Antall tradisjonelle industribedrifter har blitt redusert i Norge gjennom mange år. Samtidig har antall servicebedrifter økt. Dette er bedrifter som tilbyr tjenester og kompetanse som markedet etterspør. Dette kan f.eks. være konsulentfirma, bilverksted, elektrikerfirma, osv.
Når man kjøper en tjeneste fra en servicebedrift, medfører det vanligvis at tjenesten utføres av en kompetent fagperson. Denne kompetansen må man betale ekstra for i tillegg til at man også må betale for noen av de andre kostnader servicebedriften har. Hvis du kjøper advokattjenester koster dette kanskje 5 000 kr per time. I tillegg til at advokatfirmaet skal ha dekket husleie og andre faste kostnader, tar de også betalt for timene advokaten jobber. Denne timesatsen blir relativt høy fordi kunnskapen hos advokaten er regnet som verdifull.
Dersom en servicebedrift leverer bare en type tjenester, kan det være mest hensiktsmessig å benytte en enkel divisjonskalkulasjon. En elektriker vil f.eks. operere med en fast timepris for det arbeidet han utfører. Dersom tjenestene er mer sammensatt, kan det være aktuelt å benytte ekvivalenskalkulasjon.
Vi skal se på et forenklet eksempel der et konsulentfirma tar betalt per time for de tjenestene de utfører. For neste år har de satt opp følgende budsjett:
Konsulentfirmaet har ansatt 12 konsulenter. Et arbeidsår for en konsulent består av 1 700 timer. Av disse timene er det bare 1 200 timer som betales av kundene som utfakturert tid. Resten av arbeidstiden går med til faglig oppdatering, egenadministrasjon, osv.
De indirekte kostnadene, som her er husleie og administrasjon, blir normalt belastet kunden i form av et påslag på timelønnen til konsulenten. Dersom konsulentfirmaet skal oppnå det budsjetterte overskuddet, må det også regnes inn i påslaget som dermed blir:
Antall utfakturerte timer blir i dette tilfellet 12 x 1 200 t = 14 400 t.
Konsulentenes lønnskostnad per time blir:
For å dekke de indirekte kostnadene må timeprisen settes til:
659,72 x 1,70 = 1 121,53 kr per time
Det er også vanlig at servicebedrifter forholder seg til en markedspris for tjenestene de leverer. Hvis det er konkurranse i markedet, må prisene på tjenestene settes lik markedsprisen. Dersom man er alene om å tilby de aktuelle tjeneste, settes prisen til det markedet maksimalt er villig til å betale.
Kilde:
Denne artikkelen er hentet fra kompendiet til Morten Helbæk, 2014 – https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/194597/Helbæk.pdf
Du leser nå artikkelserien: Kalkulasjon
