SWIMA / VRIO – analyse (ressursanalyse)

Ressurskartlegging

Målet med ressursforvaltningen er å kartlegge selskapets ressurser, for deretter vurdere om disse kan gi grunnlag for midlertidige eller varige konkurransefortrinn. Hvordan en bedrift oppnår disse konkurransefortrinnene avhenger av bedriftens ressurser, kapabiliteter (det vil si hvordan en bedrift organiserer eller utnytter ressursene) og aktiviteter.

Ressurser kan defineres som:

“innsatsfaktorer som gjør det mulig for en bedrift å skape verdier for sine kunder”.

Konkurransefortrinn oppstår ved utnyttelse av verdifulle ressurser som konkurrentene ikke lett kan kopiere.

For å kunne utvikle et ressursbudsjett som viser hvilke ressurser som er nødvendig for å produsere et produkt, en tjeneste eller et annet verditilbud, kreves det at man har en fullstendig oversikt over hvilke ressurser som er nødvendig for å skape dette verditilbudet og hvordan disse ressursene brukes. Det samme gjelder hvis man ønsker å finne nye måter å forbruke eller eliminere behovet for bestemte ressurser på i verdiskapningprosessen. 

To verktøy som er godt egnet til å kartlegge virksomhetens ressurser og ressursbruk er VRIO- og SVIMA – analysen. To verktøy som ligner svært mye på hverandre.

VRIO – analyse

VRIO-analysen til Jay B. Barney (1991) er en nyttig modell for å analysere ressursbruken.

VRIO er en forkortelse for:

• Valuable – Er ressursen verdifull?
  
• Rare – Er ressursen skjelden?
  
• Imitable – Er ressursen kopierbar?
  
• Organized – At organisasjonen er forberedt på utnyttelse av ressursen
  

VRIO-rammeverket stiller fire spørsmål om hvordan og hvorfor en ressurs er en styrke eller svakhet. En ressurs kan være verdifull (V), sjelden (R), ikke-imiterbar (I) og utnyttet (O). Graden av konkurransefortrinn avhenger av hvor mange av punktene i figuren under som er oppfylt. Dersom en ressurs oppfyller alle kravene i rammeverket, har bedriften et varig konkurransefortrinn.

VRIO-analysen er et nyttig verktøy for:

å finne hvilke (unike) ressurser virksomheten har eller kan utvikle for å skape varige konkurransefortrinn. Samtidig som modellen kan fortelle oss hvor godt virksomheten utnytter sine ressurser idag.

En VRIO analyse er i praksis en edruelig opplisting av virksomhetens ressurser. Disse reussursene plasseres så inn under en av VRIO (valuable, rare, imitable and organized) kategoriene som vist i modellen under:

Figur  – Klargjøring av hvilke ressurser virksomheten har er viktig om man ønsker å bevare eller utvikle konkurransefortrinn.

Materielle eiendeler: de materielle eiendelene kan være enkelt å drive, og da må man slå konkurrentene på organisering, utnytting.

Immaterielle eiendeler: patenter og avtaler må beskyttes slik at de er sikre/så gode som mulig.

Humane: her varierer kompetansen (kunnskap x erfaring x evne x vilje), men organiseringen (management) er nøkkelen. Om en humanressurs er verdifull eller sjelden kommer helt an på hvordan man bruker den!

Organisasjon: det varierer om den er sjelden, men neppe kopierbar. Organisasjon på organisasjon er ledelse.

Etter en slik opplisting må du vurdere hvordan virksomheten kan organisere ressursene for maksimal konkurransedyktighet.

SVIMA – analyse

SVIMA er den norske versjonen av VRIO-analysen, og har som formål å se om man har en ressurs eller evne som kan gi et varig konkurransefortrinn.

SVIMA står for;

• Sjelden (S); Dette vil si at en ressurs er hos få eller ingen av konkurrentene.
• Viktig (V); At en ressurs har effekt på for eksempel bedriftens kostnader. Og i hvilken grad den er viktig for kundenes betalingsvillighet eller kostnad.
• Ikke-imiterbar (I); I hvilken grad etablerte konkurrenter eller inntrengere kan skaffe ressursene, altså i hvilken grad konkurrentene kan kopiere eller erstatte ressursen med noe annet.
• Mobilisert (M); Ressursene må være mulig å ta i bruk, og i hvilken grad bedriften har tatt i bruk ressursen for å skape verdi.
• Approprieterbar (A); Den økonomiske verdien som skapes av ressursene må være til fordel for bedriften, ikke for andre.

For at en ressurs skal gi opphav til en varig strategisk fordel (konkurransefortrinn) må den oppfylle fem betingelser. Den må være sjelden, verdifull, ikke – imiterbar, mobiliserbar og approprierbar.

Med sjelden menes at:

– konkurrenter ikke besitter ressursen i lik mengde eller kvalitet.

Verdifull innebærer at:

– ressursen utgjør en kostnadsmessig fordel for selskapet og/eller har en positiv effekt på kundens betalingsvillighet.

Er ressursen mobiliserbar tyder det på:

– at bedriften er i stand til å omgjøre ressursen til økonomiske verdier ved å formulere produktmarkedsstrategier som utnytter dem.

Mens en approprierbar ressurs kjennetegnes av:

– at selskapet sitter igjen med de økonomiske verdiene som skapes.

Det er her et poeng at eide ressurser slik som patenter, finansielle midler og merkenavn kan med større sikkerhet skape verdier på bedriftens hånd enn leide ressurser som ansattes kompetanse, relasjoner og renommé.

En ressurs er sjelden dersom konkurrentene ikke innehar ressursen. Det vil si at konkurrenten ikke har ressursen i like stort kvantum (eksempelvis færre godt kvalifiserte medarbeidere) eller med like god kvalitet. Viktigheten av en ressurs avhenger av hvor viktig kunden oppfatter ressursen, eller om ressursen er avgjørende i en bedrifts produksjon eller i forhold til bedriftens kostnadsstruktur. Dersom en bedrift skal kunne skape et varig og beholdt konkurransefortrinn er det også viktig at konkurrentene ikke kan imitere ressursen, gjennom enten å kopiere eller å substituere den. Hvis en bedrift evner å skape en ressurs som er ikke – imiterbar, vil bedriften kunne beholde konkurransefortrinn i lang tid. At en ressurs er mobilisert vil si at en bedrift benytter seg av ressursen og klarer å skape verdier på grunnlag av den. Dersom det er bedriften selv som beholder disse verdiene er ressursen approprierbar. Bedriften vil ikke kunne oppnå superrentabilitet dersom ressursen ikke oppfyller alle fem kriteriene (Hill & Jones 2004). 

Resultatene fra vurderingen av de ulike ressursene settes til slutt inn i en matrise for å få et enkelt oversiktbilde av hvilke ressurser som gir konkurransefortrinn og styrken på disse fortrinnene.

Ved anvendelse av SVIMA analysen kartlegges bedriftens konkurransemessige ressurser og deretter undersøkes det om de fem betingelsene er til stede for hver av ressursene. Analysen vil gi et utfall som viser hvilken type fortrinn en bedrift har.

Paritetsfortrinn

En ressurs som oppfyller kravene om å være sjelden og verdifull samtidig som den er mobiliser – og approprierbar, antas å skape merrentabilitet for selskapet på kort sikt. Kan ressursen bare karakteriseres som verdifull, vil den derimot bare gi en paritetsfortrinn. Et paritetsforinn er med andre ord en situasjon hvor mange virksomhetene i bransjen har den samme ressursen.

Et trivielt fortrinn

Et trivielt fortrinn oppnås dersom ressursen er sjelden, men ikke viktig for omgivelsene.

Midlertidig fortrinn

Hvis det er enkelt for andre bedrifter å imitere ressursen, har bedriften et midlertidig fortrinn.

Potensielle fortrinn

Potensielle fortrinn er fortrinn som ikke er mobilisert, men som kan bli et varig fortrinn dersom bedriften klarer å mobilisere ressursen.

En ressurs kan også være et varig, ikke beholdt fortrinn dersom andre kaprer verdien. Det beste for bedriften er imidlertid et varig og beholdt fortrinn. Etter å ha utført en SVIMA analyse velger en bedrift å utvikle de ressursene som gir varige fortrinn. Det vil si de ressursene som er både sjelden, viktig, ikke – imiterbar og mobilisert (Hill & Jones 2004).

Kilder:

• analyser.html
• http://no.wikipedia.org/wiki/SVIMA