agenturer.no

Hva er betingelseteori?

Betingelsesteori eller contingency theory på engelsk er en styringsteori fra Bjørnenak  (2010) og Otley (1980). En teori som argumenterer for at det ikke finnes et universell system for styring og kontroll som passer for alle organisasjoner i alle situasjoner. Valget av styringssystem er avhengig av situasjonen og en rekke forhold i og utenfor selve organisasjonen argumenterer de får. 

Teorien tar utgangspunkt i at en organisasjon ikke kan operere uavhengig av dens omgivelser, og at det er naturlig å anta at bruk og valg av systemer blir påvirket av flere kontekstuelle faktorer. Betingelsesteorien er anvendelig, virker å samsvare med generell praktisk kunnskap på feltet og gir tilsynelatende grunnlag for å forklare variasjonen i bruk av ulike styringssystem.

Selv om det er en anvendelig teori, er betingelsesteori likevel kritisert i litteraturen for blant annet å overdrive koblingen mellom sine faktorer og organisasjoners effektivitet (Otley, 1980).

Jeg har lagt til et par egne betingelser (faktorer) til Bjørnenak  (2010) og Otley (1980) opprinnelige teori slik at teorien nå består av 10 faktorer som vil kunne påvirke hvilket styrings-og kontrollsystem virksomheten bør velge. Faktorer som vi alltid bør ta hensyn til når vi skal velge et helhetlig styrings- og kontrollsystem for organisasjonen.

betingelseteori


Eksterne omgivelser

Det eksterne miljøet (omgivelsene) er selve fundamentet for betingelsesteori (Chenhall, 2003). Disse forholdene omfatter alle forholdene i makro-, offentlighet– og mikrosystemet til markedssystemet, med unntak av interne forhold.

Det kan her være mange forhold vi må vurdere. Kanskje stiller kundene, leverandørene, mellomleddet, myndighetene eller andre interessenter krav eller har forventninger om at virksomheten har visse styringsrutiner eller -verktøy på plass som styrer og kontrollerer forhold som er viktige for dem.

Den viktigste vurderings faktoren i denne sammenheng er usikkerhet. Vi må her skille mellom usikkerhet og risiko. Risiko er betegnelsen som benyttes i situasjoner der man har en kjent sannsynlighetsfordeling for de relevante utfallene, mens det ved usikkerhet ikke er noen kjent sannsynlighetsfordeling, og selve utfallene kan også være ukjente. Det er usikkerheten som gjør valg av styringssystem vanskelig og ikke risikoen.

Når vi skal vurdere omgivelsene som betingelse for valg av styringssystem, trekker Khandwalla (1977) frem flere faktorer ved omgivelsene som vi må vurdere og ta hensyn til i denne sammenheng. Disse er:

  • Turbulens
  • Fiendtlighet
  • Mangfold
  • Kompleksitet

I omgivelser preget av fiendtlighet i form av sterk konkurranse er det ofte grunnlag for tillit til formelle system for styring, eksempelvis budsjettstyring. Omgivelser preget av høy usikkerhet taler for bruk av mer fleksible virkemidler, og disse har ofte et eksternt fokus (Chenhall, 2003). Ren bruk av mekaniske, formelle instrumenter kan under slike forhold medføre at informasjonen de produserer er ufullstendig og utilstrekkelig for organisasjonen.

Mål og strategi

Bedrifter etableres for å nå bestemte mål. Alt virksomheten gjør i sitt daglige arbeid er derfor en aktivitet eller prosess som bidrar til at virksomheten, avdelingen, gruppen og individene når bestemte mål de har blitt enige om. For å styre virksomheten, avdelingene, gruppene og individene mot disse målene og kontrollere om de nås trenger vi en eller annen form for målstyring som står som det høyeste styringssystemet i hierarkiet av styringssystemer.

Styringssystemene som velges skal fungere som støtte til strategien som angir hvordan det overordnede målet skal nås. Strategi skal gi virksomheten en fordelaktig posisjon i sine dynamiske omgivelser ved å komme opp med en unik kombinasjon av nødvendig kompetanse og ressurser, som fyller markedets behov og interessentenes forventninger. For å klare dette trenger virksomheten strategiske styringssystemer som jevnlig kontrollerer i hvilken grad virksomheten er på riktig kurs mot sitt mål og hvor langt det er igjen før målet er nådd.


Virksomhetsfelt

Hva bedriften holder på med avgjør også valg av styringssystem, da det er stor forskjell på hvilket styringssystem en snekker trenger i forhold til et atomkraftverk eller konsulentselskap. Valg av styringssystem må derfor alltid ses i forhold til virksomhetens virksomhetsfelt.

Kompetanse

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg