agenturer.no

    Denne artikkelen er del 7 av 7 artikler om Verdsettelse av selskap

Regnskapet

Regnskapet er en oppstilling over inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld til et regnskapobjekt. Med regnskapobjekter menes virksomheter som har regnskapsplikt. For eksempel ulike former for selskaper.

Regnskapet skal kort sagt vise samtlige økonomiske transaksjoner en virksomhet har, og består i praksis av fire elementer; resultat, balanse, kontantstrøm og noteopplysninger

Balansen viser den finansielle posisjonen til en virksomhet i slutten av en regnskapsperiode, med oppstilling av eiendeler, gjeld og egenkapital.

Resultatet viser den økonomiske utviklingen fra en periode til en annen og viser til bedriftens inntjening og lønnsomhet i regnskapsperioden.

Kontantstrøm viser bevegelsen av kontanter inn og ut av en bedrift innenfor en tidsperiode. Kontantstrømanalysen er vanligvis delt opp i tre aktiviteter;

  1. drift
  2. finansiering
  3. investering

Regnskapets formål

Et regnskap er kort sagt et hjelpemiddel for å vurdere den økonomiske stillingen til et regnskapobjekt (f.eks. et selskap) i en regnskapsperiode. Dette gjør regnskapet gjennom å gi leserne et oversiktsbilde av selskapets økonomiske stilling. Her kan vi f.eks. lese hva bedriften har av kontanter, varer, fordringer, gjeld, formue og om selskapet går med overskudd eller underskudd. I tillegg gir regnskapet den informasjonen man trenger for å kunne styre bedriften og fatte beslutninger.

Myndighetene krever dessuten at man fører et regnskap etter bestemte regler, lover og forskrifter, slik at de kan bruke regnskapet som utgangspunkt for beregning av skatter og avgifter som bedriften skal betale.

Når det gjelder børsnoterte selskaper, har regnskapet også en annen viktig funksjon. Nemlig å gi informasjonen investorer trenger for å verdsette selskapet.

Annonse

Regnskapstyper

Vi skiller vanligvis mellom finansregnskapet og driftsregnskapet. Også kalt ekstern- og internregnskap.

Finansregnskapet, også kalt årsregnskapet, er det offisielle regnskapet til virksomheten. Regnskapet leveres til myndighetene en gang i året og gjelder fra 1 januar til og med 31 desember. Finansregnskapet skal oppbevares i 10 år på en betryggende måte. Alle som tar kontakt med Brønnøysund registrene kan bestille dette regnskapet.

Driftsregnskapet er ikke lovpålagt og er et internt regnskap som ikke er underlagt reglene og prinsippene som gjelder for “god regnskapsskikk” som finansregnskapet er pliktig å følge. Driftsregnskapet kan dermed utformes akkurat slik man ønsker for å skaffe seg et bilde av selskapets økonomiske stilling, muligheter og trusler. 

Siden driftsregnskapet er et internt regnskap har vi som investorer ikke tilgang til dette regnskapet. Alle våre regnskapsanalyser må derfor bygge på finansregnskapet. Fordelen med dette regnskapet er at alle selskaper er pliktig til å følge de samme regnskapsreglene og -prinsippene, noe som gjør det mulig å sammenligne regnskapstallene til to ulike selskaper.

Regnskapsinformasjon

Selskapsloven, aksjeloven, allmennaksjeloven og skatteloven inneholder detaljerte regler for hvordan finansregnskapet skal føres. Til tross for dette forekommer det ikke sjelden at man manipulerer med regnskapet for å redusere skatten eller for å gjøre et godt inntrykk på kreditorene og investorene.

For at regnskapsinformasjon skal være beslutningsnyttig for investorer, må den oppfyller en rekke kvalitetskrav, samtidig som regnskapsinformasjonen må være pålitelige, relevant og valid/troverdig. I tillegg må man ha muligheten til å sammenligne tallene over tid og mellom selskapene. 

Med pålitelighet menes:

”at informasjonen måler det den gir seg ut for å måle (validitet), og at målemetoden er brukt på en riktig måte (verifiserbarhet og nøytralitet)”.

Med relevant regnskapsinformasjon menes:

”at informasjon dekker de informasjonsbehov, beslutningstaker ønsker dekket, før han kan treffe sin beslutning”.

For at regnskapsinformasjonen skal ha tilfredsstillende kvalitet må:

regnskapet være oversiktlig, sammenlignbart og forståelig for brukerne, og regnskapsinformasjonen må kunne brukes til å beregne forventet kontantstrøm, vekst og lønnsomhet. 

Måling av resultatkvalitet og verdirelevans er to viktige tilnærminger for å kunne konstatere graden av regnskapskvalitet. Revisorenes gjennomgang av finansregnskapet, med påfølgende revisorerklæring som bekrefter at regnskapet er ført i henhold til gjeldende lover og god regnskapsskikk, skal være investornes forsikring for at regnskapsinformasjonen er relevant og troverdig. 

Norsk regnskapsrett holder fortsatt ved prinsippet om historisk kost for de ikke-børsnoterte selskaper, det vil si at eiendelene skal balanseføres til historisk kost, og det legger stor vekt på forsiktighetsprinsipper. Det betyr at man er pliktig til å foreta nedskrivninger av anleggsmidler ved verdifall, men oppskrivning er ikke tillatt. Dette gjør at spørsmålet om hva som er selskapets virkelige verdier dukker opp og i hvilken grad regnskapene gjenspeiler disse verdiene.

Hvert år kommer de børsnoterte selskapene med en guideline for hvordan de forventer at neste regnskapsår kommer til å bli, og hvert kvartal er de pliktig til å legge frem offentlige regnskapstall som forteller hvordan kvartalet gikk i forhold til forventningene. Hver gang selskapet fremlegger sine guidelines og kvartalsrapporter påvirker dette aksjemarkedets forventninger til selskapet og aksjen, og hver gang forventningene blir korrigert resulterer dette i kurssvingninger. Det gjelder derfor å følge med hver gang selskaper man er involvert i eller ønsker å bli involvert i fremlegger sine guidelines og kvartalsrapporter. Dynamikken i dette markedet kan illustreres gjennom følgende modell:

regnskapsinformasjon

 

Annonse

Effisientgrad

I hvilken grad aksjemarkedet reagerer på fremleggelsen av regnskapsinformasjon eller ikke avgjøres i stor grad av hvor effisient aksjen er.

Vi skiller her mellom tre effisiensnivåer: svak, halvsterk og sterk effisiens. Effisiens defineres etter den mengden av informasjon som til enhver tid er reflektert i aksjekursen.

I et svakt effisient marked vil aksjekursen reflektere all informasjon som ligger i aksjens tidligere prisutvikling. I et slikt marked er det alltid stor usikkerhet om fundamentalverdien. Her spiller regnskapet en betydelig rolle for å kunne redusere informasjonsasymmetrien. Å redusere informasjonsasymmetri, vil kunne resultere i en mer korrekt prising og dermed allokering av kapitalen. Rapportering av informasjon gjør at informasjonsasymmetrien reduseres mellom ledelsen og andre interessenter. Informasjonsasymmetrien foreligger når en gruppe eller enkelt person, for eksempel ledelsen, sitter med bedre informasjon om et underliggende økonomisk forhold enn en annen gruppe, for eksempel eierne.

I et halvsterkt effisient aksjemarked spiller regnskapet en sentral rolle. Alt av offentlig informasjon reflekteres hurtig i aksjekursene. Det betyr at markedet vil respondere umiddelbart på all pris-relevant informasjon som blir publisert.

Regnskapsinformasjonen har ingen rolle å spille i et sterkt effisient marked. Det finnes ingen informasjonsasymmetri, og regnskapet kan derfor ikke bidra med ny informasjon. Alle har tilgang til all informasjon til enhver tid.

 

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn
Annonse

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Verdsettelse av selskap

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Hvilken metode bør velges for aksjeverdsettelsen?
    Andre artikler i serien er: 
  • Aksjeverdsettelse og verdsettelse av selskaper
  • Verdsettelse av synergieffekter
  • Balansebaserte metoder for verdsettelse
  • Verdibasert investering
  • Inntjeningsbaserte metoder for verdsettelse
  • Hvilken metode bør velges for aksjeverdsettelsen?
  • Regnskapet som informasjonskilde