Nyklassisk økonomi


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 26 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. Paradigmeskifte kalles for den marginalistiske revolusjon, og markerer fødselen for moderne mikroøkonomi.

«Nyklassikere» er en samlebetegnelse vi bruker for å betegne de økonomiske teoriene nye og fremtredende økonomer kom med 1870 – 1900. I motsetning til «klassikerne» var nyklassikerne opptatt av mikroøkonomiske problemstillinger. De studerte produsentene, konsumet og prisdannelsen i ulike markeder.

Walras (1830 – 1910) viste i sitt tankeskjema hvordan de enkelte delene av økonomien hang sammen via prisdannelsene på markedene. Et enkelt marked både påvirker og blir påvirket av utviklingen i andre markeder («alt påvirker alt»). Men så lenge prisene kunne justeres (varepriser, rente og arbeidslønn), antok Walras at tilpasningen i økonomien skjedde glatt og friksjonløst. Arbeidsledighet ville ikke eksistere over lengre tid.

For første gang ble matematikken viktig innenfor økonomien, noe som medførte at man tok i bruk nye metoder. Den viktigste av disse metodene er antagelig de marginale analysene, som er et verktøy for å treffe differensielle avgjørelser i markedet. Godkjenningen av de marginale analyser og full realisering av deres viktighet og innvirkning kom allikevel ikke over natten, men utviklet seg sakte i løpet av perioden 1870 -1900.

For å illustrere hva pradigmeskifte, fra klassisk til nyklassisk økonomi, besto i har jeg lagd følgende matrise:

Klassisk/marxistisk økonomi                            Nyklassisk økonomi

Tok utgangspunkt i historiske sosiale klasser. For å klassenes atferd måtte man se på hvilken klasse de tilhørte., da deres adferd var klassebetinget.Politisk økonomi. Man var opptatt  av inntektsfordelingen mellom sosiale klasser. Gav dynamiske konsekvenser.

Prøvde å utvikle en objektiv verditeori.

En teori om relative (langsiktige) priser. De utviklet en arbeidsverditeori. Det var produksjonen som bestemte de langsiktige prisene.

Produksjonsperspektiv. Forholdene i produksjonen bestemmer prisene.

Et macroperspektiv. Utviklet en makroøkonomi som var opptatt av dynamisk vekst og kriser.

Et økonomisk overskudds perspektiv (surplus). Et utbyttingsperspektiv.

I nyklassisk økonomi snakker vi ikke lenger om klasser, men om historiske individer som er opptatt av å maksimere nytten . De blir styrt av nytteprinsippet. De er egoistiske, og for å forstå dem må man derfor se på deres motiv og drivkrefter.Opptatt av fordeling av knappe ressurser til gitte mål. Hvordan man skal kombinere ressursene for å nå ulike mål.

Lagde en subjektiv verditeori. Hvor målet var å vise at prisene ikke ble bestemt av objektive faktorer, men av subjektive verdier. Subjektiv nytte bestemmer de relative prisene.

Nyklassisk økonomi la til grunn et markedperspektiv for å forklare prisene.

Et mikroperspektiv. Opptatt av prisdannelsen i markedet. De var ikke opptatt av vekst, men av et statisk likevekstprinsipp på frie markeder.

Alle produksjonsfaktorene får betalt etter hva de bidrar med.

Veksten av marginalanalyser i den nyklassiske tenkningen resulterte i man hovedsakelig fokuserte på mikroøkonomiske problemer, istedenfor makkro- økonomiske problemer. Ved bruk av høyst abstrakte modeller av husholdninger og bedriften, prøvde de å forklare hvordan husholdningene og bedriftene prøvde å maksimere profittmulighetene sine.

De viktigste nyklassiske økonomene var:

– W. S. Jevons
– Carl Menger
– Lèon Walras
– Jeremy Bentham
– Alfred Marshall

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Markedsøkonomiens historiske utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Nyklassisk økonomiNyklassikernes mål >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi