Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 5 av 7 artikler om Emosjoner (følelser)


Emosjonell dissonans

Emosjonell dissonans oppstår når det er en uoverensstemmelse mellom den emosjonen vi opplever og den emosjonelle reaksjonen situasjonen vi er i forventer. Begrepet emosjonell dissonans stammer fra Festingers teori om kognitiv dissonans (Hochschild 1983).

Ifølge denne teorien vil en person med to tanker som står i motsetning til hverandre oppleve dette (dissonansen) som ubehagelig. Personen vil derfor motiveres til å redusere ubehaget. Kognitiv dissonans kan reduseres ved å endre den ene eller begge tankene, eller ved å introdusere en ny tanke. På samme måte kan en uoverensstemmelse mellom en opplevd emosjon og den emosjonen en situasjon forventer kjennes ubehagelig. I følge Hochschild (1983) vil det å oppleve slik emosjonell dissonans over tid kunne føre til en reaksjon. Reaksjonen vil være et forsøk på å redusere avstanden mellom indre emosjoner og emosjonelle uttrykk. Dette kan gjøres ved å endre den opplevde eller den fremviste emosjonen.

Hochschild hevder at når det å uttrykke gitte typer emosjoner er en del av jobben, og situasjonen ikke tillater oss å vise det vi egentlig føler, kan dette føre
til fremmedgjøring fra våre grunnleggende måter å reagere emosjonelt på.

Hva er emosjonell ambivalens?

Vi har hundrevis av emosjoner, og det kan være vanskelig å skille dem, da mange av dem går over i hverandre og har flere ulike varianter og nyanser. I tillegg er det mulig å opppleve emosjonell ambivalens (Pratt og Doucet, 2000). De fleste av oss føler ikke enten utelukkende positive eller negative følelser når vi opplever noe. Ofte kan ambivalens best beskrive hvordan vi opplever følelsene våre.

Ambivalens vil si blandede følelser for noe. Det vil si at vi  veksler mellom å legge til noe og trekke fra noe til våre følelser, eller en “tendens til tilnærming og fratrekking av en følelse” som Pratt og Doucet (2000) kaller dette. Vi kan f.eks. føle glede over å ha fått en ny jobb med høyere lønn og mer ansvar, men samtidig føle en frykt for å ikke mestre den nye rollen og en erkjennelse av vi kommer til å savne de gamle arbeidskollegene. Dette kaller vi emosjonell ambivalens, da vi snakker om såvel positive og negative følelser som blandes sammen i en og samme sak.


Kilder til ambivalens

I følge Pratt og Doucet (2000) kan ambivalens stamme fra to ulike kilder:

  1. individuelle forskjeller og ambivalente holdninger
  2. strukturelle forhold

Individuelle forskjeller kan i en viss grad forklare ambivalens. Noen individer er nemlig mer orienterte mot ambivalens enn andre; med andre ord kan ambivalens være knyttet til personlighet. Dette er nært knyttet til dannelsen av ambivalente holdninger. Noen mennesker har mer ambivalente holdninger enn andre, og dette kan føre til at man opplever ambivalens også når det gjelder emosjoner. Når det gjelder strukturelle forhold kan slike også føre til ambivalens, for eksempel gjennom rollekonflikter. Rollekonflikter kan oppstå når den samme rollen fører til motstridende adferd. Emosjonell dissonans relatert til emosjonelt arbeid kan også føre til emosjonell ambivalens, fordi de emosjonene som den ansatte føler er annerledes enn de emosjonene han kan gi uttrykk for i jobben. I tillegg til dette er det verdt å nevne at endringer også kan føre til emosjonell ambivalens, både fordi
endringer kan føre til rollekonflikter, og fordi endringer i seg selv kan være nok til å utløse ambivalens.

En annen kilde til ambivalens i en organisasjon – beslektet med de to foregående kildene – er spenningen mellom hensynet til individet og hensynet til organisatoriske begrensninger. Det er nemlig slik at organisasjonen har visse normer og verdier som individet kan oppleve som begrensende i forhold til sine egne normer og verdier, samtidig som individet finner det vanskelig å differensiere selv’et fra organisasjonen. Dette kan føre til en opplevelse av ambivalens i forhold til organisasjonen – man tiltrekkes til den samtidig som man frastøtes av den.

Emosjonell ambivalens og adferdsreaksjoner

Emosjonelle reaksjoner på endringer og andre organisatoriske forhold fører ikke alltid til ”rene” adferdsreaksjoner som motstand og organizational citizenship behavior, noe som henger sammen med det tidligere nevnte begrepet emosjonell ambivalens.

Pratt og Doucet (2000) hevder at det finnes to responsdimensjoner på slik ambivalens:

  1. holdninger
  2. forflytting

Disse responsdimensjonene finnes i ulike kombinasjoner. Individet kan legge vekt på positive eller negative aspekt ved sine forhold, eller begge samtidig. Og individet kan reagere på emosjonell ambivalens ved å nærme seg organisasjonen og de organisatoriske forhold, ved å unngå disse, eller ved å gjøre begge samtidig.

Ut fra dette kan man identifisere følgende kombinasjoner av holdninger og forflytning:

  1. positive holdninger/tilnærmingsrespons – negative holdninger/tilnærmingsrespons
  2. negative holdninger/tilbaketrekkingsrespons – negative holdninger/tilnærmingsrespons
  3. blandet respons og lammelse

Positive holdninger/tilnærmingsrespons innebærer at individet forsøker å komme nærmere og å uttrykke positive emosjoner ovenfor kilden til den ambivalensen som det opplever. I dette tilfellet blir forpliktelse en måte å hanskes med ambivalensen på. Forpliktelse innebærer nemlig at man ”binder” de positive eller negative elementene i en situasjon eller i et forhold. Slik blir det lettere for individet å hanskes med de motstridende emosjonene som det føler. Kort sagt kan man si at fanatisk forpliktelse kan hjelpe individet med å overse den tvil det opplever.

Negative holdninger/tilnærmingsrespons innebærer at individet legger vekt på de negative sidene ved forholdet, men ikke i en slik grad at dette får det til å forlate forholdet. Negative emosjoner er et vanlig resultat her, som for eksempel sinne og frustrasjon. I dette tilfellet er tilnærmingsresponsen på emosjonen at man flytter seg mot målet for ens ambivalens ved å angripe eller være aggressiv. Sabotering er en mulig adferdsreaksjon her. Mindre dramatiske tilnærmingsresponser er voice og å være morsom på objektets vegne.

Negative holdninger/tilbaketrekkingsrespons innebærer at individet løsriver seg fra forholdet som en respons på den emosjonelle ambivalensen, for å skape emosjonell avstand mellom seg selv og det som utløste ambivalensen. Dette kan gi seg uttrykk i at individet trekker seg unna ved for eksempel å ignorere, unngå, komme for sent på jobben, og å bruke dagen på jobben til å spille dataspill i stedet for å gjøre det man skal gjøre.

Blandede responser innebærer at man velger å av og til understreke positive og negative aspekt ved forholdet, og av og til tilnærme seg og trekke seg tilbake fra målet for
forholdet.

En siste reaksjon på ambivalens er lammelse. Her opplever man at man ikke klarer å reagere eller ta en beslutning. Her klarer ikke individet å legge vekt på verken de positive eller de negative aspektene ved forholdet, og klarer heller ikke å bestemme seg for om det skal tilnærme seg eller trekke seg vekk fra forholdet.


Emosjonsarbeid

Emosjonsarbeid er et begrep som benyttes for å beskrive hvordan forholdet mellom opplevde og uttrykte emosjoner reguleres. Begrepet kan deles inn i to teknikker:

  1. overflatefremstilling (surface acting)
  2. dyp fremstilling (deep acting)

Overflatefremstilling innebærer at man beholder egne emosjoner, men tilpasser sitt
emosjonsuttrykk til de emosjonelle skjema som oppfattes å finnes i situasjonen. Dette kan
gjøres på ulike måter, for eksempel ved å overdrive eller underdrive emosjonelle uttrykk.
(Fjeld & Lønningen 2008; Hochschild 1983).

Dyp fremstilling beskriver en prosess hvor man endrer egen emosjon, slik at den opplevde emosjonen stemmer bedre overens med emosjonen man utrykker i henhold til forventningene i situasjonen. Et eksempel kan være en situasjon hvor man opplever sinne i en jobbsituasjon hvor det er påkrevd at man skal uttrykke glede. En måte å bruke dyp fremstilling på kan da være at man kognitivt bearbeider sinnet, for eksempel ved å skifte perspektiv på situasjonen slik at ens egne emosjoner blir mer i samsvar med
gleden det er forventet at man skal uttrykke (Fjeld & Lønningen 2008; Hochschild 1983).
Denne måten å forstå emosjoner på kan ses på som sosialkonstruktivistisk. Det vil si å forstå læring som ”kognitiv refleksjon over konkret erfaring” (Ramvi 2007: 6).

Et annet begrep som har vært benyttet for å beskrive denne typen arbeid er ”performative work” eller emosjonelt utøvende arbeid. Emosjonelt utøvende arbeid anses for øvrig som et bredere begrep da det også innebærer å fremvise estetisk godt arbeid, ved å gi et godt synsmessig inntrykk, som eksempelvis å se bra ut (Onsøyen mfl. 2009).

Kilder

  • Lines, Rune (2005). EMOSJONELLE REAKSJONER PÅ ENDRING. Hentet fra: https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/167493/Sund Berit 2005.pdf
  • Pratt, M.G og Doucet, L (2000) Ambivalent feelings in organizational relationships. Fra
    Fineman, S. (2000) Emotion in Organizations. Sage Publications
  • Ramvi, Ellen (2007). Læring av erfaring?: Et psykoanalytisk blikk på læreres læring.
    Doktorgradsavhandling, Roskilde universitetscenter, Roskilde.
  • Onsøyen, Lars E., Reidar J. Mykletun & Trygve J. Steiro (2009). Silenced and invisible: The work-experience of room-attendants in Norwegian hotels. Scandinavian Journal of
    Hospitality and Tourism 9, 1, 81-102.
  • Fjeld, Guro Persdotter & Kristine Lønningen (2008). “Jeg har ikke opplevd det som at jeg
    skjuler følelser. Ikke sånn. Bare at jeg tilpasser meg”. En studie av palliative
    sykepleieres emosjonalitet og emosjonsarbeid. Bacheloroppgave, Universitetet i
    Bergen, Bergen.
  • Hochschild, Arlie Russell (1983). The managed heart commercialization of human feeling. Berkeley: University of California Press
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn


Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Emosjoner (følelser)

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << EmosjonsprosessenEmosjonell integligens (EQ) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Emosjoner (følelser)
  • Forholdet mellom emosjon, sinnsstemning og affekt
  • Emosjonelle reaksjoner – hvilke følelser har vi og hvordan reagerer vi?
  • Emosjonsprosessen
  • Emosjonell dissonans og emosjonell ambivalens
  • Emosjonell integligens (EQ)
  • Reklame spiller i økende grad på følelser