer, dividender, salg og andre bedriftsøkonomiske måltall. Dette indekseringprinsippet er imidlertid lite brukt på grunn av modellenes kompleksitet og analysenes omfang.

Norske aksjeindekser

Oslo Børs har utviklet to aksjeindekser som viser hvordan aksjene på Oslo Børs utvikler seg. Disse to aksjeindeksene er. 

  • OBX – indeksen består av de 25 mest omsatte aksjene notert på Oslo Børs. OBX-indeksen er handlebar, det vil si at du kan kjøpe og selge børsnoterte futures og opsjoner på indeksen. Sagt på en annen måte kan du få samme eksponering ved å kjøpe et indeksprodukt som om du kjøper alle aksjene (vektet) som inngår i indeksen. Rangeringen baseres på en seks måneders omsetningsperiode. Indeksen justeres hver tredje fredag i juni og desember.
  • OSEBX – Oslo Børs Benchmark Index skal være en investerbar indeks som inneholder et representativt utvalg av alle noterte aksjer på Oslo Børs. OSEBX revideres på halvårlig basis og endringene implementeres 1. desember og 1. juni. Det lages også en rekke andre indekser.

Internasjonale aksjeindekser

Disse viser utviklingen til aksjemarkedet i et bestemt land og gjenspeiler investorenes forventninger til aksjene som er notert på dette markedet.

De mest kjente aksjeindeksene utenfor Norges grenser er antagelig:

Dow Jones Industrial Average (DJIA) – er en aksjeindeks for å måle hvordan aksjekursen til de store amerikanske industrivirksomhetene utvikler seg. Dette er idag den eldste eksisterende indeksen over amerikanske aksjer. Av de originale 12 aksjene inkludert i indeksen fra 1896 finnes fortsatt en aksje der. Det er General Electric (GE). DJIA består idag av de 30 største aksjeselskaper i USA. Indeksen inneholder ikke lengre kun industrielle aksjer, men alle typer virksomheter. For å kompensere for markedseffekter er indeksen i dag et vektet gjennomsnitt av aksjeprisene, ikke et direkte gjennomsnitt. DJIA er den amerikanske aksjeindeksen som oftest siteres når man taler om amerikanske aksjer.

S&P 500 (Standard & Poors 500) – en aksjeindeks over 500 store amerikanske virksomheter. Indekset ble opprettet i 1957. Ti av virksomhedene er dog teknisk sett ikke hjemmehørende i USA. Aksjene utvelges av en komité, som representerer et bredt utsnitt av alle amerikanske industrier, og altså ikke bare de 500 største virksomheter.

Nasdaq Composite – en aksjeindeks av alle aksjer og tilsvarende verdipapirer listet på NASDAQ børs med over 3,000 komponenter. Den er tett fulgt i USA som en indikator på utviklingen til teknologiselskaper og vekstselskaper. Siden også utenlandske selskaper er listet på NASDAQ børs, er ikke indeksen bare en amerikansk indeks.

NASDAQ-100 – en aksjeindeks som inkluderer de 100 største innenlandske og internasjonale, ikke-finans-selskaper listet på NASDAQ-børsen, det er en modifisert market value-weighted index; indeksvekten er basert på selskapenes markedskapitalisering. Indeksen omfatter ikke finansselskaper, men omfatter selskaper utenfor USA; til forskjell fra S&P 500 og Dow Jones Industrial Average.

FTSE 100 – representerer aksjekurs utviklingen til de 100 største britiske selskapene som står oppført på London Stock Exchange (LSE). Selskapene på FTSE 100 representerer omkring 80 prosent av markedsverdien på børsen.

OMXS – aksjeindeks for utviklinge på Stockholmsbørsens A- og O-liste (tidigere benevnt SAX-indeks). Indeksen innbefatter samtlige aksjer, notert på den nordiske børsen i Stockholm. Basis for OMXS er 31. desember 1995, som fått basisverdien 100. Det revideres to ganger per år. Sektorindeksen innen OMXS bygger GICS klassifisering (Global Industry Classification Standard) (GICS) som ble utviklet av Morgan Stanley Capital International Inc og Standard & Poor’s.

CAC 40 – en fortortelse for Cotation Assistée en Continu, pg en benchmark for den fransk aksjeindeks. Indeksen representerer et kapitaliserings-vektet mål for de 40 mest signifikante verdier for de 100 mest verdifulle selskapene, målt i markedsverdi, på Euronext Paris (tidligere Parisbørsen). Dette er en av de nasjonale hovedindekser for den pan-Europeiske aksjebørsgruppen Euronext.

DAX – forkortelse for Deutscher Aktienindex er en Blue Chip-aksjeindeks bestående av 30 store tyske selskaper notert på Frankfurt-børsen.

RTS – en aksjeindeks for den russiske børsen.

Nikkei 225 – børsmarkeds-indeksen til den japanske børsen Tokyo Stock Exchange (TSE).

S&P/ASX 200 – aksjeindeks for de 200 største selskapene notert ved Australian Securities Exchange (ASX). Indeksen er dermed hovedindeksen for Australia. I tillegg har de indeksene S&P/ASX 100 og S&P/ASX 50 som viser aksjekurs utviklingen til henholdsvis de 100 og 50 største selskapene ved ASX-børsen.

Swiss Market Index (SMI) – Aksjeindeks for Sveits. Indeksen består av de 20 største selskapene på SIX Swiss Exchange.

IBEX 35 – aksjeindeks som viser kursutviklingen til de 35 største selskapene på den spanske børsen

BSE 30 – aksjeindeks for de 30 største selskapene målt i markedsverdi notert ved Bombay Stock Exchange (BSE) – en av de to store børsene i India. Aksjeindeksen omtales også som BSE SENSEX,

NSE NIFTY – aksjeindeks for de 50 største selskapene, vektet etter markedsverdi ved National Stock Exchange (NSE) – en av to store børser i India. Aksjeindeksen omtales også S&P CNX Nifty,

Globale indekser

Disse omfatter noen av verdens største selskaper. MSCI World-indeksen måler for eksempel 1500 aksjer hentet fra alle utviklede markeder i hele verden (i henhold til leverandøren, MSCI, sin definisjon). Indeksen brukes ofte som en referanse for globale aksjefond.

Bransje indekser

Dette er mer spesialiserte indekser som er beregnet på å replikere utviklingen til bestemte sektorer eller bransjer. Morgan Stanley Biotech Index replikerer for eksempel 36 bioteknologiselskaper fra USA.

Andre indekser

I tillegg til aksjeindeksene finnes det indekser for andre finansmarkeder som påvirker økonomien. Eksempler på større indekser:

Valutaindekser
US Dollar Index måler verdien av amerikanske dollar i forhold til utvalgte utenlandske valutaer. 

Råvareindekser
Continuous Commodity Index omfatter 17 råvarefutures som rejusteres kontinuerlig.

Forventningsindekser
CBOE (VIX) Index måler forventningene til kortsiktig volatilitet. Målingene er hentet fra opsjonskursene på S&P 500.

Hvordan kan jeg handle en aksjeindeks?

Siden de ikke er selvstendige produkter, kan ikke aksjeindeksene handles direkte. De er kun til informasjonsformål. Du kan ikke kjøpe eller selge en andel av en indeks.

I stedet kan investorer handle indekser gjennom derivater, for eksempel CFD-er, futures eller opsjoner. Faktisk utgjør aksjeindekser den mest populære formen for CFD-handel.

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Aksjemarkedet

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << BørsenSkatteregler for aksjehandel >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Aksje
  • Aksjeselskap (AS)
  • Aksjekurs
  • Aksjekapital
  • Stiftelsesdokument og vedtekter
  • Aksjonæravtale
  • De magiske prosentsatsene for en grunder og investor
  • Ulike typer aksjehandel
  • Hvordan tjene penger på aksjer?
  • Investor, trader eller en mellomting?
  • Det norske aksjemarkedet
  • Noterte aksjer
  • Unoterte aksjer
  • Det internasjonale aksjemarkedet
  • Børsen
  • Aksjeindeks
  • Skatteregler for aksjehandel
  • Verdipapirsentralen (VPS)
  • Hvordan kjøpe en aksje på Oslo Børs?
  • Meglerhus eller Internett handel?
  • Hvilken risiko er du villig til å ta?
  • Risiko typer (Systematisk- og usystematisk risiko)
  • Investeringsplan
  • Aksjer eller aksjefond – hva lønner seg?
  • Aksjeportefølje
  • Hvordan velge ut aksjene i porteføljen?
  • Giring og marginhandel
  • Shorting og shorthandel
  • “Stop-loss” beskytt din aksjeportefølje
  • Universelle aksjeråd
  • Styr unna meglertriksene
  • Hvordan bli rik på langsiktig aksjesparing?
  • Forventningsteorien (prosessorientert motivasjonsteori)