Ledelsesrutenettet ble utviklet av Robert Blake og Jane Mouton (1964) og bygger på antakelsen om at lederes effektivitet bestemmes av to grunnleggende forhold:
- Interesse for oppgaven
- Interesse for mennesker
Dette er de to samme forholdene som oppgave- og relasjonsatferd som er utgangspunktet for situasjonsbestemt ledelse som jeg tar for meg senere.
Modellen går ut fra at enhver innstilling til lederskap kan stilles opp i et todimensjonalt rutenett bestående av totalt 81 celler, eller lederstiler. X-aksjen tar for seg graden av interesse for oppgaven og kan deles inn i en skala fra 1 til 9. Y-aksjen viser graden av interesse for menneske (relasjonsatferd) og kan også deles opp i en skala fra 1 til 9. I denne skalaen representerer 1 minimal vektlegging, mens 9 representerer maksimum vektlegging.
Ulike kombinasjoner av oppgaveorientert og relasjonsorientert gir dem fem dem ulike lederstiler som de kaller:
- 1,1 – uengasjert ledelse (Impoverished Management)
- 9,1 – autoritetstro-lydighetsledelse (Authority-Compliance Management)
- 5,5 – midt-på-treet ledelse (Middel-of-the-Road Management)
- 1,9 – koseklubbledelse (Country Club Management)
- 9,9 – teamledelse (Team Management)
Disse fem lederstilene kan kort forklares slik:
