Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

    Denne artikkelen er del 7 av 21 artikler om Studieteknikk

bevist-ubevist

Læringen skjer såvel bevisst som ubevisst

Forskere som har studert fenomenet mener at 75% av all vår læring er såkalt “ubevisst læring“. Kun 25% av læringen vår kommer fra den bevisste innsiktlæringen. Noe som det er viktig å være klar over når vi skal prøve å lære oss noe nytt så raskt og godt som mulig.

Bevist læring

Den beviste læringen er den læringen som skjer når vi er på skolen eller leser en fagbok for å lære fakta og teorier om et fenomen. Denne form for læring kalles innsiktslæring og kognitiv læring.

Dette er læring som skjer ved at vi tar til oss ny informasjon, setter den i relasjon til det vi vet fra før for å trekke nye konklusjoner og sette denne læringen inn i en større kontekst for å sikre en helhetlig tenkning.

Ubevisst læring

Mesteparten av det vi lærer skjer ikke bevisst, men ubevisst gjennom erfaringene og observasjonene vi gjør oss daglig. Erfaringer og observasjoner vi kontinuerlig vurderer opp mot våre basiskunnskaper og det vi har lært gjennom sosialiseringsprosessen som kontinuerlig påvirker og former vår identitet og atferd. Denne ubevisste læringen læring kalles adferdslæring og assosiasjonslæring og baserer seg på en stimuli – respons tankegang. For nærmere informasjon om hvordan vi lærer viser vi til artikkelserien om “Læring“.


Deklarativ og non-deklarativ hukommelse

Det er ikke bare læringen som skjer bevisst og ubevisst. Det samme gjelder for hukommelsen vår. Vi skiller i denne sammenheng mellom deklarativ og non-deklarativ hukommelse, også kalt henholdsvis eksplisitt og implisitt hukommelse.

Non-deklarativ hukommelse

Non-deklarativ hukommelse kommer til uttrykk i atferd og involverer ikke bevisst erindring. Enkelte mener at non-deklarativ hukommelse igjen deles opp i to systemer:

  1. Perseptuelle representasjonssystem
  2. Prosedural hukommelse

Det perseptuelle representasjonssystem kan sees på som en samling av domenespesifikke moduler som operer på perseptuell informasjon.

Det andre systemet er prosedural hukommelse som referer til noe vi kan. For eksempel det å lære å sykle og andre ferdighetsfag. Andre former for non-deklarativ hukommelse er: klassisk betinging, operant betinging, habituering og sensitisering.

Deklarativ hukommelse

Deklarativ hukommelse kan også deles opp i flere undersystemer. Tulving (1972) foreslo at man kan skille mellom:

  1. episodisk hukommelse
  2. semantisk hukommelse.

Episodisk hukommelse refererer til minner som i biografisk kontekst i form av hendelser og episoder (f.eks. å huske en spesifikk middag hos bestemor), mens semantisk hukommelse refererer til generell kunnskap vi har om verden, uten at vi kan sette det i en biografisk kontekst (f.eks. hva dyr er eller hva ulike ord og uttrykk betyr).

Mange tenker på episodisk hukommelse som en ”film” som kan spille på en indre skjerm, men i psykologien har man lenge visst at gjenhenting av minner er en konstruktiv prosess. Det betyr at når man tenker tilbake på ting som har skjedd, blir minnene påvirket av den konteksten man er i for øyeblikket. Dette har blant annet betydning i rettsvesenet, når det gjelder vitners hukommelse av hendelser. Også når det gjelder å se for seg hva som vil skje i framtiden bruker vi episodisk hukommelse. På bakgrunn av det vi mener har skjedd med oss tidligere, gjør vi en vurdering av hva som kan eller ikke kan skje.

Det er likheter mellom disse formene for hukommelse. Tulving (2002) mener episodisk hukommelse i evolusjonær historie stammer fra semantisk hukommelse, men at det er et nyere hukommelsesystem og derfor mer sårbart. Episodisk hukommelse ligner autobiografisk hukommelse, men er ikke det samme. Førstnevnte relateres til mer trivielle hendelser i tilværelsen, og huskes i et kortere tidsrom. Til sammenligning relaterer autobiografisk hukommelse seg til hendelser som er viktig for personens forståelse av seg selv, og disse minnene kan være mange tiår gamle (Wikipedia).

Kombinere bevist og ubevisst læring

Siden den ubevisste læringen er mer virkningsfull enn den beviste du får på skolen og hjemme når du leser skolebøkene gjelder det å prøve å kombinere den beviste læringen med ubevisst læring. Hva mener vi så med dette?

Jo, at det gjelder å ta kunnskapen i bruk så fort som mulig i andre praktiske situasjoner enn det læreboken beskrev. Dette kan du gjøre ved å diskutere det du nettopp leste med dine medstudenter eller andre for å høre deres meninger om den praktiske bruken av det du nettopp leste. Ta det også gjerne opp med læreren din og løs praktiske oppgaver knyttet til et du lærte. 

Har du muligheten til det bør du aller helst se deg rundt om en ekstrajobb hvor du kan få praktisert det du går på skolen for å lære. Ingenting er mer virkningfullt enn å kombinere teori med praktiske erfaringer og utfordringer. Det er det vi lærer mest av og som gir oss størst innsikt i teoriene vi prøver å lære oss.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Studieteknikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << LærenivåerAktiv læring (lesing) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Håndbok i Studieteknikk
  • Den speilvendte Janteloven
  • Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Planlegg studiene og læringen
  • Skaff deg oversikt over pensum
  • Lærenivåer
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Brain mapping – tankekart
  • Læreplatåer og pauser
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Forelesninger
  • Kollokviegrupper og gruppearbeid
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Musikk og lydbånd i læring
  • Kosthold og læring
  • Studieteknikk: – Task Force eksamen