Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 12 av 31 artikler om Informasjonssystem

I e-boken “Digital endringsledelse” til MarkedsPartner fant jeg følgende forklaring av API og bots som jeg syntes var såpass bra skrevet at jeg valgte å gjengi den.

Hva er API?

API er helt nødvendig for å få IT-systemer til å snakke sammen. Det er også en forutsetning for å koble smarte produkter sammen via internett. Standardiserte API-er er en forutsetning for å utnytte de digitale mulighetene til sanntidsdatafangst.

Datafangsten kan gjelde alle deler av din verdikjede/-nettverk; innkjøp, utvikling, samhandling, produksjon, markedsføring og salg. API-er er helt sentrale i digitale forretningsmodeller.

En analogi er å se på et API som en stikkontakt. En stikkontakt i veggen sikrer deg tilgang til tjenesten elektrisk strøm.

api

Elektrisiteten er en tjeneste som muliggjør bruk av de elektriske apparatene (f.eks. en krølltang) som du benytter. Stikkontakten er det grensesnittet som gir deg tilgang til tjenesten.

I Norge er grensesnittet (API-et) beskrevet som de tekniske kravene som stilles til de enhetene som skal kobles til: 230 v/50 hertz. I tillegg er det standard stikkontakter, med og uten jording. NVE har også satt tekniske standardkrav som må oppfylles av både eierne av strømnettet og leverandørene av elektrisiteten. Disse kravene er lett tilgjengelige for brukerne.

Fordelene med API

  • Gjennom grensesnittet (stikkontakten) kan hvilken som helst kunde (f.eks. en krølltang) tjenesteutsette strømtilførselen. Krølltangen får den samme tjenesten levert; stabil strøm på 230 v og 50 hertz, levert gjennom et standardisert, norsk grensesnitt.
  • Produsenter av elektroniske apparter får dermed en enklere jobb. De trenger kun å forholde seg til det standardiserte grensesnittet.
  • Selv der standardgrensesnittet avviker, som ved reise til USA, kan du benytte krølltangen gjennom et adapter.
  • Du trenger ikke å bry deg om hva som skjer i veggen; hvor ledningene går, hvilken farge de har, eller hvilke andre apparater som er koblet til strømmen.
  • Du er heller ikke avhengig av å vite om elektrisiteten kommer fra vannkraft eller vindkraft, så lenge det leveres stabilt 230 V/50 hertz.
  • Tjenesteleverandørene (nettselskapet) kan skifte ut alt av komponenter uten at du trenger bekymre deg for din bruk av krølltangen.
  • Denne “transparensen” fungerer også andre veien: For energiselskapet er alle kunder like. Det spiller ingen rolle om det er koblet en PC, en krølltang eller en vaskemaskin til nettet, så lenge de kan ta imot 230 V/50 hertz

API-er virker på samme måte som stikkontakter og støpsler. I ditt CRM-system kan du tjenesteutsette kredittvurdering til en ekstern tjenesteleverandør. Gjennom et API kan du få kredittvurderingen fullintegrert i ditt CRM-system. Tilsvarende kan du abonnere på karttjenester på din webløsning gjennom API-et til f.eks. Google Maps. Alt dette er basistjenester i dag.

Er du toppleder eller styremedlem, bør du være klar over fordelene ved å benytte applikasjoner og digitale plattformer med åpne, standardiserte og godt dokumenterte API-er. Det gjør det mye enklere å integrere innovative tjenester på tvers av nettverk. API-er begrenses ikke til å koble sammen ERP- eller CRM-systemer. API er sentralt når man ønsker å:

  • sikre at digital atferdsdata loggføres i CRMsystemet
  • koble smarte produkter til internett
  • koble smarte produkter til IT-systemer
  • koble tjenester, leverandører eller partnere til digitale plattformer
  • integrere selskapets IT-systemer med offentlige register

Alt på en sikker og kostnadseffektiv måte.

Bots

Bot er en forkortelse for robot. En bot er en programvare som automatisk utfører oppgaver du ellers ville ha gjort manuelt.

En vesentlig del av verdiskapningen til de digitale plattformselskapene består i å levere søkeresultater, oppdatere nyheter, postere status på sosiale medier og tipse om aktuelle produkter du bør kjøpe.

Disse prosessene utføres i dag av programvare og algoritmer. Det er disse som er det 21. århundrets arbeidere. Programmererne er deres sjefer. Et eksempel på slike programmer er bots.

Du har antakelig hørt om chatbots, en applikasjon hvor en kundeservicemedarbeider i realiteten er en robot. Sannsynligvis har du allerede benyttet en chatbot uten at du har merket det. De blir mer og mer avanserte.

Chat-løsninger er allerede en foretrukket måte å kommunisere med kolleger, venner, familie og i flere tilfeller også med kunder.

Det er tre årsaker til at anvendelsen av bots øker:

  1. De leverer personifiserte brukeropplevelser
  2. De tillater brukerne å kommunisere/samhandle med merkevaren på sin foretrukne plattform, uten at de må laste ned en app eller gå inn på en annen webside
  3. De trekker veksler på anvendbar teknologi som kunstig intelligens og maskinlæring

Bots blir mer og mer avanserte. Her er eksempler på hva som kan bli mulig i årene fremover:

  • Dersom du diskuterer timepriser med en kunde over Skype, kan en bot i bakgrunnen hente inn relevant statistikk og foreslå prisjusteringer for deg.
  • Dersom dere sitter i budsjettmøte og går gjennom neste års budsjett, kan en bot foreslå justeringer ut fra konkurransesituasjon og markedspriser
  • En selger kan få en bot til å jobbe gjennom hele kontaktlisten sin på LinkedIn og foreslå hvilke av kontaktene som bør følges opp
  • En bot kan gis tilgang til mailtråden du har med en kunde og booke et møte for deg
  • En bot kan utarbeide neste års budsjett for deg
  • En bot kan føre regnskapet ditt
  • Du kan bruke bot til å oppdatere websidene dine

Kilde:

  • MarkedsPartner, Digital endringsledelse. Hentet fra: https://respons.markedspartner.no/hubfs/E-boker/E-bok%20Digital%20endringsledelse%202.0_.pdf
Du leser nå artikkelserien: Informasjonssystem

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << DatabaseAlgoritme >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Informasjonssystem
  • Legacy-systemer
  • IT-strategi
  • Maskinvare plattform
  • Programvareplattform
  • Operativsystem
  • Systemutvikling (Software Engineering)
  • Datanettverk (nettverk)
  • Klient – Server arkitektur
  • Trelagsarkitektur
  • Database
  • API (Application Programming Interface) og bots
  • Algoritme
  • Brukergrensesnittdesign (UI – design) og brukervennlighet (usability)
  • Brukeropplevelse (UX – Design)
  • Morville – modellen (påvirkningforhold i brukeropplevelse)
  • Datasikkerhet
  • Digital teknologi (IKT-teknologi) – kjennetegn og muligheter
  • Digital strategi (IKT-strategi)
  • Planleggingsmodell for informasjonssystemet
  • Hvilke informasjonssystemer trenger virksomheten?
  • Work Centered Analysis (WCA)
  • Business Intelligence (BI)
  • Management Information Systems
  • Customer Relationship Management (CRM)
  • Transaksjonsprosesseringssystemer
  • Marketing automation system
  • ERP-system (foretaksystem)
  • Andre nødvendige informasjonssystemer
  • Dokumenter og fil-formater
  • Internett sin historie
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.