Noen ganger holder det ikke å spare penger for å kunne kjøpe det vi ønsker oss. Vi må da låne penger og sette oss i gjeld for å nå våre mål gjennom å kjøpe det vi ønsker oss.
Hva er et lån?
Et lån er en avtale mellom to parter, hvor den ene parten låner penger eller en verdigjenstand av den andre parten. Den som låner ut pengene kalles lånegiver eller kreditor, mens den som låner pengene kalles lånetaker eller debitor.
Lånet kjennetegnes ved at lånetaker påtar seg en forpliktelse til å tilbakebetale lånebeløpet med renter etter en nærmere avtale. Denne avtalen kalles et gjeldsbrev og må signeres av begge parter for at låneavtalen skal være rettslig gyldig. Vi sier da at lånegiveren har en fordring på lånetaker.
Avdrag
Når man låner penger blir man enige om lånets løpetid. Det vil si hvor lang tid det skal gå før lånetaker har tilbakebetalt lånet med renter til lånegiveren og hvor ofte man skal nedbetale på lånet. De fleste lån betales ned med et avtalt beløp hver måned, mens andre lån nedbetales en gang i kvartalet, en gang i halvåret eller årlig. Hvor ofte lånet nedbetales kalles termin. Skal man f.eks. nedbetale lånet hver måned har lånet 12 terminer per år.
Rente
For å at lånetaker skal få låne penger av lånegiveren må lånetaker betale en avtalt rente til lånegiveren. Renten er dermed kostnaden lånetaker må betale ekstra for å få låne kapital fra lånegiveren, og fortjenesten lånegiveren oppnår ved å stille pengene til rådighet for lånetaker.
Rente oppgis normalt som prosent per år (pro anno, forkortet p.a.) av lånebeløpet.
Avdrag + rente = det du må betale
Ved å legge renten til avtalt avdrag får du det beløpet du faktisk må betale per termin.
Nominell og effektiv rente
Når det gjelder renten skiller vi mellom:
- Nominell rente – den renten vi skal betales hvert år på lånet, uten at vi tar hensyn til hvilke andre kostnader som er knyttet til lånet.
- Effektiv rente – er den renten du faktisk må betale per termin, inkludert fakturagebyr og andre kostnader som er knyttet til lånet.
Siden den nominelle renten ikke inkluderer alle omkostningene som er knyttet til lånet er denne renten alltid lavere enn den effektive renten som er et uttrykk for din faktiske kostnad per termin. For deg som lånetaker er det den effektive renten som er interessant og ikke den nominelle renten.
Flytende og fast rente
Foruten å skille mellom nominell og effektiv rente, må vi tenke på om vi ønsker å inngå et lån med en flytende- eller fast rente:
- Fast rente – renten som skal betales avtales ved avtaleinngåelsen og blir dermed den samme gjennom hele låneperioden.
- Flytende rente – renten som skal betales justeres fortløpende etter hvordan markedsrenten utvikler seg i låneperioden.
Om det lønner seg å inngå et lån med en fast eller flytende rente er avhengig av hvordan du forventer at det generelle rentenivået i samfunnet vil utvikle seg i låneperioden. Forventer du at styringsrenten kommer til å øke vil du spare penger på å ha et fastrente lån, mens du vil foretrekke å ha en flytende rente hvis du forventer at rentenivået i markedet kommer til å synke i låneperioden.
Har du dårlig råd, kan det være fornuftig å binde renten, dvs. velge en fast rente avtale. Er utgiftene dine på grensen av hva du kan tåle, vil de negative konsekvensene ved en mulig renteoppgang være større enn gevinsten ved en eventuell rentenedgang.
Annuitetslån og serielån
Når du skal låne penger kan du velge om du ønsker å ta opp et annuitetslån eller et serielån. Forskjellen mellom et annuitet- og serielån kan forklares slik:
Annuitetslån
Hvis du velger annuitetslån, betaler du et fast månedlig terminbeløp som er like stort gjennom hele nedbetalingsperioden, dersom rentenivået er det samme. I begynnelsen er avdragsdelen av terminbeløpet liten, mens rentedelen er stor. Etter hvert som lånet betales ned, blir rentedelen mindre og avdragsdelen større.
Les også:
Serielån
Serielån betales ned med like store avdrag over lånets løpetid, og dermed nedbetales et serielån raskere enn et annuitetslån. Rentene regnes av den til enhver tid gjenstående gjeld, og dermed er rentebelastningen fallende. I begynnelsen er terminbeløpet større enn ved et annuitetslån. Etter hvert blir terminbeløpet mindre fordi rentekostnaden reduseres.
Hva bør du velge?
Hva du velger er derfor avhengig av din økonomiske situasjon.
Om du skal velge serie- eller annuitetslån, avhenger av to forhold. For det første av de rent økonomiske forholdene, hva som lønner seg mest. Sammenligner vi de to lånene med like lang nedbetalingstid og like betingelse for øvrig, vil det totalt sett være billigere å velge serielånet. Det er fordi den gjennomsnittlige lånesaldoen som rentene beregnes av er mindre for et serielån, som med andre ord nedbetales raskere.
Det andre forholdet du må vurdere er når du ønsker at hovedtyngden av betalingen skal finne sted, eller rettere sagt hvor stor økonomisk belastning du kan håndtere i de første årene?
Før du tar opp et lån bør du alltid undersøke om det er mulig å endre lånetype underveis i nedbetalingstiden, for eksempel fra et annuitetslån – til et serielån.
Under har vi sammenlignet hva du totalt sett betaler på et annuitetslån, serielån, og et lån med restverdi.
La oss først se på et boliglån til 2,5 prosent rente, og 50 kroner i termingebyr.
År | Annuitet | Serie | Restverdi |
10 | 268 478 | 258 053 | 387 239 |
15 | 409 441 | 386 083 | 584 221 |
20 | 555 534 | 514 083 | 783 767 |
25 | 706 700 | 642 083 | 985 850 |
30 | 862 870 | 770 083 | 1 190 435 |
Serielånet er billigst fordi du i starten betaler mer avdrag på dette lånet, og dermed blir det gjennomsnittlige lånet lavere enn for de to andre alternativene. Lån med restverdi har vi forutsatt nedbetales til halvparten av det opprinnelige lånebeløpet i løpet av nedbetalingsperioden. Da sier det seg egentlig selv at dette lånet blir det dyreste.
I det andre alternativet har vi sett på et forbrukslån til 16 prosent rente, og 50 kroner i termingebyr.
År | Annuitet | Serie | Restverdi |
2 | 36 223 | 34 553 | 50 711 |
4 | 74 467 | 67 773 | 102 433 |
6 | 115 963 | 100 933 | 155 781 |
8 | 160 553 | 134 133 | 210 676 |
10 | 208 031 | 167 333 | 267 016 |
Tallene ovenfor er før effekten av skattefradraget. Etter skatt blir beløpene 75 prosent av tallene i tabellene.
Alle tall ovenfor er oppgitt i løpende nominelle kroner. Når vi tar hensyn inflasjonen vil forskjellene bli redusert. Spesielt på boliglån som har lang løpetid.
Det du også må vurdere er hva som er mest praktisk for deg. Ønsker du at lånet skal være billig i starten, bør du velge et annuitetslån. Har du derimot råd til å betale en høyere pris i starten, og ønsker at lånet skal bli billigere senere i løpetiden, bør du velge et serielån.
Risikoen (sikkerheten) avgjør rentenivået
Hvor stor den effektive renten er avhenger av hvilken risiko lånegiveren tar når de låner ut pengene til lånetaker. Risikoen er et uttrykk for hvilken sikkerhet lånegiveren får av lånetaker. Lånes pengene uten sikkerhet er derfor renten vesentlig høyere enn når lånet gis mot sikkerhet.
Pantelån
Et pantelån er et lån som gis av lånegiveren mot at de mottar en sikkerhet for lånet. Betaler lånetaker ikke tilbake lånet som avtalt får lånegiveren pantet som delbetaling. Pantet kan være at lånet gis mot sikkerhet i f.eks. boligen eller bilen lånetaker kjøper for lånet som gis.
Egenkapital
En lånegiver vil alltid stille krav til egenkapital fra lånetakeren. Ingen vil låne deg 100% av ditt kapitalbehov, med mindre du opptar et dyrt forbrukslån. For å få et boliglån kreves det f.eks. at du har en egenkapital på minst 15% av kjøpesummen for boligen. En egenkapital du må skaffe deg gjennom målrettet sparing.
Årsaken til at lånegiveren krever en slik sikkerhet skyldes at de ønsker en “støtpute” som garanterer at de ikke taper pengene som lånes ut. Har du en egenkapital på 15% betyr dette at verdien på boligen eller verdigjenstanden du låner penger til kan synke med 15% før lånegiveren vil tape penger på lånet hvis du ikke skulle være i stand til å tilbakebetale lånet.
Kausjon og kausjonist
Har du ikke tilstrekkelig sikkerhet for lånet kan du ofte få lånet ved å stille en kausjonist for lånet. Det vil si finne en person som kan garantere for låntakeren ved å forplikte seg til å betale renter og restgjelden dersom låntakeren ikke klarer å betale i rett tid eller faller fra.
Når du stiller kausjon istedenfor pant vil du normalt få dårligere vilkår enn du ville fått ved å stille pant. For kausjonisten er det vært å vite at kausjonsansvaret ikke faller bort før lånet er helt nedbetalt eller at banken av en eller annen grunn fritar kausjonisten for ansvaret. Kausjonisten har ingen mulighet til selv å si opp kausjonsansvaret uten bankens aksept. Den eneste muligheten til å bli fri kausjonsansvaret, er at kausjonisten selv overtar lånet.
Forenklet sett er det to måter å kausjonere på, enten ved å påta seg et personlig ansvar for låntakerens gjeld, eller ved å pantsette egen eiendom. Det siste kalles realkausjon eller tredjemannspant. Ved realkausjon vil banken kunne begjære tvangsauksjon over boligen dersom låntaker misligholder lånet. Kausjonisten unngår tvangsauksjon dersom kausjonisten selv betaler lånet. Hvis man har garantert personlig og ikke kan eller vil betale låntakerens gjeld, kan banken gå til namsmannen og kreve utleggspant i eiendeler kausjonisten har.
Forbrukslån
Forbrukslån er lån som gis til privatpersoner uten sikkerhet for lånebeløpet. Dette er den låneformen vi inngår når vi ønsker å låne penger til ferieturer, ny PC, inventar o.l. forbruksartikler. Siden lånet ikke har noen sikkerhet er dette alltid den dyreste typen lån vi kan inngå, da renten er skyhøy i forhold til pantelån. Du kan forvente å betale en effektiv rente et sted mellom 10 og 39 prosent, avhengig av din personlige kredittverdighet.
Vurderer du å finansiere kortsiktige utgifter med et forbrukslån, bør du forsikre seg om at lånet kan tilbakebetales så raskt som mulig. Rentes-rente effekten gjør denne typen finansiering svært kostbare hvis kravet forblir ubetalt over en lang tidsperiode. I Norge er det mulig å søke om lån til forbruk mellom 1.000 og 600.000 kroner.
Refinansiering
Refinansiering er en metode som innebærer at ett eller flere kortsiktige lån, som regel flere forbrukslån, samles hos en bank. Kravene fra de gamle forbrukslånene slettes/kombineres her i bytte mot et nytt samlelån med bedre vilkår. Du kan refinansiere kortsiktig gjeld på to forskjellige måter: Med sikkerhet, eller uten sikkerhet.
Fordelen med et refinansieringslån er først og fremst at nedbetalingstiden forkortes ved at du oppnår en lavere rente. Når rentenivået faller vil du kunne delegere en større del av nedbetalingen din hver måned (kalt terminbeløp) til avdrag på gjelden fremfor renter. Når avdraget øker vil også lånet reduseres fortere, som gjør at du sparer penger.
Refinansiering kan være en smart løsning hvis formålet er å redusere kortsiktig og dyr gjeld. Forutsetningen er at du oppnår et gunstigere rentenivå hos den nye banken din, i form av en redusert rentesats.
Hvor mye kan du låne?
Det finnes ingen entydige svar på hvor mye du kan låne. Hvor mye du kan låne er avhenger av tre forhold:
- inntekter
- utgifter
- egenkapital
Den vanligste måten å beregne hvor mye du kan låne er at dine samlede lån, delt på samlet inntekt, ikke skal overstige en viss faktor. På lave inntekter går denne faktoren ned mot 1-1,5. På høyere inntekter får man låne helt opp til fem ganger inntekten. Dette er grensen for hvor store lånene kan være.
Slike tommelfingerregler er egentlig ubrukelige. Det er hva du sitter igjen med i disponibel inntekt i dag, og ikke minst i fremtiden, som er det vesentlige.
Norsk lovgivning tillater idag ikke at banker gir lån til personer som ikke kan håndtere en 5 prosentpoeng vekst i renten på deres samlede gjeld. Bankene kan ikke gi forbrukslån til personer som har en gjeld som overstiger fem ganger sin årlige inntekt.
Hva må du vurdere når du skal låne penger?
- Hvor stor inntekt har du, og hvor store månedlige lånekostnader kan du leve med i låneperioden?
- Hvilken sikkerhet kan du stille for lånet? Kan noen kausjonere for deg?
- Skal du ta et annuitetslån eller et serielån? Er det mulig for deg å bytte låneform i låneperioden? I så fall hvilke gebyrer påløper?
- Skal du velge fastrente eller en flytende rente på lånet?
- Hva vil være effektiv rente?
- Godtar långiver ekstraordinære innbetalinger? Hvis ja, hvor stort er gebyret? En ekstraordinær innfrielse kan bli aktuelt hvis du vinner i lotto eller må selge boligen eller verdigjenstanden som følge av skilsmisse, død, økonomiske vanskeligheter(uførhet, arbeidsledighet) eller flytting.
- Hvis du låner penger til bolig, kan du overføre pantet til et nytt hus hvis du må flytte? Hvilke gebyrer vil i så fall påløpe?
- Kan lånet om nødvendig overdras til en annen person? Hvilke gebyrer påløper i så fall?
Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.
Du leser nå artikkelserien: Personlig økonomi