Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 12 av 14 artikler om Bivariat analyse

    Denne artikkelen er del 28 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling

    Denne artikkelen er del 9 av 32 artikler om Pris

Hvilken sammenheng finnes det mellom pris og omsatt mengde (etterspørselen)?

Markedets etterspørsel etter en vare kan defineres som:

«den mengde alle husholdninger ønsker å kjøpe i en periode til de gitte markedsmessige forhold»

Etterspørselskurven viser hvilken sammenheng det er mellom pris og etterspurt kvantum av en vare. Hvordan etterspørselskurven normalt vil utvikle seg er vist i illustrasjonen til høyre.

Når prisen på en vare er relativ høy vil forbrukerne se seg om etter billigere varer som kan dekke de samme behovene. Ved en relativt lavere pris kan varen bli et substitutt for andre dyrere varer, samtidig som inntekten rekker lengre.

Dette er årsaken til etterspurt kvantum normalt vil øke i takt med lavere pris.

Etterspørselskurvens helning vil være forskjellig fra produkt til produkt, men vil normalt være fallende i et Pris/kvantum diagram.

«Bratt» etterspørselskurve i det aktuelle området på kurven betyr at varen er lite prisfølsom. En prisendring slår dermed lite ut i etterspørselen, noe som er typisk for «nødvendighetsvarer». En vare med «flat» etterspørselskurve, vil være følsom overfor prisendringer, noe som er typisk for «luksusvarer».

For å finne ut om etterspørselen etter et produkt stiger når prisen synker må vi beregne produktets priselastisitet.


Hva er priselastisitet?

Priselastisitet (ep) er en teori som Marshall utviklet for å forklare hvilken sammenheng det er mellom prisen og etterspørselen etter et produkt. Priselastisiteten viser hvordan en prisforandring på f.eks. 1% påvirker etterspørselen etter et produkt. Priselastisiteten er med andre ord et mål for hvordan prisendringer vil slå ut på etterspørselen etter et produkt eller en tjeneste.

Definisjon – Priselastisitet

Priselastisitet defineres ofte som:

“Den relative mengdeendring dividert med den relative prisendring (ved uendelig små endringer i pris)”

Priselastisitet koeffisient

For å kunne måle etterspørselendringen i forhold til prisendringen må vi beregne produktets priselastisitet koeffisient(ep).

EP beregnes slik:

Brøken for priselastisiteten kan også uttrykkes på følgende måte:

Mengdeendring/Gammel mengde
Prisendring/Ny pris

 eller slik:

Mengdeendring * Ny pris
Prisendring * gammel pris

Dersom prisen på en vare eller tjeneste synker med èn prosent, samtidig som den etterspurte mengden øker med f.eks. to prosent, sier vi at priselastisiteten er 2.

En priselastisitet på 2 betyr at den prosentvise enringingen i pris er mindre enn den prosentvise økningen i etterspørselen. Priselastisiteten viser med andre ord hvilken virkning en endring i prisen har på den solgte mengden.

Priselastisitet angir etterspørselens styrke og retning

Ved å regne ut priselastisitet koeffisienten  er det mulig å beregne to forhold; Etterspørselens styrke og retning.

Elastisitetens retning

I hvilken retning beveger etterspørselskurven seg? Beveger etterspurt mengde og tilbudt pris seg i hver sin retning, f.eks. redusert prisen/økt mengde, blir elastisiteten negativ. Negativ elastisitet vil gi en fallende etterspørselskurve. Beveger prisen og mengden seg i samme retning er elastisiteten positiv. Det elastiske fortegnet, + eller -, blir imidlertid som regel sløyfet.

Elastisitetens styrke

Med elastistetens styrke mener vi hvor stor virkning en endring i pris vil gi. Gir en prisnedsettelse på 1% en omsetningsøkning på 10% sier vi at vi har en stor elastisitet. Sterk elastisitet betyr med andre ord at kun små variasjoner i prisen vil gi store utslag på etterspørselen etter varen. Motsatt virkning vil en svak elastisitet gi.

Når priselastisiteten skal beregnes er det vanlig å skille mellom tre former for elastisitet.

Om et produkt har en elastisk-, uelastisk- eller nøytralelastisk etterspørsel beregnes ved hjelp av tidligere nevnt formel. Svaret i ligningen angir hvilken elastisitet varen har.

ep > 1 i ligningen   = elastisk etterspørsel
ep < 1 i ligningen   = uelastisk etterspørsel
ep = 1 i ligningen   = nøytralelastisk etterspørsel

Grafisk fremstilling av priselastisiteten

Priselastisiteten kan også fremstilles grafisk i et diagram ved å plotte inn prisendringen og endringen i differanseenhetinntekten i et diagram som vist under.

priselastisitet

Elastisk priselastisitet

Definisjon:

“den relative mengdeendringen er større enn den relative prisendring”

Dersom en prisnedsettelse på èn prosent fører til en økning i markedets etterspørsel med mer enn èn prosent, sier vi at produktet har en elastisk etterspørsel. I praksis betyr dette at en prisnedsettelse eller prisøkning på en elastisk vare vil få store konsekvenser for etterspørselen. Er etterspørselen elastisk vil en prisreduksjon føre til salgsinntektene øker mer enn det prisen blir reduseres med. Omvendt vil det være hvis prisen på en elastisk vare øker.

Elastisiteten er større enn 1. Den totale omsetningen vil øke hvis prisen settes ned. Øker prisen vil omsetningen reduseres.

Ved elastisk etterspørsel vil en prisforandring gi følgende resultat for bedriften:

Prisnedsettelse   =   Økte inntekter
Prisøkning            =   Reduserte inntekter

Nøyralelastisk priselastisitet

Definisjon:

“Den relative mengdeendringen er lik enn den relative prisendringen”

Dersom en prisnedsettelse på en prosent fører til nøyaktig en prosent økning i etterspurt mengde, har produkte en nøytralelastisk etterspørsel. Her vil salgsinntektene ikke bli forandret hverken ved en prisnedsettelse eller prisnedsettelse. Dette fordi den relative forandringen i prisen vil være lik den relative forandringen i etterspørselen.

Elastisiteten er lik 1. Omsetningen vil ikke øke hvis prisen settes ned. Omsetningen vil heller ikke øke hvis prisen øker.

Ved nøytralelastisk etterspørsel vil en pris-forandring gi følgende resultat for bedriften:

Prisnedsettelse   = Uforandret inntekt
Prisøkning            = Uforandret inntekt

Uelastisk priselastisitet

Definisjon:

“den relative mengde endringen er mindre enn den relative prisendringen”

Dersom en prisreduksjon på en vare har liten innvirkning på etterspurt mengde, sier vi at varen har en uelastisk etterspørsel. 

Har en vare en uelastisk etterspørselskurve vil det ikke lønne seg å senke prisen, da dette vil gi reduserte salgsinntektene. Settes derimot prisen opp, vil dette gi bedriften økte inntekter. Dette fordi etterspørselssvikten vil være mindre enn prisøkningen.

Elastisiteten er mindre enn 1. Settes prisen ned prisen vil omsetningen også reduseres.

Ved uelastisk etterspørsel vil en prisforandring gi følgende resultat for bedriften:

Prisnedsettelse   = Reduserte inntekter
Prisøkning            = Økte inntekter

Konklusjon

Ut i fra dette kan vi trekke den konklusjon at det er lønnsomt å senke prisen så lenge etterspørselen ikke er uelastisk. Imidlertid skal vi også være klar over at priselasitisiteten har sammenheng med bedriftens differanseenhetinntekt (DEI). Høy priselastisitet gir stor DEI og lav priselastisitet gir lav DEI. Vi kan derfor trekke følgende slutninger:

Elastisk etterspørsel –Nøytralelastisk etterspørsel – Uelastisk etterspørsel – Ep>1   = Positivt DEI p = 1     = DEI = 0 Ep

Hvordan samle inn dataene for å beregne priselastisiteten?

Selv om det i teorien er mulig å beregne den optimale prisen med tanke på hvilken pris som gir størst inntekt, er det i praksis vanskelig å beregne priselastisiteten til et produkt. Årsaken ligger bl.a. i at det er vanskelig å finne ut det eksakte forholdet mellom pris og etterspørsel, noe som henger sammen med at det ikke bare er produktets pris som påvirker etterspørselen. De fleste velger produkt ut i fra en helhetsvurdering, hvor pris bare er en av flere attributter som vurderes og vektlegges.

De mest benyttede metodene for å samle inn data i forbindelse med beregning av priselastisiteten er:

  • Eksperimenter
  • Intervju av kunder
  • Intervju av forhandler
  • Løpende statistikk
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Bivariat analyse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KorrelasjonKrysspriselastisitet >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Bivariat analyse – analyse av to variabler
  • Krysstabulering og marginalfordeling
  • Epsilon – et mål for samvariasjonens styrke og retning
  • Parallell plott og trend
  • Trender og trendforlengelse (kurvefremskrivning)
  • Gruppegjennomsnitt og mediandifferanse
  • Mann – Whitney observator
  • Sammenligning av to medianer (Mann-Whitney-metoden)
  • Parvise sammenligninger
  • Kovarians
  • Korrelasjon
  • Priselastisitet
  • Krysspriselastisitet
  • Inntektselasitisitet
  • Du leser nå artikkelserien: Markedsøkonomiens historiske utvikling

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Alfred Marshall (1842 – 1924) – Nyklassisk økonom«The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money» >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( 1723 – 1790 )
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873) – klassisk økonom
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • William Stanley Jevons (1835 – 1882) – Nyklassisk økonom
  • Carl Menger (1840 – 1921) – Nyklassisk økonom
  • Léon Walras (1834 – 1910) – Nyklassisk økonom
  • Alfred Marshall (1842 – 1924) – Nyklassisk økonom
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Nytteteori: Hvordan måle nytteverdi?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Konsumentteori
  • Produksjonsteori
  • Partiell likevekt
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • Du leser nå artikkelserien: Pris

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Skift i tilbud og etterspørselInntektselasitisitet >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Pris (konkurransevirkemiddel)
  • Interne faktorer som påvirker prispolitikken
  • Eksterne faktorer som påvirker prispolitikken til bedriften
  • Pristyper
  • Markedslikevekt (markedskrysset)
  • Etterspørselskurven
  • Tilbudskurven
  • Skift i tilbud og etterspørsel
  • Priselastisitet
  • Inntektselasitisitet
  • Mål for prispolitikken
  • Prisstrategi og prispolitikk
  • Prisnivå og prisprofil (Premium pris vs. lavpris)
  • Markedsform (markedsstruktur)
  • Fullkommen konkurranse
  • Monopol
  • Duopol
  • Oligopol
  • Monopolistisk konkurranse
  • Prisstrategi i ulike stadier av produktets livssyklus
  • Krysspriselastisitet
  • Prisdifferensiering
  • Produktmiks og bundling prising
  • Tidlig kjøp prising
  • Rabatt og rabattpolitikk
  • Priskalkulasjon : Hvordan kalkulere prisen?
  • Markedsorientert prissetting
  • Kostnadsorientert prissetting
  • Konkurrentbasert prissetting
  • Etikkorientert prissetting
  • Prisregulering
  • Psykologisk prissetting