Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 20 av 34 artikler om Finansiering

Lese tid (240 ord/min): 6 minutter

Nå som vi har gått igjennom hvilke finansieringsformer og finansieringsmuligheter som generelt finnes, skal vi her se litt nærmere på hvilke potensielle investorer som finnes og som du bør inkludere på listen din over investormuligheter du bør undersøke.

Hva skal finansieres?

Hvilke investorkilder og investor muligheter som er tilgjengelig er i stor grad avhengig av om hva slags selskapsetablering dette er snakk om. Vi må her skille mellom:

  1. Radikal innovasjon – en revolusjonerende oppfinnelse av noe, med et stort potensial til å skape et skred av inkrementelle innovasjoner i fremtiden, og som av den grunn har et enormt stort markeds- og lønnsomhetspotensial. Eksempler på radikale innovasjoner er lyspæren, mikro chippen og bilen. 
  2. Inkrementell innovasjon – en forbedring av noe eksisterende eller en ny variant av noe eksisterende. Slike innovasjoner har mindre risiko enn radikale innovasjoner, men også et langt mindre markeds- og lønnsomhetspotensiale. 
  3. “Me to” etablering – etablering av enda en enhet som ligner på alle andre enheter innen samme bransje. F.eks. enda en ny 7/Elleven eller dagligvareforretning.

Av disse er “me to” etableringer det vanskeligste å finansiere ved bruk av eksterne kapitalkilder, så fremt vi ikke snakker om etablering av en franchise enhet hvor franchise giveren ofte kan bistå med den finansiell støtten. 

De intrementelle innovasjonene er de som det normalt er enklest å finansiere, da dette er forretningsideer om ting investorene kjenner igjen og skjønner seg på. Samtidig som risikoen med å lykkes er vesentlig større enn for radikale innovasjoner i en tidlig fase.

Egne oppsparte midler

Ingen investorer vil investere i ditt selskap uten at de ser at du selv er 100% forpliktet i selskapet og at du selv har skutt inn absolutt alt du har tilgjengelig av kapital og eiendeler. Har du selv ikke tro på ditt selskap, kan du heller ikke forvente at noen investorer vil være det. Du må derfor selv investere så mye som mulig og gi avkall på lønn i begynnelsen for å vise at du er forpliktet og at du har tro på egen selskap.

iinvestorkilder
Figur – Kapitalstigen. Basert på figur fra Reitan og Sørheim 2000:130.

Figuren over viser hvilke investorkilder som er de vanligste i de ulike stadiene av livssyklusen. Den horisontale linjen viser livssyklusen, mens den vertikale viser kapitalbehovet.

Investortyper

Alle investorer er forskjellige med hensyn til egen kompetanse og motivasjon. Sørheim og Landström (2001) har delt de norske investorene inn i fire kategorier basert
på et studie av 425 norske investorer. 

investortyper
Figur – Kategorisering av Investorer (Sørheim, R., & Landström, H. (2001))

Lotto investorer

Investorer i denne gruppen er karakterisert av at de har lav aktivitet (få investeringer) og at de har begrenset kunnskap og erfaring fra å etablere og drive næringsvirksomhet. Den begrensede erfaringen og kunnskapen tilsier at verdiskapende bidrag inn i selskapene de investerte i er begrenset til det finansielle bidraget. (Sørheim og Landström, 2001)

«Traders»

Denne gruppen investorer er karakterisert av høy aktivitet (mange investeringer), men begrenset kunnskap og erfaring fra å etablere og drive næringsvirksomhet. Selv om de viser stor vilje til å investere, er deres bidrag inn i selskapene de investere i begrenset utover å tilby kapital. (Sørheim og Landström, 2001)

Analytiske investorer

Analytiske investorer har erfaring og kunnskap om etablering og drift av næringsvirksomhet, men mangler evne eller vilje til å øke sin aktivitet som investorer i unoterte selskaper.(Sørheim og Landström, 2001)

Business Angels (Forretningsengler)

Denne gruppen er de vi kan si er de ekte FE, karakterisert av at de har høy
investeringsaktivitet og høy kompetanse. De har kunnskap om og erfaring med å drive og etablere næringsvirksomhet. De har slik sett mer å bidra med utover finansiell kapital og kan i større grad være med å utvikle bedriftene de investerer i. (Sørheim og Landström, 2001)

Investorkilder

De vanligste investorkildene, også kalt kapitalkildene, for en entreprenør og grunder i første fase av bedriftens livssyklus er:

  1. FFF – Fools and Family (venner, idioter og familie)
  2. Inkubatorer
  3. Forretningsengler
  4. Nøkkelmedarbeidere
  5. Offentlige støtteordninger
  6. Crowdfunding
  7. Venture kapital

Disse kapitalkildene vil vi komme tilbake til i egne artikler om hver enkelt av disse investorkildene. 

Foruten disse innvestorkildene finnes det også en rekke andre. Noen av dem som er verdt å nevne i denne sammenheng er:

Meglerhus

Har du gode kontakter i meglerhusene er det mulig å få hjelp av dem hvis du har en innovasjon som er svært “hot” blant kundene deres. Meglerne sitter på en mengde kunder (investorer) som de anbefaler aksjer for. Mange av dem investerer en liten del av investeringskapitalen sin, f.eks. 10%, i nyetableringer med et stort avkastningspotensial (såkalte høyrisiko aksjer).

Klarer du å få et meglerhus til å like forretningsideen din, slik at de er villig til å inngå en megleravtale meg deg, hvor de går til sine kunder og får dem til å tegne seg for den aksjekapitalen du trenger til en avtalt kurs, mot at de får en meglerkommisjon, f.eks. 5%, av det de samler inn gjennom denne rettede emisjonen, har du finansieringen din klar. De færreste klarer imidlertid å få til dette, ihvertfall ikke før virksomheten er et par år gammel. Denne investeringskilden er derfor ikke tilgjengelig for de fleste, men det er alltid vært å gå runden med alle meglerhusene for å se om du klarer å få napp.

Strategiske investorer

Still deg alltid følgende spørsmål når du leter etter investorer til ditt grunderprosjekt:

“Hvilke strategiske investorer kan være villig til å investere i mitt selskap?”

Med strategiske investorer menes:

“selskaper og investorer som kan ha egeninteresse av å ha eierinteresse i selskapet”. 

Dette kan være leverandører, distribusjons- eller salgsapparatet du ønsker å benytte som ser et stort vekstpotensial i virksomheten din og som derfor kan ønske å ha en strategisk eierposisjon i selskapet.

Finner du ingen potensielle investorer her, må du gå igjennom listen av større investorer i Norge. Mange av disse investorene er villig til å bruke litt “såkorn” kapital på prosjekter de har tro på. Kanskje klarer du å få en av dem til å investere i selskapet ditt og fungere som en “bjellesau” for de andre som ofte følger kjente investorer som er kjent for å gjøre gode aksjeinvesteringer. Husk bare at slike investorer kan være svært kortsiktige og ønske å komme seg relativt raskt ut av selskapet igjen så snart de har klart å “hause opp” den teoretiske verdien av selskapet, slik at de kan selge seg ut med eventyrlig fortjeneste.

Leverandørkreditt og utstyr

Avhengig av hva du skal starte kan du i mange tilfeller klare å redusere kapitalbehovet kraftig gjennom å forhandle frem gode avtaler med dine største leverandører, hvor de gir deg en lang leverandørkreditt på det du kjøper av dem. F.eks. 90 dager kreditt istedenfor deres standard 10 eller 30 dagers kreditt. 

I mange bransjer er det også mulig å få mye utstyr fra leverandørene gratis eller på lån. F.eks. gjelder dette i dagligvarebransjen og serveringsbransjen hvor brusleverandører setter ut brus skap eller is-produsentene som setter ut frysere. Ta kontakt med dine leverandører og hør med dem hva slags utstyr de kan være villig å bidra med og til hvilke betingelser.

Du leser nå artikkelserien: Finansiering

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)Familie, venner og bekjente som investor >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forretningsideens kapitaliseringsfase
  • Kapital
  • Egenkapital
  • Gjeld
  • Langsiktig gjeld
  • Kortsiktig gjeld
  • Lån
  • Vurdering av lånesøknaden
  • Finans og finansiering
  • Investeringsavtale
  • Emisjon
  • Emisjonprosessen
  • Kapitalbehov
  • Investeringskalkyle
  • Likviditetsanalyse
  • Kontantstrømanalyse
  • Finansierings – og soliditetsanalyser
  • Rentabilitetsanalyse
  • Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)
  • Kapitalkilder: – Potensielle investorer
  • Familie, venner og bekjente som investor
  • Business Angels (forretningsengler)
  • Crowdfunding (folkefinansiering)
  • Offentlige støtteordninger
  • Nøkkelmedarbeidere som investorer (aksjonærer)
  • Venture Capital (risikokapital)
  • Hvordan gå frem ovenfor investormarkedet?
  • Forberedelse til investorpresentasjonen
  • Investorpresentasjonen (kontakt- og presentasjonsfasen)
  • Forhandlingsfasen med investoren(e)
  • De magiske prosentsatsene for en grunder og investor
  • Aksjonæravtale
  • Emisjon spiralen: – Etappefinansiering av selskapet
  • Etableringsfasen til selskapet
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.