Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 5 av 15 artikler om Feilkilder

    Denne artikkelen er del 8 av 26 artikler om Filosofi & vitenskap

    Denne artikkelen er del 7 av 31 artikler om Kunnskap

Sosialkonstruktivisme inngår som del av en samfunnsfilosofien og betrakter:

Vår verden er sosial konstruert gjennom interaksjon og samspill.

Sosialkonstruktivismen sier oss at:

Vår virkelighetsforståelse kontinuerlig blir formet av opplevelser og situasjonen.

Særlig har boka The Social Construction of Reality av Peter Berger og Thomas Luckmann (1966) vært betydningsfull for forståelse av perspektivet og dets popularitet. Berger og Luckmann er opptatt av hvordan samhandling i samfunnet konstituerer en felles virkelighet, ved tre prosesser:

  • internalisering (der aktørene ubevisst suger opp samfunnets strukturer)
  • eksternalisering (der de (igjen) skaper ny virkelighet)
  • objektivisering (som transformerer de sosialt skapte strukturene til objektive, tatt-for-gitte størrelser)

De begreper og klassifiseringer som utgjør denne virkeligheten, hevdes å være et resultat av sosiale konvensjoner– konvensjoner laget av mennesker, og som uttrykkes i gjennom vårt språk (Jørgensen og Phillips 1999).

Forfatterne Wadel og Wadel (2007) påpeker, at den sosiale konstruksjonen av virkeligheten finner sted gjennom utviklingen av termer ment å ”fange opp” virkeligheten. Ved hjelp av språket lager vi dermed representasjoner av virkeligheten. En representasjon er en form for en virkelighet, og det kan eksistere flere konkurrerende representasjoner samtidig (Jørgensen og Phillips 1999; Wadel og Wadel 2007).

Sosialkonstruktivisme kan anses for å være et ”vidt” begrep, og er en tradisjon som spenner over et bredt kontinuum (Alvesson og Sköldberg 2008). Det er likevel nødvendig å påpeke at det ikke er tale om et unyansert begrep. Det finnes ulike grader av radikalitet innen sosialkonstruktivismen.

Burr (2003) viser at det finnes noen særtrekk som beskriver sosialkonstruktivismen. Som nevnt overfor, anses vår verden å være en sosial konstruksjon. Det vil si at verden ikke er et fenomen man kan ta for gitt, den er ikke objektivt gitt, men derimot aktivt skapt av oss mennesker i vårt bilde.

En konsekvens blir da at vår viten om verden ikke kan sees som en objektiv refleksjon. Vår kunnskap om verden er i stedet et resultat av hvordan vi kategoriserer (Burr 2003). Vår kunnskap er skapt av oss selv, og vi er ikke passive mottakere av eksternt tilført informasjon.

En ringvirkning er at vi må gi våre begreper et passende meningsinnhold (Jørgensen og Phillips 1999; Neumann 2001).

Kritikere av perspektivet har angrepet det for å være fullstendig relativistisk, hvor alt er å oppfatte som “sosiale konstruksjoner” i motsetning til objektive realiteter. I sosiologien er det imidlertid den “milde” varianten av sosialkonstruktivisme som er utbredt. Den avviser ikke eksistensen av reelle objekter, men er opptatt av betydningen av hva slags mening som tillegges slike.

Kilder:

  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/184490/Vedelden%2c%20Nina.pdf
  • https://snl.no/sosialkonstruktivisme

 

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Feilkilder

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KonstruktivismeSkjønn >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Ontologi
  • Den klassiske idélære
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme
  • Skjønn
  • Phronesis (klokskap)
  • Viten
  • Vitenskap
  • Feilkilder og usikkerhet ved resultatene
  • Validitet
  • Reliabilitet
  • Potensielle feilkilder ved prosessdata (byttemodellen)
  • Potensielle feilkilder ved kvantitative undersøkelser
  • Potensielle feilkilder ved kvalitative undersøkelser/metoder
  • Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KonstruktivismeMentale blokkeringer og metodiske forutsetninger >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Filosofi
  • Filosofisk samtale
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Den klassiske idélære
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Viten
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Vitenskap
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Positivisme
  • Hermeneutikk (aktørperspektivet)
  • Den hermeneutiske spiral
  • Descartles metoderegler
  • Du leser nå artikkelserien: Kunnskap

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KonstruktivismePhronesis (klokskap) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Kunnskap
  • Viten
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kunnskapspiralen – fire prosesser for kunnskapsdeling
  • Kompetanse
  • Kollektiv kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Digital kompetanse
  • Digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Digital modenhet
  • Kunnskapsledelse
  • Læringsarena
  • Informasjonsdeling
  • Kunnskapsdeling
  • Læring-sirkelen
  • Kompetansemål
  • Kompetansestrategi
  • Kunnskap som konkurransefortrinn
  • Barrierer mot kunnskapsutvikling