Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 7 av 11 artikler om Forskning

    Denne artikkelen er del 12 av 20 artikler om Metode

Hva er forskjellen på en hypotese og en teori?


Definisjon: – Hva er en hypotese?

En hypotese er:

en teori som er gjort om til en påstand som lar seg teste empirisk.

Begrepet stammer fra det greske, ὑποτιθέναι – hypotithenai, som betyr «å sette under» eller «å anta». En litt mer nøyaktig definisjon av begrepet er:

“En hypotese er en konkretisert antagelse om et faktiske forhold “

Store Norske Leksikon definerer en hypotese som:

en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskap, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte.

Noen ganger betyr hypotese bare en midlertidig og hittil ubekreftet forklaring av kjente og iakttatte, men ellers uforklarte fenomener (ubekreftede teorier).

I motsetning til teoriene som gir allmenne utsagn, gir hypoteser spesifikke utsagn om et fenomen, noe som gjør det mulig å teste hypotesenes holdbarhet empirisk.

Hypotesens funksjon er å bestemme hvilken type data som skal samles inn for å belyse en problemstilling, og skal knytte forbindelsen mellom dataene vi samler inn og teorien vi ønsker å teste.

En hypotese kan også angi retningen på samvariasjonen mellom variablene, og den kan påstå noe om årsakssammenhenger. Men en hypotese kan godt gjelde bare hyppigheten av en hendelse.

Sammenhengen mellom teori og hypotese

En teori kan danne utgangspunkt for mange hypoteser (deduktiv tilnærming), mens en teori alltid vil være summen av mange verifiserte hypoteser (induktiv tilnærming). At hypotesen er verifisert vil si at den er testet mot data (fakta/virkeligheten) og funnet sann.

Begrepene teori og hypotese henger dermed uløselig sammen og kan ikke betraktes isolert.

Tese vs. hypotese

Begrepene tese og hypotese brukes enkelte gange om hverandre, selv om begrepene har to vidt forskjellig betydning.

En tese er:

en vitenskapelig påstand eller en læresetning.

Deduktiv tilnærming: – Teoribasert hypotese

Tar vi utgangspunkt i teorien som sier at folk foretrekker å handle på kjøpesentre fremfor enkeltstående forretninger på grunn av servicenivået, kan vi f.eks. utvikle følgende hypoteser:

  • Folk handler i økende grad på kjøpesentere fordi kjøpesentrene holder lengre åpent enn enkeltstående forretninger.
  • Folk handler på kjøpesentre fordi de har større vareutvalg enn enkeltstående forretninger.
  • Folk handler i økende grad på kjøpesentre fordi de har bedre parkeringmuligheter enn enkeltstående forretninger.

Disse hypotesene kan vi så teste mot data (fakta) gjennom å intervjue et representativt utvalg kunder som besøker kjøpesentre. Bekreftes (verifisieres) hypotesen gjennom resultatene de innsamlede dataene gir blir ikke bare den opprinnelige teorien bekreftet igjen, men den blir også utvidet til å gi en mer nyansert bilde av hva som ligger i servicebegrepet. En slik tilnærming til problemstillingen kalles en deduktiv tilnærming og er idag den mest brukte tilnærmingen.

Induktiv tilnærming: – Idebasert hypotese

En induktiv tilnærming er det motsatte av en deduktiv tilnærming. Istedenfor å ta utgangspunkt i en teori som vi gjør om til testbare hypoteser, tar vi heller utgangspunkt i en ide vi har om noe. En ide vi ønsker å teste holdbarheten av gjennom å lage en eller flere hypoteser vi kan teste for å få hypotesene verifisert (bekreftet) eller falsifisert (avkreftet). blir hypotesene verifisert kan vi så bruke dem for å formulere en allmenngyldig teori.

Univariat, bivariat og multivariat hypotese

I markedsforskningen skiller vi vanligvis mellom tre ulike hypoteser.

Påstår hypotesen noe om hvilke verdier en variabel har, kalles det en univariat hypotese. Påstår hypotesen noe om sammenhengen mellom to variabler, kalles den bivariat.. Påstås den noe om sammenhengen mellom flere enn to variabler, kalles den en multivariat hypotese.

Hypoteseformer

Hypoteseprøving

Med utgangspunkt i Karl Poppers tanker omkring falsifikasjon kan vi definere begrepet hypotese som;

” metoder for hypoteseprøving hvor man tar sikte på å forkaste de hypotesene som ikke er sanne, ved hjelp av empiri”

Siden man aldri kan få bekreftet en hypotese, men bare få den forkastet (falsifisert), går hypotesetesting ut på å teste en såkalt nullhypotese.

vitenskapelig-metode
Den vitenskapelige metode for hypoteseprøving gjennom falsifikasjon

Hypoteseprøving går ut på å utarbeide to hypoteser – en hypotese og en nullhypotese. Nullhypotesen påstår det stikk motsatte av den hypotesen som skal testes. Dermed er den formulert slik at den med logisk nødvendighet må være falsk dersom den alternative hypotesen er sann.

Klarer vi å forkaste nullhypotesen, betyr det at vi har styrket tiltroen til vår opprinnelige hypotese. Men selv om vi kan forkaste (falsifisere) nullhypotesen, er det ikke sikkert at hypotesen er sann. Det eneste vi har bevist er at nullhypotesen er usann.

Denne fremgangsmåten kalles den vitenskapelige metode og er vist i illustrasjonen over.

Du leser nå artikkelserien: Forskning

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Begrep, term og definisjonModell >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forskning
  • Grunnforskning og anvendt forskning
  • FoU (Forskning og Utvikling)
  • Induktiv og deduktiv studier
  • Teori
  • Begrep, term og definisjon
  • Hypotese
  • Modell
  • Markedsforskning
  • Markedsanalyse
  • Forskningsprosessen
  • Du leser nå artikkelserien: Metode

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Begrep, term og definisjonModell >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Metode
  • Samfunnsvitenskapelig metode
  • Metodetriangulering
  • Descartles metoderegler
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Metafysikk
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Fenomenologisk hermeneutisk analyse
  • Induktiv og deduktiv studier
  • Teori
  • Begrep, term og definisjon
  • Hypotese
  • Modell
  • Data og datatyper
  • Enhet (entitet) / Utvalgsenhet
  • Variabel og verdi
  • Variabelens egenskaper, verdier og målenivå
  • Datainnsamlingsmetoder
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Etiske retningslinjer for forskning
  • Kjetil Sander (f.1968) er eStudie.no sin grunnlegger. I tillegg er han daglig leder for bl.a. webbyrået og hostingselskapet OnNet AS. En entrepenør og forretningsutvikler med over 25 års entrepenør- og ledererfaring.