Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 17 av 36 artikler om Digital markedsføring >> Eget nettsted

    Denne artikkelen er del 5 av 14 artikler om Persepsjon

Rubens vaseOrdet gestalt er tysk og kan nærmest oversettes med “et meningsfylt hele” eller et komplett mønster.

Gestaltpsykologi er en retning innen psykologien som legger vekt på den betydning helheten har for hvordan mennesker oppfatter omgivelsene, og for menneskets funksjon. Rubens vase (til høyre) er et godt eksempel på gestalt teori. Se på vasen, hva ser du? En vase eller to ansikter som ser på hverandre?


Gestalt teori – helheten er mer enn summen av delene

Gestaltpsykologenes utgangspunkt er:

«Helheten er mer enn summen av delene».

For å forstå mennesket og virkeligheten må vi ta utgangspunkt i hvordan det helhetlige bildet er. Vi bryter ikke helheten ned i tusen biter og studerer hver enkelt bit. Vi prøver å skape en helhet ut i fra alt vi sanser. En film består av tusenvis av enkeltbilder. Det teller lite for oss. Det er den helheten som bildene gir som er filmen og ikke bare summen av bildene.

Med utgangspunkt i studiet av persepsjon (sanseoppfatning) la gestaltpsykologene vekt på at mentale fenomener ikke lar seg forstå som en sum av enkle, elementære enheter, men som organiserte helheter med egen struktur og form. En melodi er f.eks. ikke bare en serie av enkelt-toner, den oppfattes som den samme helheten selv om enkelt-tonene skifter verdi ved transponering til en annen toneart.

Gestaltpsykologien ble utformet i polemikk mot assosiasjonspsykologene, som baserte sine teorier på prinsipper om sammenkobling av elementære forestillinger.

Phi-fenomenet

Utgangspunkt for gestaltpsykologene var bl.a. Wertheimers studier av det såkalte phi-fenomenet 1913. Phi-fenomenet viser til at vi kan oppfatte bevegelse uten at noe i virkeligheten har beveget seg, f.eks. når to lys som er plassert i nærheten av hverandre blinker i rask rekkefølge og man opplever det som «noe» har beveget seg fra det ene lyset til det andre. Innenfor persepsjonspsykologien ble gestaltpsykologene særlig kjent for sine studier av prinsippene for perseptuell gruppering, gestaltfaktorene. Disse beskrev visse organiserende prinsipper i sanseoppfattelsen, og utledet organiseringsprinsipper som de også mente skulle gjelde for hukommelse, tenkning og problemløsing.

Mønstergjenkjenning

Når hjernen mottar sanseimpulser søker den å finne en orden eller mening i det den mottar. Faguttrykket for dette er «mønstergjenkjenning», og essensen i mønstergjenkjenning er at det finnes en overordnet orden som hjernen forsøker å hente frem (helheten er mer enn summen av delene). Før vi klarer å kjenne igjen noe, vil det fremstå som et kaos.

Mange av mønstrene er nedarvet i oss. F.eks. lærer vi raskt å igjenkjenne noe som et ansikt. Et ansikt gir masse informasjon om det mennesket det tilhører, og gjenkjenning av ansikt har spilt en vesentlig rolle i evolusjonen. Derfor gjenkjenner vi lett noe som et «ansikt». Som f.eks. dette  : – )

Gestaltpsykologien mente også at når vi først har forstått hva helheten er, er det nærmest umulig å gå tilbake til «summen av delene». Når vi har gjort oss opp en mening om noe, skal det mye til for at vi endrer standpunkt.

Gestalt lovene

De 7 mest sentrale gestalt teoriene for mønstergjenkjenning er:

forgrunn-bakgrunnForgrunn og bakgrunn

Mennesker skiller mellom elementer som ligger i forgrunnen og de som ligger i bakgrunnen. Brukergrensesnittet må tydelig signalisere hva som ligger fremst når flere elementer er synlige, slik at dette ikke kan misforstås, eksempelvis ved at det fremste elementet delvis dekker det bakenforliggende. Som regel blir det største området tolket som bakgrunn.

Nærhet prinsipptNærhet

Brukere grupperer elementer som er plassert nærme hverandre. I slike grupper er avstanden mellom objektene innad i en gruppe liten, mens avstanden mellom gruppene er stor. Denne loven bruker avstand, eller ”luft”, til å oppnå ønsket gruppering.

likhetLikhet

Brukere grupperer også elementer basert på deres utseende. Ser de like ut vil dette tolkes som at de tilhører samme gruppe. Likheten kan være basert på form, størrelse, farge eller tekstur. Likhetsloven brukes gjerne sammen med nærhetsloven for å oppnå en tydelig gruppering. Bruk av likhet gir struktur og helhet til et brukergrensesnitt, da samme type elementer får lik visuell utforming.

sammenkoblingerSammenkoblinger

Om elementer er visuelt sammenkoblet med hverandre vil også dette ha en grupperende effekt. Effekten av sammenkobling er sterk og kan overstyre nærhets- og likhetsloven. Den kan gruppere elementer med relativt lang avstand eller elementer med ulik utforming.

symmetriSymmetri

Symmetri kan også benyttes som en formfaktor for å skape helhet. Symmetri oppstår ved hjelp av speilbilder av en gitt form, som skaper en ryddig og balansert helhet ved å samle elementer mellom seg. Elementene grupperes dermed når de står plassert mellom motstående speilbilder av en gitt form.

kontinuitetKontinuitet

Man kan skape struktur ved å plassere elementer på en slik måte at de følger usynlige linjer. Dersom elementenes plassering til sammen lager en linje, vil brukeren oppfatte disse som en gruppe selv om de ikke er direkte koblet sammen.

lukkenhetLukkethet

Brukeren vil selv fylle inn manglende informasjon. Om elementer med en gitt form står i en bestemt posisjon i forhold til hverandre, og de ikke henger sammen, vil brukeren fylle inn tomrommet mellom de og se elementene som én helhet.

Kilder:

  • https://snl.no/gestaltpsykologi
  • http://no.wikipedia.org/wiki/Gestaltpsykologi
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Digital markedsføring >> Eget nettsted

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Morville – modellen (påvirkningforhold i brukeropplevelse)Nettsidens struktur >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Nettside og nettsted
  • Domene
  • Velg riktig domene – din identitet på Internett
  • Før du starter utviklingen av et eget nettsted
  • Hvor lønnsomme er nettsidene dine?
  • Nettstedet må bygge på en situasjonsanalyse
  • Nettstedets mulige bruksområder
  • Nettstedets målgruppe
  • Nettstedets målsetting
  • Nettstedstrategi
  • Nettstedets posisjon i virkemiddelstrategien
  • Nettstedets teknisk plattformstrategi
  • Nettstedets utformingstrategi
  • Brukeropplevelse (UX – Design)
  • Brukergrensesnittdesign (UI – design) og brukervennlighet (usability)
  • Morville – modellen (påvirkningforhold i brukeropplevelse)
  • Gestalt teoriene
  • Nettsidens struktur
  • Responsiv design
  • Nettsidens navigasjonsmeny
  • Prototype
  • Ta hensyn til hvordan vi leser på skjerm
  • Nettsidene må skrives for både mennesker og datamaskiner
  • Farge og fargelære
  • Fargespråket og fargebruk
  • Bruk av grafikk (bilder og illustrasjoner)
  • Nettstedets typografi (bruk av fonter og tekst)
  • Nettstedets oppgave- og innholdstrategi
  • Angrepsvinkel for budskapet
  • Overskriften er halve jobben!
  • Brødteksten
  • Nettstedet må integreres med sosiale medier
  • SEO strategi: Synlighet – trafikk – konverteringer
  • Call to action (CTA)
  • Kontroll og evaluering av Internett planen og nettstedet
  • Utvikling og implementering av nettstedet i virksomhetens verdikonfigurasjon
  • Du leser nå artikkelserien: Persepsjon

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Selektiv oppmerksomhet: – Hvordan få oppmerksomhet?Perseptuell organisering: – Hvordan organiserer vi sanseinntrykkene? >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Persepsjon
  • Selektiv eksponering : – Hvordan velger vi ut stimuli ?
  • Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferd
  • Selektiv oppmerksomhet: – Hvordan få oppmerksomhet?
  • Gestalt teoriene
  • Perseptuell organisering: – Hvordan organiserer vi sanseinntrykkene?
  • Hvordan tolker vi sanseinntrykkene? (Persepsjon og kognisjon)
  • Persuasion Knowledge Model
  • Hvordan påvirke den selektive tolkningen?
  • Attribusjonsteori
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Behov, motiver og verdier