Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 16 av 22 artikler om Medielære (utvikling og bruk)

    Denne artikkelen er del 4 av 25 artikler om Sosiale medier

Lese tid (240 ord/min): 3 minutter

ewom

Fra offline vareprat til online vareprat

Frem til 2005 var “Word Of Mouth” eller WOM som vi forkorter det til ensbetydig med “Personlig WOM”. Det vil si “vareprat” som ble formidlet muntlig gjennom personlig en-til-en kommunikasjon eller i sosiale lag.

Etter 2005 har de sosiale mediene tatt over denne oppgaven i stadig større grad. Vi må derfor idag skille mellom:

  • Personlig WOM (personlig vareprat)
  • eWOM (elektronisk vareprat)

eWOM (elektronisk vareprat)

eWOM kan defineres som:

Positive og negative omtaler gjort av andre om en virksomhet eller produkt/tjeneste i et elektronisk medium som gjør det mulig for andre å lese denne omtalen

“Word-Of-Mouse”

Av disse to er eWOM på rekord tid utviklet seg til å bli den viktigste formen for vareprat forbrukere imellom. eWOM kalles også for “Word-Of-Mouse“, da positiv eller negativ vareprat i form av en anbefaling, klage eller meningsdeling kun er et museklikk unna.

Forskjellen mellom Personlig WOM og eWOM kan illustreres gjennom følgende matrise:

Jungeltelegrafen

I takt med utbredelsen av Internett og sosiale medier har eWOM idag blitt en sentral del av folks hverdag. Viktigheten av WOM er i dag større enn noensinne. Spesielt med tanke på den stadig økende globaliseringen, økende konkurranse og mediastøy som preger hverdagen til de fleste virksomheter idag.

For første gang i historien kan enhver person med en datamaskin eller smarttelefon og internettilgang gjøre deres personlige tanker, reaksjoner og meninger lett tilgjengelig for det globale samfunnet av Internettbrukere. Internett har derfor på rekordtid blitt vår viktigste kilde til WOM, eller eWOM som vi kaller elektronisk WOM for.

Årsaken til dette skyldes at vi både søker og gir informasjon på Internett, og da spesielt i de sosiale mediene, på samme måte som vi gjør utenfor Internett. Forskjellen er bare at Internett gjør det mulig for oss å kommer man i kontakt med flere mennesker fortere og mer effektivt.

Gjennom enkle søk kan vi idag gratis og raskt skaffe oss oversikt over hva andre mener gjennom å besøke et offentlig forum eller et sosialt medium. Vi benytter oss derfor i stadig økende grad av denne muligheten.

eWOMs anonymitet og troverdighet

Siden alle har muligheten til å publisere et innlegg på Internett uten å identifisere seg og ved bruk av falske profiler, er eWOM en mer anonym form for omtale enn tradisjonell WOM. Noe som naturlig nok påvirker kanalens troverdighet noe, selv om forskjellen mellom tilliten mellom WOM og eWOM er overraskede lav. Sett på bakgrunn av at det er vanskelig å kontrollere hvem som egentlig har postet et innlegg.

eWOM vs WOM

Anonymiteten eWOM representerer er den mest kritiske forskjellen mellom WOM og eWOM. Mens tradisjonell WOM involverer to eller flere mennesker som har mulighet til å identifisere hverandre, er altså ikke dette alltid mulig ved eWOM. Vi vil derfor anta at den tradisjonelle WOM, der mottakeren vet for sikkerhet hvem avsenderen er, innehar en større oppfattet troverdighet sett fra mottakerens side, enn eWOM.

Du leser nå artikkelserien: Medielære (utvikling og bruk)

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << To-steg hypotesen (Word Of Mouth / “jungeltelegrafen”)Den fjerde statsmakt >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Massemedia
  • Perspektiv for medieforskning og mediestudier
  • Konsensusteori og konfliktteori
  • Pluralistisk teori
  • Medias plass i samfunnet
  • Medieutviklingen – fra trykte til digitale medier
  • Grafiske mediekanaler
  • Analoge mediekanaler
  • Digitale kanaler og virkemidler
  • Sosiale medier
  • Massemedias påvirkningskraft
  • Medias påvirkningskraft (1900 – 1940-årene) : – “De allmektige mediene”
  • Medias påvirkningskraft (1950 – 1960-årene) : – “De maktesløse mediene”
  • Medias påvirkningskraft (Fra 1970-årene) : – “De mektige mediene”
  • To-steg hypotesen (Word Of Mouth / “jungeltelegrafen”)
  • Electronic Word of Mouth (eWOM)
  • Den fjerde statsmakt
  • Kultivasjonsteorien (Cultivation theory)
  • Dagsordenfunksjon (portvokter funksjon)
  • Taushetsspiralen (spiral av stillhet)
  • Mediekonvergens
  • Informasjonskløfter og digitale skiller
  • Du leser nå artikkelserien: Sosiale medier

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Drivkraften bak sosiale medierBlogg >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Sosiale medier
  • Bør virksomheten ha en sosial profil?
  • Drivkraften bak sosiale medier
  • Electronic Word of Mouth (eWOM)
  • Blogg
  • Microblogg
  • Forum
  • Podcast
  • Sosiale nettverk
  • Innholdsmarkedsføring
  • Det juridiske rammeverket for innholdsmarkedsføring
  • Hva kan jeg skrive om andre?
  • Hva gjør jeg hvis jeg blir utsatt for sjikane og ærekrenkelser?
  • Etisk standard for innlegg i sosiale medier
  • Nettverksverdi
  • Sosial markedsføring
  • Sosial Media Managment teamet (SMM-teamet)
  • Reglement for bruken av sosiale medier
  • Viral markedsføring
  • Dilemmaer i sosiale medier
  • Hvorfor deler vi et innlegg?
  • Sosiale medier har 5 formål for en virksomhet
  • Gode strategiråd for bruk av sosiale medier
  • Publiseringsplan for sosiale medier (sosial markedsføring)
  • Screening av kandidater (jobbsøkere)