Lån

Noen ganger holder det ikke å spare penger for å kunne kjøpe det vi ønsker oss. Vi må da låne penger og sette oss i gjeld for å nå våre mål gjennom å kjøpe det vi ønsker oss.

Hva er et lån?

Et lån er en avtale mellom to parter, hvor den ene parten låner penger eller en verdigjenstand av den andre parten. Den som låner ut pengene kalles lånegiver eller kreditor, mens den som låner pengene kalles lånetaker eller debitor.

Lånet kjennetegnes ved at lånetaker påtar seg en forpliktelse til å tilbakebetale lånebeløpet med renter etter en nærmere avtale. Denne avtalen kalles et gjeldsbrev og må signeres av begge parter for at låneavtalen skal være rettslig gyldig. Vi sier da at lånegiveren har en fordring på lånetaker.

Avdrag

Når man låner penger blir man enige om lånets løpetid. Det vil si hvor lang tid det skal gå før lånetaker har tilbakebetalt lånet med renter til lånegiveren og hvor ofte man skal nedbetale på lånet. De fleste lån betales ned med et avtalt beløp hver måned, mens andre lån nedbetales en gang i kvartalet, en gang i halvåret eller årlig. Hvor ofte lånet nedbetales kalles termin. Skal man f.eks. nedbetale lånet hver måned har lånet 12 terminer per år.

Rente

For å at lånetaker skal få låne penger av lånegiveren må lånetaker betale en avtalt rente til lånegiveren. Renten er dermed kostnaden lånetaker må betale ekstra for å få låne kapital fra lånegiveren, og fortjenesten lånegiveren oppnår ved å stille pengene til rådighet for lånetaker.

Rente oppgis normalt som prosent per år (pro anno, forkortet p.a.) av lånebeløpet.

Avdrag + rente = det du må betale

Ved å legge renten til avtalt avdrag får du det beløpet du faktisk må betale per termin.

Nominell og effektiv rente

Når det gjelder renten skiller vi mellom:

• Nominell rente – den renten vi skal betales hvert år på lånet, uten at vi tar hensyn til hvilke andre kostnader som er knyttet til lånet.
• Effektiv rente – er den renten du faktisk må betale per termin, inkludert fakturagebyr og andre kostnader som er knyttet til lånet.

Siden den nominelle renten ikke inkluderer alle omkostningene som er knyttet til lånet er denne renten alltid lavere enn den effektive renten som er et uttrykk for din faktiske kostnad per termin. For deg som lånetaker er det den effektive renten som er interessant og ikke den nominelle renten.

Flytende og fast rente

Foruten å skille mellom nominell og effektiv rente, må vi tenke på om vi ønsker å inngå et lån med en flytende- eller fast rente:

• Fast rente – renten som skal betales avtales ved avtaleinngåelsen og blir dermed den samme gjennom hele låneperioden.
• Flytende rente – renten som skal betales justeres fortløpende etter hvordan markedsrenten utvikler seg i låneperioden.

Om det lønner seg å inngå et lån med en fast eller flytende rente er avhengig av hvordan du forventer at det generelle rentenivået i samfunnet vil utvikle seg i låneperioden. Forventer du at styringsrenten kommer til å øke vil du spare penger på å ha et fastrente lån, mens du vil foretrekke å ha en flytende rente hvis du forventer at rentenivået i markedet kommer til å synke i låneperioden.

Har du dårlig råd, kan det være fornuftig å binde renten, dvs. velge en fast rente avtale. Er utgiftene dine på grensen av hva du kan tåle, vil de negative konsekvensene ved en mulig renteoppgang være større enn gevinsten ved en eventuell rentenedgang.

Annuitetslån og serielån

Når du skal låne penger kan du velge om du ønsker å ta opp et annuitetslån eller et serielån. Forskjellen mellom et annuitet- og serielån kan forklares slik:

Annuitetslån

Hvis du velger annuitetslån, betaler du et fast månedlig terminbeløp som er like stort gjennom hele nedbetalingsperioden, dersom rentenivået er det samme. I begynnelsen er avdragsdelen av terminbeløpet liten, mens rentedelen er stor. Etter hvert som lånet betales ned, blir rentedelen mindre og avdragsdelen større.

Les også:

• Annuitetsmetoden
• Nåverdi, neddiskonterer og effektiv rente

Serielån

Serielån betales ned med like store avdrag over lånets løpetid, og dermed nedbetales et serielån raskere enn et annuitetslån. Rentene regnes av den til enhver tid gjenstående gjeld, og dermed er rentebelastningen fallende. I begynnelsen er terminbeløpet større enn ved et annuitetslån. Etter hvert blir terminbeløpet mindre fordi rentekostnaden reduseres.

Hva bør du velge?

Hva du velger er derfor avhengig av din økonomiske situasjon.

Om du skal velge serie- eller annuitetslån, avhenger av to forhold. For det første av de rent økonomiske forholdene, hva som lønner seg mest. Sammenligner vi de to lånene med like lang nedbetalingstid og like betingelse for øvrig, vil det totalt sett være billigere å velge serielånet. Det er fordi den gjennomsnittlige lånesaldoen som rentene beregnes av er mindre for et serielån, som med andre ord nedbetales raskere.

Det andre forholdet du må vurdere er når du ønsker at hovedtyngden av betalingen skal finne sted, eller rettere sagt hvor stor økonomisk belastning du kan håndtere i de første årene?

Før du tar opp et lån bør du alltid undersøke om det er mulig å endre lånetype underveis i nedbetalingstiden, for eksempel fra et annuitetslån – til et serielån.

Under har vi sammenlignet hva du totalt sett betaler på et annuitetslån, serielån, og et lån med restverdi.

La oss først se på et boliglån til 2,5 prosent rente, og 50 kroner i termingebyr.

Serielånet er billigst fordi du i starten betaler mer avdrag på dette lånet, og dermed blir det gjennomsnittlige lånet lavere enn for de to andre alternativene. Lån med restverdi har vi forutsatt nedbetales til halvparten av det opprinnelige lånebeløpet i løpet av nedbetalingsperioden. Da sier det seg egentlig selv at dette lånet blir det dyreste.

I det andre alternativet har vi sett på et forbrukslån til 16 prosent rente, og 50 kroner i termingebyr.

Tallene ovenfor er før effekten av skattefradraget. Etter skatt blir beløpene 75 prosent av tallene i tabellene.

Alle tall ovenfor er oppgitt i løpende nominelle kroner. Når vi tar hensyn inflasjonen vil forskjellene bli redusert. Spesielt på boliglån som har lang løpetid.

Det du også må vurdere er hva som er mest praktisk for deg. Ønsker du at lånet skal være billig i starten, bør du velge et annuitetslån. Har du derimot råd til å betale en høyere pris i starten, og ønsker at lånet skal bli billigere senere i løpetiden, bør du velge et serielån.

Risikoen (sikkerheten) avgjør rentenivået

Hvor stor den effektive renten er avhenger av hvilken risiko lånegiveren tar når de låner ut pengene til lånetaker. Risikoen er et uttrykk for hvilken sikkerhet lånegiveren får av lånetaker. Lånes pengene uten sikkerhet er derfor renten vesentlig høyere enn når lånet gis mot sikkerhet.

Pantelån

Et pantelån er et lån som gis av lånegiveren mot at de mottar en sikkerhet for lånet. Betaler lånetaker ikke tilbake lånet som avtalt får lånegiveren pantet som delbetaling. Pantet kan være at lånet gis mot sikkerhet i f.eks. boligen eller bilen lånetaker kjøper for lånet som gis.

Egenkapital

En lånegiver vil alltid stille krav til egenkapital fra lånetakeren. Ingen vil låne deg 100% av ditt kapitalbehov, med mindre du opptar et dyrt forbrukslån. For å få et boliglån kreves det f.eks. at du har en egenkapital på minst 15% av kjøpesummen for boligen. En egenkapital du må skaffe deg gjennom målrettet sparing.

Årsaken til at lånegiveren krever en slik sikkerhet skyldes at de ønsker en “støtpute” som garanterer at de ikke taper pengene som lånes ut. Har du en egenkapital på 15% betyr dette at verdien på boligen eller verdigjenstanden du låner penger til kan synke med 15% før lånegiveren vil tape penger på lånet hvis du ikke skulle være i stand til å tilbakebetale lånet.

Kausjon og kausjonist

Har du ikke tilstrekkelig sikkerhet for lånet kan du ofte få lånet ved å stille en kausjonist for lånet. Det vil si finne en person som kan garantere for låntakeren ved å forplikte seg til å betale renter og restgjelden dersom låntakeren ikke klarer å betale i rett tid eller faller fra.

Når du stiller kausjon istedenfor pant vil du normalt få dårligere vilkår enn du ville fått ved å stille pant. For kausjonisten er det vært å vite at kausjonsansvaret ikke faller bort før lånet er helt nedbetalt eller at banken av en eller annen grunn fritar kausjonisten for ansvaret. Kausjonisten har ingen mulighet til selv å si opp kausjonsansvaret uten bankens aksept. Den eneste muligheten til å bli fri kausjonsansvaret, er at kausjonisten selv overtar lånet.

Forenklet sett er det to måter å kausjonere på, enten ved å påta seg et personlig ansvar for låntakerens gjeld, eller ved å pantsette egen eiendom. Det siste kalles realkausjon eller tredjemannspant. Ved realkausjon vil banken kunne begjære tvangsauksjon over boligen dersom låntaker misligholder lånet. Kausjonisten unngår tvangsauksjon dersom kausjonisten selv betaler lånet. Hvis man har garantert personlig og ikke kan eller vil betale låntakerens gjeld, kan banken gå til namsmannen og kreve utleggspant i eiendeler kausjonisten har.

Forbrukslån

Forbrukslån er lån som gis til privatpersoner uten sikkerhet for lånebeløpet. Dette er den låneformen vi inngår når vi ønsker å låne penger til ferieturer, ny PC, inventar o.l. forbruksartikler. Siden lånet ikke har noen sikkerhet er dette alltid den dyreste typen lån vi kan inngå, da renten er skyhøy i forhold til pantelån. Du kan forvente å betale en effektiv rente et sted mellom 10 og 39 prosent, avhengig av din personlige kredittverdighet.

Vurderer du å finansiere kortsiktige utgifter med et forbrukslån, bør du forsikre seg om at lånet kan tilbakebetales så raskt som mulig. Rentes-rente effekten gjør denne typen finansiering svært kostbare hvis kravet forblir ubetalt over en lang tidsperiode. I Norge er det mulig å søke om lån til forbruk mellom 1.000 og 600.000 kroner.

Mikrolån

Mikrolån, smålån, fleksibelt lån, rammelån og lignende navn er alle forbrukslån, hvor du som skyldner kan bruke pengene etter eget ønske. Forskjellen ligger normalt i størrelsen på lånesummen, samt hvordan renten beregnes. De aller fleste forbrukslån gis også uten krav om sikkerhet. Det vil si at du ikke trenger å stille pant i egne verdigjenstander som sikkerhet for pengene.

Her følger en grov oversikt over klassifiseringen av ulike typer lån uten sikkerhet:

• Standard forbrukslån: 25.000 og 600 000 kroner
• Smålån: 5.000 til 25.000
• Mikrolån: 1.000 kr til 5.000 kr
• Fleksibelt lån: Her gis forbrukslånet som en kredittlinje og forblir tilgjengelig etter tilbakebetaling.
• Rammelån: Lån til forbruk med sikkerhet i bolig. Her må belåningsgraden din være under 60%.

Prisen bestemmes av din kredittscore og privatøkonomi

Nesten alle banker gir individuelle rentetilbud, mens et fåtall har faste renter (priser) uansett hvem som tar opp lånet. Det vanlige er at bankene har en nedre og øvre grense for den nominelle renten, for eksempel mellom 7% og 25%. Søkerne vurderes fortrinnsvis i henhold til kredittscore og betalingsevne. De som regnes som de sikreste betalerne får dermed de laveste rentene. De som banken anser som mer usikre betalere får dyrere renter.

Lånesummen henger også nøye sammen med dette. Selv om du skulle ha en god privatøkonomi og høy kredittscore får du ikke de beste rentene automatisk. Søker du om en lav lånesum vil også rentene kunne øke.

Derfor koster det så mye for mikrolån

Årsaken til at mikrolån er så dyre skyldes at bankene som låner ut pengene er opptatt av å tjene penger. De fordyrer derfor lånet de gir på to måter:

For det første vil de kun tilby en rente på noen få måneder av gangen for de minste beløpene. I Norge beregnes effektiv rente på en 12 måneders basis, som betyr at kortere perioder vil føre til at den reelle renten blir høyere. Hvis du får 6 måneder tilbakebetalingstid vil den årlige renten derfor fordobles.

På toppen av rentene krever bankene også høyere gebyrer når du tar opp mikrolån. Det er ikke uvanlig å betale gebyr til etablering av lånet på 300-500 kroner, pluss terminomkostninger.

Det gjør mikro lån til den dyreste typen finansiering du kan velge. Tenk bare på følgende:

Hvis du låner 2.500 kroner med 3 måneders nedbetalingstid vil renten multipliseres med x 4 (12/3). Betaler du i tillegg et etableringsgebyr på 350 kroner vil det utgjøre hele 14% av hovedstolen på lånet ditt. Dette gebyret trekkes fra før pengene utbetales til kontoen din.

Med en nominell rente som starter på 30% vil du her ende opp med å betale en årlig rente på godt over 120%, og det er før termingebyret legges til.

Hold øye med kostnadene før du godtar avtalen

Hold et øye med mikrolånets effektive rente før du godtar avtalen. Husk i tillegg at gebyret til etablering vil trekkes fra før pengene betales ut. Regn med at et lån på 5 000 kroner nedbetalt over 2 måneder fort kan koste deg minst 1 500 kroner i renter og gebyrer.

Unngå å ha smålån og mikrolån over lang tid

De høye rentene gjør at mikrolånene er risikable å ha dersom økonomien din er svak. Det øyeblikket du begynner å utsette tilbakebetalingen vil rentene stige raskt. Misligholdes slike lån kan det fort ende i en inkassosak med kostbare salærer og ekstrautgifter.

Antallet nordmenn med gjeldsproblemer er et økende problem, og mange av disse har tatt opp flere mikrolån og smålån. Dette gjøres ofte i kombinasjon med gjeld fra kredittkort.

Er dette en beskrivelse som passer deg bør du vurdere å refinansiere alle smålån, mikrolån og kredittgjeld. Samle disse i et større lån med lavere renter, så sparer du på både rentene og antallet gebyrer.

Kredittkort

Kredittkort faller innenfor kategorien “lån uten sikkerhet”, som også inkluderer forbrukslån og kjøpsfinansiering av varer. Kortenes rentenivå er kjent for å være meget høyt, med betydelige prisgap mellom kortselskapene.

Som korteier kan du forvente å betale en rente mellom 15-25%. Laveste rente ligger omkring 11%, mens noen kortutstedere krever opptil 50%. Det gjør kredittkort til en av de dyreste låneformene i Norge, kun overgått av mikrolån.

Ikke alle kredittkort har reiseforsikring

Kun noen utvalgte kredittkort gir deg reiseforsikring. Noen dekker kun korteieren, mens andre gir forsikring til flere medreisende. Sjekk derfor dette punktet nøye før du legger ut på reise.

For at reiseforsikringen skal være gyldig stilles det ett spesifikt krav fra kortutstederen. Du må belaste kortet for halvparten av turkostnadene. Oftest vil det holde om du dekker inn både hotellkostnader og flyreisen med kortet.

Cashback ordningen

Cashback er et bonussystem som gir deg en viss andel av kjøpesummen tilbake ved månedslutt. Her får du en prosentandel av kjøpet ditt tilbakeført, enten i form av kontanter eller en reduksjon i fakturabeløpet.

Gode eksempler på cashback programmer er Trumf (1% rabatt på matkjøp) og diverse kort som gir deg penger tilbake når du kjøper bensin.

Slik fungerer bensinkort

Et bensinkort er et kort som kombinerer ulike fordelsprogrammer. Som oftest er det snakk om en fast rabatt per liter fylte drivstoff, pluss cashback. Bensinkortene lar deg spare alt fra 10 – 90 øre per liter du fyller.

Den største ulempen med kortene er at de fleste knytter seg til én enkelt kjede. Som kjent vil du ikke alltid oppnå lavest literpris hos den samme kjeden. Dermed forsvinner også fordelen med å bruke bensinkortet.

Gebyrene som følger med

Majoriteten av dagens kredittkort har ingen gebyrer når du handler med de innad i Norge. Derimot kan du forvente å betale gebyrer hvis du trekker ut kontanter med kortet i minibank, betaler i en annen valuta eller får et overtrekk på kontoen din.

I tillegg finnes det kort som krever et årsgebyr, men dette er som regel begrenset til utvalgte reisekort. Disse er mer “eksklusive” da de gir deg tilgang til lounger på flyplasser og bonuspoeng for reise.

Reglene for skattefradrag

Innbetalte renter på kredittkortgjeld gir deg rett til fradrag på skatten. Dette fradraget er begrenset til 22 prosent i inntektsåret 2019. Fradraget tilsvarte 28% i 2013, men har siden den gang blitt gradvis nedjustert av Solberg regjeringen.

Eksempel: Betaler du 10.000 kr i gjeldsrenter i 2019, vil du kunne redusere skatten din med 2.200 kroner.

Litt om kortenes kredittgrense

Kredittgrensen avhenger i stor grad av din egen inntekt og økonomi. De fleste vil få en noe lav grense til å begynne med. Rammen kan deretter økes når banken ser et stabilt betalingsmønster. 

Majoriteten av dagens kort har en maksgrense på 100.000 kroner, selv om enkelte gir deg inntil 200.000 kroner. På kortportalen kredittkortinfo.no kan du sortere ut kredittkort i henhold til disponibel kredittramme.

Renten løper ikke fra første dag

Renten begynner først å løpe etter 40-50 dager, avhengig av hvilket kort du har valgt. I praksis betyr dette at du kan handle for så mye du vil uten å betale en krone i rente, gitt at du betaler tilbake alt du skylder i tide.

Dette er en av de mest sentrale fordelene med et kredittkort, og en viktig grunn til at mange nordmenn velger det som betalingsmetode.

Hvilket kredittkort bør man velge?

Hvilket kredittkort du burde velge beror i stor grad på ditt eget betalingsmønster. Ønsker du avslag på matvarer? I såfall kan det passe med et cashback kort. Hvis du derimot reise mye med fly vil det heller lønne seg å bruke et kort med flybonuspoeng og reiseforsikring.

Refinansiering

Refinansiering er en metode som innebærer at ett eller flere kortsiktige lån, som regel flere forbrukslån, samles hos en bank. Kravene fra de gamle forbrukslånene slettes/kombineres her i bytte mot et nytt samlelån med bedre vilkår. Du kan refinansiere kortsiktig gjeld på to forskjellige måter: Med sikkerhet, eller uten sikkerhet.

Fordelen med et refinansieringslån er først og fremst at nedbetalingstiden forkortes ved at du oppnår en lavere rente. Når rentenivået faller vil du kunne delegere en større del av nedbetalingen din hver måned (kalt terminbeløp) til avdrag på gjelden fremfor renter. Når avdraget øker vil også lånet reduseres fortere, som gjør at du sparer penger.

Refinansiering kan være en smart løsning hvis formålet er å redusere kortsiktig og dyr gjeld. Forutsetningen er at du oppnår et gunstigere rentenivå hos den nye banken din, i form av en redusert rentesats.

Hvor mye kan du låne?

Det finnes ingen entydige svar på hvor mye du kan låne. Hvor mye du kan låne er avhenger av tre forhold:

• inntekter
• utgifter
• egenkapital

Den vanligste måten å beregne hvor mye du kan låne er at dine samlede lån, delt på samlet inntekt, ikke skal overstige en viss faktor. På lave inntekter går denne faktoren ned mot 1-1,5. På høyere inntekter får man låne helt opp til fem ganger inntekten. Dette er grensen for hvor store lånene kan være.

Slike tommelfingerregler er egentlig ubrukelige. Det er hva du sitter igjen med i disponibel inntekt i dag, og ikke minst i fremtiden, som er det vesentlige.

Norsk lovgivning tillater idag ikke at banker gir lån til personer som ikke kan håndtere en 5 prosentpoeng vekst i renten på deres samlede gjeld. Bankene kan ikke gi forbrukslån til personer som har en gjeld som overstiger fem ganger sin årlige inntekt.

Hva må du vurdere når du skal låne penger?

• Hvor stor inntekt har du, og hvor store månedlige lånekostnader kan du leve med i låneperioden?
• Hvilken sikkerhet kan du stille for lånet? Kan noen kausjonere for deg?
• Skal du ta et annuitetslån eller et serielån? Er det mulig for deg å bytte låneform i låneperioden? I så fall hvilke gebyrer påløper?
• Skal du velge fastrente eller en flytende rente på lånet?
• Hva vil være effektiv rente?
• Godtar långiver ekstraordinære innbetalinger? Hvis ja, hvor stort er gebyret? En ekstraordinær innfrielse kan bli aktuelt hvis du vinner i lotto eller må selge boligen eller verdigjenstanden som følge av skilsmisse, død, økonomiske vanskeligheter(uførhet, arbeidsledighet) eller flytting.
• Hvis du låner penger til bolig, kan du overføre pantet til et nytt hus hvis du må flytte? Hvilke gebyrer vil i så fall påløpe?
• Kan lånet om nødvendig overdras til en annen person? Hvilke gebyrer påløper i så fall?