agenturer.no

    Denne artikkelen er del 9 av 34 artikler om Prosessledelse

    Denne artikkelen er del 1 av 26 artikler om Teknologi som kjerneprosess

Teknologi har i seg selv ingen funksjon i virksomhetens verdiskapning og effektivitet, men kobler du teknologien sammen med menneskeneinformasjonen og strukturen i organisasjonen har vi kjerne elementene i enhver virksomhets verdiskapningprosess. Vi kan dermed si at teknologien er 1 av 4 kjerneprosesser som er nødvendig for å skape en verdiskapningprosess. 4 kjerneprosesser om igjen må støttes av et sett støtte- og styringsprosesser for at verdiskapningsystemet skal virke som tiltenkt. Dette kan illustreres slik:

kjerneprosesser
Kjerneprosessene i proessperspektivet

teknolog-integrasjonNår vi skal vurdere teknologien som 1 av 4 kjerneprosesser i verdiskapningen er vi derfor ikke opptatt av teknologien som et eget fenomen, men hvordan vi kan integrere teknologien med virksomhetens struktur, informasjonssystemer og menneskene som jobber der i en effektiv verdiskapningprosess. Noe som er illustrert i figuren til høyre.

Innen systemanalytisk verdiledelse omfatter teknologi:

  • alle fysiske objekter eller artifakter, herunder systemene, produktene og de redskaper og utstyr som brukes i verdiskapningen
  • alle aktiviteter og prosesser som inkluderer bruk av ovennevnte forhold
  • den kunnskap som skal til for å utforme og anvende utstyr, verktøy og metoder for å produsere et bestemt resultat (kunnskap refererer til ”knowhow”, for eksempel hvordan en bil skal monteres, hvordan et dataprogram skal utformes, et radarsystem betjenes eller en salgsavtale oppnås)

Teknologien betydning

De fleste rasjonaliserings- og effektiviseringsgevinster i organisasjonsutviklingen i dag kommer som regel gjennom innføring av ny teknologi i virksomheten. De fleste nye kundeverdier og/eller forbedringer av dem kommer også gjennom innføring av ny teknologi på en eller annen måte. Teknologidimensjonen står derfor mer sentralt i virksomhetens forretningsstrategi enn noensinne.

Årsaken til dette er at den teknologiske utviklingen går raskere enn noen sinne. Bare de siste 10 årene har det kommet flere teknologiske oppfinnelser enn de foregående 10.000 år, og det er ingenting som tyder på at den akselerasjonen i bruk av teknologiske nyvinninger kommer til å avta med det første, snarere tvert i mot.

Grunnen til at vi har sett en eksplosjon av teknologiske nyvinninger som har endret såvel forbruks- og medievanene som organisasjonslivet radikalt etter 1990-tallet skyldes overgangen fra det “analoge paradigme” til det “digitale paradigme“.

Schumpeter sin bølgeteori har dokumentert at det ved omkring 50-års mellomrom kommer en radikal teknologisk innovasjon som skaper en mengde nye forretningsmuligheter. Dette resulterer i en eksplosjon i den økonomiske utviklingen ved omkring 5o års mellomrom som et resultat av denne teknologiske innovasjonen. Etter hvert som potensialet i denne teknologien blir tatt ut, stagner så utviklingen, før en ny radikal innovasjon skaper nye muligheter og en ny eksplosjon i utviklingen. De virkelig store kvante sprangene kommer ved omkring 100-150 års mellomrom, i takt med overgangen fra et rådende teknologisk paradigme til et annet.

Annonse

Hvordan kan teknologien benyttes mest effektivt?

Informasjonsteknologi gir muligheter for å behandle informasjon vesentlig raskere enn med manuelle rutiner. Videre muliggjør teknologien behandling av mye større volumer av informasjon, og informasjon av mye større kompleksitet. Siden informasjon inngår i nesten enhver menneskelig aktivitet, betyr det at informasjonsteknologien kan brukes i nesten enhver sammenheng. Sagt på en annen måte: informasjonsteknologien kan ikke drive maskiner, men den kan styre dem.

Davenport (Davenport 1993) gir en oversikt over hvordan informasjonsteknologi kan brukes til forbedre prosesser i organisasjoner. Oversikten er også presentert av Christiansen, Grønland og Methlie (Christiansen 1999):

  • Automatisering: Prosesser som tidligere er utført manuelt kan styres av datamaskiner
  • Informatisering: Informasjonsteknologien brukes til å gi informasjon om prosessene. Dette gir grunnlag for å ta beslutninger for å forbedre.
  • Sekvensiering: Rekkefølgen av aktiviteter i en prosess kan endres ved hjelp av informasjonsteknologi.
  • Sporing: Informasjonsteknologien brukes til å spore hvor objekter til enhver tid befinner seg.
  • Analyse: Informasjonsteknologien brukes til analyser i beslutningssituasjoner
  • Kunnskapsspredning: Kunnskap blir gjort tilgjengelig for et stort antall personer ved hjelp av informasjonsteknologi.
  • Avstandseliminering: Kombinert med teleteknologi elimineres i mange sammenhenger betydningen av avstander.
  • Integrering: Prosesser som tidligere er utført sekvensielt av flere personer kan nå utføres integrert av en person, for eksempel i saksbehandling.
  • Samhandling: Aktører kan arbeide direkte uten mellomledd.

Informasjonsteknologien er en kraftfull teknologi av flere årsaker. I tillegg til de tekniske egenskapene som er nevnt foran, har IT flere andre grunnleggende viktige egenskaper:

  • Informasjonsteknologien er global. Gjennom telekommunikasjon kan datamaskiner hvor som helst i verden kobles sammen, noe som gir helt nye muligheter for handel og samarbeid.
  • Informasjonsteknologien er blitt stadig billigere. Dagens billigste lommekalkulatorer sies å ha en regnekapasitet i samme størrelsesorden som COLOSSUS 1 , og koster under en hundrelapp. Kraftige, programmerbare datamaskiner koster i dag under tyve tusen kroner, og overgår superdatamaskinene fra et par tiår tilbake.
  • En ny, allment tilgjengelig kommunikasjonskanal er kommet: internett. Denne kanalen kan allerede brukes til svært mye forskjellig, og det diskuteres hvordan bruksområdet kan utvides ytterligere (for eksempel til bruk ved politiske avstemninger)
  • Generelt er kunnskapsarbeid og servicevirksomhet vektsnæringene i dagens verden. Dette er informasjonsintensive virksomheter.
  • Svært mye av organisasjoners informasjonsbehandling er knyttet til en eller annen form for transaksjoner, og her er informasjonsteknologien helt overlegen i behandlingskapasitet

En konklusjon man kan trekke fra studier av bruk av IT i organisasjoner er imidlertid at det ikke er noen enkelt forutsigbar virkning (Kling 1999). Hvilke effekter organisasjonen oppnår, er avhengig av en rekke andre faktorer. Sawyer og Rosenbaum (Sawyer & Rosenbaum 2000) har følgende oversikt over sentrale funn innen organisasjonsinformatikk og sosialinformatikk:

Sammenhengen informasjonsteknologien brukes i vil direkte påvirke dens mening og roller:

  • Et informasjonssystem vil alltid være knyttet til omgivelsene. Dette er den samme erkjennelsen som Kling er kommet til, sagt på en litt annen måte.
  • Informasjonsteknologien er ikke verdinøytral; bruken av den skaper vinnere og tapere.
  • Informasjonsteknologien kan gi mangeartede, og ofte paradoksale, virkninger.
  • Informasjonsteknologien har etiske sider, og disse har sosiale konsekvenser.
  • Informasjonssystemer kan konfigureres på forskjellige måter. Ethvert informasjonssystem består av en rekke forskjellige komponenter, hvorav noen er innkjøpt programvare og maskinvare, andre egenprodusert programvare. Disse komponentene kan settes sammen på ulike måter, skiftes ut eller videreutvikles.
  • Informasjonssystemer kan utvikles, men gjennom sitt livsløp vil sosial status quo bli favorisert. Dette betyr i praksis at selv om informasjonssystemet kan utvikles kraftig i funksjonalitet, vil det ofte konservere sosiale og politiske maktforhold.
  • Et informasjonssystem vil over tid utvikle seg sammen med organisasjonen det virker i. Dette kalles ”design gjennom bruk”, og fører til en gjensidig tilpasning av informasjonssystem og organisasjon. 

Den grunnleggende erkjennelsen her er at det ikke er enkelt å forutsi virkningene av bruken av informasjonsteknologi. Problemstillingen blir i stedet å finne hvilke andre variabler som kan gi bestemte virkninger. Disse variablene vil være knyttet til organisasjonen og dens omgivelser.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn
Annonse

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Prosessledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Kjerneprosess 1: StrukturKjerneprosess 3: Menneskene >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Prosessperspektivet
  • Prosessledelse (Business Process Management)
  • Prosessorientering: Historisk oversikt
  • Hva er en prosess?
  • Verdiskapningsprosessen
  • Prosessnivåer i prosesspyramiden
  • Kjerneprosesser i verdiskapningen
  • Kjerneprosess 1: Struktur
  • Teknologi – 1 av 4 kjerneprosesser
  • Kjerneprosess 3: Menneskene
  • Kjerneprosess 4: Informasjon
  • Prosesstriangulering
  • Systemintegrasjon
  • Verdikonfigurasjon
  • Verdikjede
  • Horisontalt og vertikalt kjedesamarbeid og integrasjon
  • Verdiverksted
  • Verdinettverk
  • Digital verdikjede
  • Hybrid-verdikjede
  • Prosesskartlegging
  • Prosesskart og prosessdiagram
  • Business Process Modeling Notation
  • Prosessforbedring
  • Six Sigma og kvalitethjulet (PDCA)
  • Lean – en prosessfilosofi
  • Total kvalitetsledelse (TQM)
  • Benchmarking
  • ISO standarden
  • Prestasjonsmål og prestasjonsstyringssystem
  • Prosesskvalitet, prosesskvalitetstap og prosesskvalitetssystem
  • Prosessmåling og målekort
  • Business Prosess Reengineering
  • Prosessstyring
  • Du leser nå artikkelserien: Teknologi som kjerneprosess

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Teknologi >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Teknologi – 1 av 4 kjerneprosesser
  • Teknologi
  • Innføring av ny teknologi
  • Investering i ny teknologi
  • Effekten av ny teknologi
  • IKT-strategi
  • Maskinvare plattform
  • Programvareplattform
  • Datanettverk (nettverk)
  • Arbeidsstasjon (Klient, også kalt personlig datamaskin)
  • Nettverksserver (Server, også kalt tjener)
  • Nettsky
  • VPS (Virtual Private Server)
  • VPS: OpenVZ eller Xen virtualisering?
  • Datautstyr på arbeidsplassen
  • Telefoni og datakommunikasjon
  • Bruk av mobiltelefon på jobben (mobil reglement)
  • Informasjonssystem
  • Datasikkerhet
  • Sikkerhetskopiering
  • Operativsystem
  • Dokumenter og fil-formater
  • Database
  • Database format
  • Datavarehus
  • Internetts hitorie