Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 6 av 13 artikler om Nettverksbygging

    Denne artikkelen er del 9 av 27 artikler om Sosiale medier

Hva er et sosiale nettverk?

Sosiale nettverk er personlige relasjoner med enkeltpersoner som for eksempel venner og bekjente. Begrepet sosiale nettverk benyttes også når vi omtaler deler av de sosiale mediene på Internett. Vi må dermed skille mellom:

  1. Fysiske sosiale nettverk – nettverk av relasjoner som er skapt gjennom personlig sosialisering
  2. Digitale sosiale nettverk – nettverk som kun eksisterer på Internett.

Digitalt sosialt nettverk

Snakker vi om digitale sosiale nettverk mener vi:

Et samlingspunkt på Internett, for en gruppe mennesker med felles interesser eller verdier.

Gode eksempler på digitale sosiale nettverk er Facebook og Myspace som begrenser lesbarhet av informasjon til de som er med i ditt personlige ”nettverk”. For at et sosialt medie skal være et sosialt nettverk må denne sosiale nettverkstjenesten oppfylle tre krav i følge forskerne Boyd og Ellison:

  1. ”Hver bruker har sin egen profil som består av innhold skapt av brukeren selv, av andre brukere og/eller av systemet”
  2. ”Brukeren kan lage en liste over relasjoner (venner, følgere eller lignende) på tjenesten. Lista er synlig for andre brukere, og man kan gå videre til de andre brukernes profil fra lista”
  3. ”Brukeren kan konsumere, produsere og/eller interagere (likes, kommentarer eller lignende) med nyhetsstrømmer av brukergenerert innhold fra koblingene deres på tjenesten” (Aalen 2015:20)

Synkrone relasjoner og asynkrone relasjoner

De sosiale relasjonene vi prøver å skape gjennom disse digitale sosiale nettverkene kan deles inn i to grupper relasjoner:

  1. Synkrone relasjoner
  2. Asynkrone relasjoner

Synkrone relasjoner omhandler relasjonene som gjensidige, hvor brukere må sende forespørsler til hverandre slik at de selv kan velge hvem man skal godta, altså det samme som å bli ”venn” med noen på Facebook. Ønsker man å bli ”venn” med en man gikk på skole med for noen år siden, må vedkommende godta forespørselen slik at begge får tilgang til hverandres profil.

Asynkrone relasjoner omhandler hvordan man kan knytte seg til noen uten at vedkommende må knytte seg til en selv. Dette trenger altså ikke å være gjensidig, hvor man kan abonnere eller følge andre mennesker, for eksempel på Twitter eller Instagram (Aalen 2015:19- 20).

I vår artikkelserie om nettverksbygging vil vi ikke ta for oss slike digitale sosiale nettverk, men fokusere på de fysiske sosiale nettverkene, hvor de digitale sosiale nettverkene kun et et kommunikasjonsvirkemiddel medlemmene i nettverket benytter for å kommunisere med hverandre og pleie relasjonen.

Sosialt nettverk definisjon

Psykologi professor Finsets (1986) definerer et sosialt nettverk slik:

«Et sosial nettverk er uformelle relasjoner mellom mennesker som samhandler mer eller mindre regelmessig med hverandre»

Dette er relasjoner som eksisterer allerede før selskapet etableres (Lechner, Dowling og Welpe, 2006). Uten disse relasjonene ville ikke oppstartsselskapet vært i stand til å utvikle et bedriftsnettverk, da disse relasjonene bidrar til tillit som ellers er vanskelig å bygge opp (Lechner og Dowling, 2003).

Denne definisjonen inneholder tre viktige aspekter: Det uformelle, relasjoner og samhandling.

Uformell struktur: Samhandlingen skjer i den uformelle strukturen mellom mennesker. Eksempler på dette er familielivet, venner og naboer, og mellom arbeidskollegaer. Den uformelle strukturen skapes via menneskenes egne behov og initiativ og ikke av formelle roller og funksjoner.

Sosiale relasjoner: Med uttrykket sosiale relasjoner menes samhandling mellom parter av en viss varighet, stabilitet og regelmessighet. Utviklingen av et forhold er basert på en viss gjensidighet når det gjelder felles interesser. Dessuten er en viss grad av enighet om gjensidige forventninger, plikter, rettigheter og relasjonens innhold, også viktige forutsetninger når vi skal definere hva sosiale relasjoner er.

Ifølge Schiefloe (2004) skilles det mellom

  • Primære relasjoner – kjennetegnes med sitt personlige og emosjonelle særpreg som for eksempel ektefelle og barn
  • Sekundære relasjoner – er mer saks- og oppgaveorienterte og er noen du har begrenset sosial omgang med som for eksempel jobbkollegaer.

Sosial samhandling (interaksjon): Kjennetegnes ved en gjensidig handling mennesker mellom. Gjensidigheten behøver ikke å bety at det er likeverd mellom menneskene. Samhandling er utveksling av verdier ut fra det som partene oppfatter som verdifulle for dem. Dessuten skjer det en vekselvirkning og en gjensidighet mellom menneskene via en eller annen form for kommunikasjon.


Formålet til sosiale nettverk

Tar vi utgangspunkt i Maslows behovspyramide kan vi si at den primære oppgaven til sosiale nettverk er å dekke våre sosiale behov, men de brukes også som et virkemiddel for å få dekt våre trygghets- og statusbehov, samt behovet for selvrealisering.

Gjennom å søke til sosiale nettverk ønsker vi å bli lagt merke til av likesinnede, oppleve samhørighet, få trygghet og anerkjennelse fra andre. Dette er utvilsomt den sterkeste driveren bak sosiale nettverk, sammen med det faktum er at alle mennesker er gruppedyr som søker sammen for å løse oppgaver som er for store eller kompliserte til at vi er istand til å gjøre dette på egenhånd.

Rent generelt kan vi si at vi mennesker bygger nettverk av to grunner:

  1. Naturliggjort sosial plikt (familie, venner osv.).
  2. Egennytte (forretninger, karriere o.l).

Nettverksbygging går ut på å bygge og utnytte relasjoner mellom mennesker, hvor deltakerne besitter ulike mengder av den ressursen vi trenger tilgang til. 

Typer sosial nettverk

Det finnes fire typer sosiale nettverk:

  1. Det private nettverket: Er de du omgås med på fritiden og er dem du gjerne først kontakter. Det kan være familie eller venner. Dette nettverket er det oftest lettere å pleie, da man har trygghet og kjente rundt seg.
  2. Det historiske nettverket: Er de som du har kontakt med i en fase av livet tidligere, men som du ikke lenger har et aktivt forhold til. Det kan være tidligere arbeidskollegaer og ledere, gamle studievenner eller klassekamerater.
  3. Fritidsnettverket: Kan være klubber eller frivillige organisasjoner du er medlem i, idrettslag barna er med i etc.
  4. Profesjonelle nettverk: Nettverk som man skaffer seg gjennom jobben man til daglig gjør og er det nettverket du naturlig lener deg på i jobbsammenheng.

Hva skaper sosiale relasjoner og nettverk?

Barnes (1954) som var den første som begynte å forske på sosiale relasjoner fant ut at de fleste kontaktene utvikler seg mellom mennesker med tilnærmet lik sosial status (klasse). Et funn som er blitt bekreftet gjentatte ganger og forteller oss at den største driveren bak sosiale nettverk er felles interesser, preferanser, holdninger og verdier. Vi søker med andre ord mot andre personer som har sammenfallende problemer, behov, interesser, preferanser, holdninger og verdier som oss. 

Sosial kapital

Sosial kapital er (Coleman 1988; Bordieu 1986; Burt 1992):

“de relasjonene som en aktør kan benytte for å utvide sine ressurser utover sin menneskelige kapital”.

Denne formen for kapital består av aktørers sosiale nettverk, som kan mobiliseres for å løse problemer, skape nye muligheter, kombinere ressurser, etc. Det vil si de mulighetene som finnes til å bruke et sosialt nettverk til å utvide ens ressurser. Sosial kapital representerer en tilgang til kunnskap og ressurser som går utover ens egne.

Informasjonstilgang har vært sett på som en viktig ressurs; denne har også primært vært sett på som en funksjon av antall svake bånd. For å få noe gjort kreves ikke bare ressurser, men kanskje også en innsats fra ens nettverksrelasjoner.

Et poeng med sosial kapital er at den ikke er unik for hver enkelt aktør. Alle sosiale relasjoner deles med en rekke andre mennesker; sammensetningen som hver aktør har av sosiale relasjoner, kan være forskjellig fra person til person, men hver enkelt aktør i
nettverket har alltid flere personer å forholde seg til.

Sosial kapital kan være instrumentell (et hjelpemiddel) fordi den kan hjelpe individer til å nå mål som de ikke kan nå alene, enten dette gjelder problemløsning, mobilisering av
komplementær kunnskap eller tilgang til sosiale sirkler og status (Coleman 1988). I tillegg kan den sosiale kapitalen skape muligheter i forbindelse med jobber, investeringer og migrasjoner, eller i forbindelse med entreprenørskap (Burt 1992, 1997).

Fri bruk av sosial kapital på tvers av organisasjoner (åpenhet), vil også føre til at miljøet som helhet styrkes, slik at det kan holde seg i teten teknologisk. Det er relativt sjeldent at en bedrift bidrar med grensesprengende nyvinninger, men hvis de deler denne kunnskapen med andre, vil de kunne nyttiggjøre seg nyvinninger fra andre bedrifter på senere tidspunkter og derfor fortsatt være i stand til å konkurrere mot andre bedrifter som ikke tilhører den samme klyngen av bedrifter som deler sosial kapital.



Sosiale klynger

De fleste sosiale nettverk består av klynger av deltakere. Dette er lokale felter i større nettverk hvor mange er i kontakt med hverandre. En klynge er kjennetegnet av stor tetthet i relasjoner. Dette er særlig observert blant forretningsfolk. Ifølge Burt (1992) skaper det en situasjon med stor nettverksbegrensning og mye overflødig informasjon. På den annen side vil det å kjenne mange skape legitimitet, og det kan være lettere å få kontakt og tillit i et større nettverk, noe som gjør ressurstilgangen lettere.

Sterke og svake bånd

Styrken til et nettverk, dvs. hvilken effekt nettverket kan gi, er avhengig av hvor sterkt båndene mellom relasjonene (deltakerne) i nettverket er. Vi skiller i denne sammenheng mellom:

  1. Sterke bånd – relasjoner vi har kjent over lengre tid og derfor har stor tillit til. Dette er relasjoner vi har sterke relasjoner til. F.eks. familie og bestevenner.
  2. Svake bånd – relasjoner vi har ikke kjenner så godt og som vi kun har overfladisk kontakt med. Dette er de relasjonene vi har minst tilknytning til.

Båndets styrke blir bestemt ut i fra graden av gjensidighet, intimitet, følelser og tid det er mellom mennesker. Personer som ikke er nære eller som en ikke ser ofte og hyppig karakteriseres som svake bånd, mens båndet en har mellom venner, bekjente og personer en ser ofte karakteriseres som sterke (Granovetter 1973). 

En rekke studier viser at svake bånd som er lette å opprette, kan gi informasjon, men at de ikke er så effektive som sterke bånd hvor tillit og legitimitet er nødvendig (Krackhardt 1992). Dette gjelder særlig der hvor det er snakk om overføring av ressurser (Meyerson 1994), og ikke minst der folk løser komplekse problemer (Greve 1999; Greve & Harkola 1996).

Det er langvarige nettverk, det vil si nettverk med folk som har kjent hverandre lenge, hvor aktørene befinner seg i klynger, som er mest effektive i forhold til ressursoverføring og kombinasjoner av ulike ressurser som finnes i nettverk.

Sterke bånd gir trygghet, men ekskluderer mye og begrenser informasjonsflyten.

«styrken i svake bånd»

Bånd styrke
Figur – Beskriver sterke og svake bånd i et nettverk

Ideen om betydningen av svake bånd var enkel: For å motta ikke redundant informasjon er det nødvendig å søke informasjon utover sin nærmeste omgangskrets. Dette er betegnet som «styrken i svake bånd».

Siden de nærmeste kontaktene har tilknytning til hverandre, vil de formidle stort sett den samme informasjonen (høy grad av redundans). Redundans kalles informasjon som gjentar allerede etablert kunnskap uten å tilføre noe nytt.

Svake bånd i forhold til sterke bånd gir hyppigere og ny informasjon, da folk møter hverandre sjeldent og sitter av den grunn på mye informasjon som en ikke har fått formidlet tidligere.

Hva avgjør styrken av et bånd?

Styrke av bånd kan være en funksjon av flere forhold. Granovetter (1973) nevner fire
forhold:

  1. tiden som brukes til interaksjon
  2. følelsesmessig tilknytning
  3. intimitet (gjensidig åpenhet)
  4. resiprositet i relasjonen (gjensidig tilknytning)

Der to personer er knyttet sammen i sterke bånd, vil en felles kjent også bli knyttet til dem gjennom sterke bånd (tesen om transitivitet). Svake bånd kan kun forekomme der det ikke er tilknytninger til andre gjennom sterke bånd. I nettverk hvor mange har felles overlappende sterke bånd, vil tettheten i nettverket være høy og båndene sterke. Slike nettverk er ofte avgrenset til et mindre antall aktører; dette blir betegnet som en klynge.

Alle sosiale nettverk er kjennetegnet av klynger. Mellom disse klyngene finner vi forbindelser som har lav eller tilfeldig interaksjon, liten kontaktflate og som regel bare én eller noen få typer interaksjoner. En relasjon mellom klynger kalles en bro (Scott 1991); det er disse relasjonene som er karakterisert som svake bånd, noe som vises gjennom lav kontaktfrekvens og lavt følelsesmessig engasjement.

Det har vært gjort noen studier om sosial kapital og styrke av bånd. Begge viser at det er sterke bånd som sørger for overføring av ressurser, eller mobilisering av et nettverk for å oppnå mål. Foresatte og nær familie kan betegnes som sterke bånd.

Homogene og heterogene nettverk

Når vi snakker om sosiale nettverk må vi skille mellom:

  • Homogene nettverk – nettverk hvor alle medlemmene deler de samme interessene, holdningene, preferansene og verdiene. Noe som gjør dem like.
  • Heterogene nettverk – nettverk som består av medlemmer med svært ulik bakgrunn, interesser, holdninger og verdier. Noe som gjør at de utfyller hverandre.

Siden tidenes morgen har vi mennesker valgt relasjoner til andre som er lik dem selv.
Personlige nettverk er ofte homogene med hensyn til sosioøkonomiske, adferdsmessige og
menneskelige egenskaper (Mc Phersson, Smith-Lovin og Cook, 2001). Homogenitet virker
begrensende på den informasjonen mennesker mottar, holdninger de former og den
interaksjonen de erfarer (Foss, 1996).

En nyere entreprenkapsstudie viser at homogenitet og sterke bånd er de faktorer som sterkest påvirker gruppesammensetninger (Ruef, Aldrich og Carter, 2003). Nettverkets potensiale for entreprenørskap og nyskaping ligger i å oppnå heterogenitet ved å innlemme andre som representere andre tankemønstre og ideer enn de man selv har.

Kilder:

  • Burt, R. S. (1992). Structural Holes: The Social Structure of Competition. Cambridge, MA: Harvard University Press.
  • Foss, L : Kapittel «Nettverk og entreprenørskap» Fra Spilling, O. R., & Bolkesjø, T. (1998). Entreprenørskap på norsk. Bergen-Sandviken: Fagbokforl.
  • Katzenbach, J. R., & Smith, D. K. (2005). The wisdom of teams : creating the high-performance organization. London: McGraw-Hill
  • Granovetter, M. (1983). The Strength of Weak Ties: A Network Theory Revisited. Sociological Theory, 1, 201-233.
  • Greve, A. & Salaff, J. W. (2003). Social Networks and Entrepreneurship. Entrepeneurship
  • Greve, Arent; Benassi, Mario og Harkola, Julia (1997): «Comparing the Influence of Human and Social Capital on Performance».Working paper.SCANCOR, Stanford University, Nov. (1997): Paper presented at FIBE XV, The Norwegian School of Economics and Business Administration, Bergen, January 7.-8., 1998
  • Meyerson, Eva M. (1994): «Human Capital, Social Capital and Compensation: The Relative Contribution of Social Contacts to Managers’ Incomes».Acta Sociologica,37, 383-399.
  • Coleman, James S. (1988): «Social Capital in the Creation of Human Capital».American Journal of Sociology.Vol. 94, supplement, S95-S120.
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Nettverksbygging

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Konfigurasjon og infrastruktur – intra-bedriftsnettverkSosial støtte >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Nettverk og relasjon
  • Nettverksbygging
  • Relasjonsbygging
  • Bedriftsnettverk (organisasjonsnettverk)
  • Konfigurasjon og infrastruktur – intra-bedriftsnettverk
  • Sosiale nettverk
  • Sosial støtte
  • Nettverkseffekter (nettverkseksternaliteter)
  • Nettverksverdi
  • Verdinettverk
  • Entreprenørens nettverkbygging
  • Praktiske råd for nettverkbygging
  • Lobbying (korridorpolitikk)
  • Du leser nå artikkelserien: Sosiale medier

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << PodcatsInnholdsmarkedsføring >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Sosiale medier
  • Bør virksomheten ha en sosial profil?
  • Drivkraften bak sosiale medier
  • Electronic Word of Mouth (eWOM)
  • Blogg
  • Microblogg
  • Forum
  • Podcats
  • Sosiale nettverk
  • Innholdsmarkedsføring
  • Det juridiske rammeverket for innholdsmarkedsføring
  • Hva kan jeg skrive om andre?
  • Hva gjør jeg hvis jeg blir utsatt for sjikane og ærekrenkelser?
  • Etisk standard for innlegg i sosiale medier
  • Nettverksverdi
  • Sosial markedsføring
  • Sosial Media Managment teamet (SMM-teamet)
  • Reglement for bruken av sosiale medier
  • Viral markedsføring
  • Dilemmaer i sosiale medier
  • Hvorfor deler vi budskap med andre?
  • Sosiale medier har 5 formål for en virksomhet
  • Gode strategiråd for bruk av sosiale medier
  • Publiseringsplan for sosiale medier (sosial markedsføring)
  • Sosiale medier i krisehåndtering
  • Bruk av sosiale medier i rekrutteringen
  • Screening av kandidater (jobbsøkere)