Pristyper

Det finnes mange ulike typer priser, avhengig av hva som prissettes og av hvor et produkt eller tjeneste befinner seg i verdikjeden. De viktigste pristypene er disse.

Styrt- og naturlig pris

Det første vi må gjøre er å avgjøre om det er noen interessenter som aktivt går inn for å styre prisen til et visst prisnivå eller om prisen er en naturlig pris som ikke påvirkes av noe annet enn markedslikevekt punktet. 

• Styrt pris – prisen styres av en interessent, f.eks. av myndighetene i form av subsidier eller skatter som enten gjør produktet X% rimeligere eller dyrere.
• Naturlig pris – prisen dannes av markedslikevekt punktet mellom tilbud og etterspørselen etter godet, uten at noen interessenter aktivt prøver å styre prisen til et vist nivå

De styrte prisene avgjøres ikke av markedslikevekt punktet eller av faktiske kostnader ved å fremstille og selge godet kunden kjøper. De styres av en interessent til et visst nivå. Normalt er det myndighetene som har interesse av å styre prisen på enkelte produkter og tjenester gjennom å pålegge dem særskilte skatter eller subsidier. Eksempler på styrte priser i Norge er prisen på matvarer som mottar store subsidier for å holde prisen nede og prisen på tobakk og alkohol som pålegges ekstra skatter for å gjøre dem svært dyre i forhold til selvkost.

Imidlertid er det ikke bare myndighetene som har styrer prisene i den ene eller andre retningen. Mange bedrifter styrer selv prisene sine for å nå bestemte overordnede mål. F.eks. er det ikke uvanlig å selge bestemte “lokke produkter” til “lokke priser” for å få flest mulig kunder inn i forretningen. For så å få dem til å enten kjøpe en annen dyrere variant eller tilleggsutstyr til lokke produktet som gjør at de totalt oppnår den ønskede deknings- eller lønnsomhetsgraden.

Grossist (forhandler) – og konsumentpris (utsalgspris)

I næringslivet går et grunnleggende skille mellom grossistpriser – og endelige priser for sluttbruker i enden av verdikjeden – konsumentpriser.

Grossistpris (forhandlerpris)

Grossistpriser, også kalt forhandlerpris, er prisen et mellomledd i verdikjeden tar for et produkt eller en tjeneste for å dekke sine salgs- og distribusjonskostnader ved å selge et produkt eller tjeneste videre til en detaljist. Prisen representerer dermed ekstrakostnaden ved å distribuere et produkt eller tjeneste fra en produsent til sisteleddet som selger produktet eller tjenesten til sluttbrukeren. Jo flere ledd et produkt går igjennom fra det blir produsert til sluttkunden kjøper det, jo dyrere blir det ved at hvert mellomledd legger på en fortjeneste på sine priser. Av den grunn ønsker vi normalt å holde antall mellomledd på et så lavt nivå som mulig.

Konsumentpris (utsalgspris)

Konsumentpris eller utsalgspris er prisen sluttbrukeren må betale detaljistleddet for å kjøpe produktet eller tjenesten. Konsumentprisen styres derfor av forskjellen mellom grossistprisen og sluttbrukernes (kundens) opplevde og forventede verdi. Jo større denne forskjellen er, jo høyere fortjeneste (profitt) får siste leddet (detaljisten).

Mangler markedet konkurranse (monopol og oligopol situasjoner) er det samfunnsøkonomisk mer effektivt å regulere grossistprisene enn konsumentprisene, da en regulering av konsumentprisen vil stoppe priskonkurransen mot kjøperne og hindrer mye av markedets naturlige prisdynamikk.

Veiledende pris og reell pris

Et annet prisskille er skillet mellom:

• Veiledende pris – den anbefalte utsalgsprisen fra produsenten. Denne prisen kalles ofte for “villende pris”, da den normalt er satt til en nivå som få detaljister benytter. Veiledende pris settes ofte for at mellomleddene og detaljisten skal kunne virke “billige” ved at de kan gi store prisavslag fra veiledende pris
• Reell pris – er den faktiske utsalgsprisen mellomleddet og detaljisten setter på sine produkter og tjenster til sluttbrukeren (kunden).

Forventningpriser

Prisene kan også være forventningstyrt og uttrykke forventninger. Gode eksempler på slike forventningpriser er aksjepris og oljepris. 

Dette er priser som settes av et marked, og er et uttrykk for forventet fremtidig verdi. Opsjoner er en annen forventningpris som går ut på å sette en pris på noe som kan kjøpes i fremtiden til en pris som er fastsatt i dag.

Andre priser

Foruten disse formene for priser vil enhver virksomhet måtte forholde seg til mange andre former for priser. For eksempel lønn som er prisen en virksomhet må betale for arbeidskraft, mens rente er prisen virksomheten må betale for å låne penger (kapital).

Renten kan også forstås som prisen for framskyndet forbruk: Den som låner penger får anledning til å konsumere mer, og tidligere enn inntekten ellers ville tillatt. Dette framskynder forbruket har en pris som uttrykkes i form av en lånerenten. Lånerenten er prisen en utlåner tar for å låne ut kapital og dermed utsette sitt eget forbruk.