Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 11 av 29 artikler om Lønns- og belønningssystem

Naturalytelser er goder man mottar i et arbeidsforhold som ikke er lønn.

Reglene for naturalytelser er nedfelt i Skatteloven og dens forskrift.

De positive effektene av frynsegoder er at den ansatte føler seg verdsatt og får en tilhørighet til organisasjonen.

Frynsegodene vil kunne virke provoserende på dem som ikke får og det er vanskelig for organisasjonen å vite hvordan de enkelte frynsegodene vil virke på motivasjonen til de ulike ansatte.

Problemet med goder er at organisasjonen kan tiltrekke seg feil type ansatte. En person med barn som ofte er syke vil tiltrekkes av en organisasjon der forholdene er lagt til rette for dette. For at frynsegoder skal ha best mulig effekt er det viktig at det er en klarhet og åpenhet rundt dem.

Ønsker du å gi en person eller en gruppe en ekstra økonomisk godtgjørelse, kan det lønne seg å gi denne fordelen i form av «frynsegoder», istedenfor økt lønn. Ytelser fra deg som arbeidsgiver, gir som regel mer igjen netto pr. krone enn ren lønn, både for den ansatte og deg som giver. Enkelt illustrert: 10 000 kroner til en ytelse for den ansatte, medfører maksimalt rundt 5000 kroner i skatt og 1430 kroner i arbeidsgiveravgift. Skulle den ansatte ha tjent penger til å kjøpe den samme ytelsen, måtte han gjerne ha tjent rundt 20 000 kroner (med toppskatt) for å ha 10 000 kroner igjen etter skatt. 10 000 kroner ville altså ha godt i skatt, og 2860 kroner i arbeidsgiveravgift.

Etter hovedregelen skal alle naturalytelser verdsettes til omsetningsverdi, men av praktiske grunner er det i enkelte tilfeller gitt alternative verdsettelsessatser. Verdsettelsen av naturalytelsene kan skjer på tre måter:

  1. Etter sats
  2. Arbeidsgivers fastsettelse
  3. Likningskontorets verdsettelse

Naturalytelser, med unntak av verdien av fri kost, skal ikke med i feriepengegrunnlaget. Naturalytelser er som hovedregel skattepliktig for mottaker, men det er gitt fritak for enkelte ytelser.

Skatteplikt for arbeidstaker medfører arbeidsgiveravgiftsplikt for arbeidsgiver, og motsatt, skattefritak for arbeidstaker medfører arbeidsgiveravgiftsfritak for arbeidsgiver.

Eksempler på naturalytelsene er:

1. Arbeidstøy

Ved hjelp av arbeidstøy som også kan brukes privat, kan du gi dine ansatte en ytelse som de bare til en viss grad beskattes for, og som også medfører lavere arbeidsgiveravgift sammenlignet med en lønnsutbetaling i stedet for å kjøpe klær for samme beløp. Ytelsen er verdt mye mer enn kostnaden for begge parter.

2. Barnehage i arbeidsforhold

Ingen andre frynsegoder i jobben slår ut subsidiert barnehageplass. Betingelsen er vel å merke at arbeidsgiveren kjøper seg inn i en barnehage. Ytelsen er netto verdt mye mer for foreldrene enn en tilsvarende ytelse utbetalt som lønn, og du som arbeidsgiver slipper dessuten arbeidsgiveravgift så sant foreldrene selv betaler egenandelen.

3. Bilgodtgjørelse

Normalt er det atskillig billigere for en arbeidsgiver at de ansatte holder seg med biler selv og kjører i tjeneste etter statens satser, enn det er at arbeidsgiver stiller bil til disposisjon. Samtidig er bilgodtgjørelse en stort sett skattefri ytelse, og som derfor er populær blant mottakerne.

4. Datautstyr lånt hjem av de ansatte

I mange tilfeller er det en stor fordel at den ansatte kan utføre deler av sitt arbeid og/eller lærer seg å bruke datautstyr o.l. hjemme på fritiden. Dette er dessuten en ytelse som kan bety mye netto for den ansatte, og som koster arbeidsgiveren lite

5. Diettgodtgjørelse uten overnatting

Er poenget å gi en til deles skattefri ytelse til ansatte, er dagdiett en grei og billig måte for deg som arbeidsgiver. Er poenget å holde kostnadene nede, er mat etter regning – evt. innenfor et bestemt beløp – en bedre måte.

6. Firmabil

Som tidligere nevnt er dette en dyrere ordning enn bilgodtgjørelse. Men også en “gode” som virker som en ekstra belønning. For lønnsmottakeren er det som regel billigere å ha en firmabil, enn å holde egen bil. Spesielt hvis man bruker bilen mye privat.

7. Flytting

Det er et positivt signal til en nyansatt at bedriften dekker flytteutgiftene. F.eks. gir 10 000 kroner i flyttedekning mye mer igjen for den ansatte enn samme beløp som lønn og arbeidsgiveravgift. Om du frikjøper flyttingen, er det altså verdt mye mer for den ansatte i kroner og ører enn det koster deg.

8. Lån i arbeidsforhold

Du må ut med arbeidsgiveravgift av beregnet fordel for de ansatte ved billiglån. Det koster deg derfor å gi dine ansatte rentefritt eller subsidiert lån. Du må ut med arbeidsgiveravgift av fordelen for hver ansatt, og du må dekke kapitalkostnadene eller – tapet ved subsidisering av lånene. Men på en annen side går både avgift og kaitalkostnad til fradrag i regnskapet.

Dersom du ønsker å gi dine ansatte en ytelse som gir dem mye netto etter skatt, finnes det knapt noen “billigere” måte enn via billige lån. Det er ikke tilfeldig at nettopp billige lån til ansatte er kommet som en farsott i næringslivet.

9. Pensjonsforsikring

Kollektive pensjonsordninger gir svært mye igjen til de ansatte i forhold til dine utlegg. nettoen er atskillig større for de ansatte enn om du hadde brukt de samme pengene til rene lønnsutbetalinger.

10. Personalrabatter

Personalrabatter er en billigere måte å gi ansatte en netto ytelse av en viss størrelse på, enn gjennom økt lønn. Uttak dekker normalt alle dine kostnader. Samtidig skaper det goodwill blant de ansatte.

11. Betalt utdanning

Ytelsen kan være gull verdt for den ansatte, bl.a. takket være fradragsrett og skattefritak. Du som arbeidsgiver kan spare arbeidsgiveravgift ved trekkfritt stipend eller dekning av direkte utlegg. For deg er det selvfølgelig en stor fordel at de ansatte videreutdanner seg og holder seg oppdatert. Når arbeidsgiver betaler utdanning, er det vanlig men en viss “plikt” tid for den ansatte etter endt utdanning.

12. Bedriftsidrettslag.

Et tiltak som gir mer sammensveiset forhold mellom de ansatte, bedre sosialt miljø, og kanskje lavere sykefravær.

13. Bompenger.

Bruker den ansatte sin egen bil i arbeidet, er det bare rett og rimelig at du dekker bompengeutgiftene. Gir mer igjen netto enn en ren lønnsutbetaling + arbeidsgiveravgift.

15. Buss- og trikkepenger

Ubyråkratisk dekning av småutgifter. Kan bety en viss skatte- og avgiftsfri overføring av midler til den ansatte.

16. Faglitteratur

Interesserte ansatte som selv ønsker å holde seg oppdatert, skal man ta vare på. En fin måte å gjøre dette på, er å dekke deres innkjøp av relevant faglitteratur. Det er samtidig en ytelse som gir stort netto utbytte for den ansatte.

17. Gratis feriereiser

Et tiltak som skaper goodwill hos de ansatte. Ytelsen er en billige måte å overføre ytelser på enn vanlig lønnsutbetaling, fordi nettoen for den ansatte blir større enn hva tilsvarende økt lønnsutbetaling ville ha gitt av feriemuligheter.

18. Firmafest

Firmafest gir goodwill og kanskje økt arbeids-innsats hos den ansatte, som en følge av økt trivsel og bedre sosial kontakt med de andre ansatte.

19. Fagreise

Som belønning for godt salg, er dette en gulrot som sikkert i mange tilfeller kan friste de som er ute i marken til ekstra innsats. En reise med tilstrekkelig faglig innhold, slik at reisen blir en skattefri fordel for mottakeren, vil kunne skape goodwill og sannsynligvis gi gode resultater på sikt.

20. Gjeldsettergivelse

Private økonomiske problemer kan slite på ansatte og medføre svak innsats i jobben. En hel eller delvis ettergivelse kan virke gunstig i en slik sammenheng.

21. Gratiale

Skaper goodwill og svært positive virkninger for de ansattes innsats i kommende tider. Siden gratialet bare ytes når årsresultatet er bra nok, er likevel ikke det faste lønnsnivået for høyt med tanke på dårlige tider.

22. Hjemmekontorgodtgjørelse

Jobber den ansatte en del hjemme for deg, er det naturlig at det betales litt i godtgjørelse for dette. Helt eller delvis skattefritak øker verdien av ytelsen for den ansatte.

23. Legebehandling

Rask og rimelig tilgang på lege vil holde de ansatte friskere, hindre at sykdom får utvikle seg osv. En ordning som også kanskje kan få ned sykefraværet noe. På den måten kan betalte legeregninger være utlegg som sparer seg selv.

24. Matkuponger

Når de ansatte ikke har noe tilbud om kantine, er dette en erstatning som mange ansatte kan sette pris på. Lunsjkuponger med delvis skattefritak gjør at den ansatte kan bli subsidiert med 25 kroner dagen av arbeidsgiveren. Ved 200 arbeidsdager utgjør dette hele 5 000 kroner.

25. Rabattavtale

Gode rabattordninger med leverandører som også de ansatte kan ha nytte av, skader ingen bedrift. Det knytter de ansatte tettere til bedriftene, samtidig som deres økonomiske utbytte er større enn det vill ha vært uten skattefrie rabatter.

26. Telefonutgifter

2-2500 kroner årlig overført til den ansatte er en billig måte å gi en ytelse på. At noe av det i de fleste tilfeller vel er dekning av rene tjeneste-utgifter, endrer ikke det.

27. Underpris til ansatte

Underpris kan være et virkemiddel i personalpolitikken. Ved større ytelser er det et godt poeng at den ansatte får dobbelt så mye netto av en underpris som om du hadde brukt et tilsvarende beløp til lønn til dine ansatte.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Lønns- og belønningssystem

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Materielle incitamenterLønn og lønnsystemer >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Belønning og belønningssystemet
  • Principal–agent-teori
  • Incentiv og incitamenter
  • Tvang og negative tilbakemeldinger som incitament
  • Normative incitamenter (internaliserte- og sosiale incitamenter)
  • Inherente incitamenter
  • Sosiale incitamenter
  • Karrieremuligheter innenfor selskapet
  • Konkurranser som motivasjonskilde
  • Materielle incitamenter
  • Naturalytelser
  • Lønn og lønnsystemer
  • Belønningssystemets formål
  • Grunnprinsipper for belønning
  • Ordinær lønn/grunnlønn
  • Tidslønn (Timeslønn, månedslønn og årslønn)
  • Resultatbasert belønning
  • Akkordlønn
  • Provisjonslønn
  • Bonus og bonuslønn
  • Prestasjonsbasert belønning
  • Målekriterier for prestasjons- og resultatmålinger
  • Tariffavtale, tariffoppgjør og lønnsoppgjør
  • Ferie og feriepenger
  • Sykdom, sykepenger og permisjon
  • Arbeidsgiveravgift
  • Beregning av sosiale kostnader
  • Skatt og skattetrekk
  • Forskuddstrekk, påleggstrekk og utleggstrekk