En arbeidsgiver kan ikke spørre en jobbsøker eller ansatt om hva som helst, da dette vil være en krenkelse av deres personvern. De kan heller ikke iverksette hvilke som helst overvåking og kontrolltiltak. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på hvilke generelle lover og regler som gjelder på området, før vi tar for oss en del enkeltemner mer detaljert i de påfølgende artiklene.
Personnummer
Enhver virksomhet har anledning til å be om å få personnummeret til jobbsøkere og ansatte. Det trenger heller ikke samtykke fra deg, men de kan ikke gi det videre til andre uten ditt samtykke. Virksomheten kan heller ikke kreve at du skal bruke fødselsnummeret ditt som pålogging til datasystemet eller adgangskode.
Politisk syn, religion og seksuell legning
En arbeidsgiver har ikke lov å spørre jobbsøkere eller ansatte om deres politiske syn, religion eller seksuelle legning, med mindre dette er åpenbart nødvendig for stillingen. Det settes her meget stenge krav for å kunne spørre om slike personlige livsstil spørsmål.
Skal en kirke ansette en prest må det anses som nødvendig å spørre om søkerens personlige religion. Ikke bare om hvilken religion de tror på, men også mer inngående om deres praktisering av troen. Dette fordi dette er avgjørende for hvorvidt de er egnet til å utføre jobben eller ikke. Det samme argumentet gjelder også for når et politisk parti skal ansette en partisekretær. Det er imidlertid svært få jobber hvor slike spørsmål kan sies å være viktige for arbeidsoppgavene som inngår i stillingen.
Det er heller ikke lov å spørre om graviditet og en person er fagorganisert eller ikke.
Politiattest
Datatilsynet sier at arbeidsgivere bare kan kreve politiattest fra søkere til en stilling når det står uttrykkelig i lov eller forskrift at de har mulighet til å be om dette. F.eks. har opplæringsloven bestemmelser for politiattest for ansatte i skolen, barnehageloven for de som jobber i barnehage og vaktvirksomhetsloven for de som jobber i vaktselskap, og så videre.
