Teknologien styrer utviklingen i økonomien og samfunnet


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 5 av 12 artikler om 1. Dagens utfordringer
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


teknologideterminisme

Schumpeters bølgeteori forklarer hvordan utviklingen av såvel samfunnet som økonomien går i bølger som et resultat av at det ved jevne mellomrom kommer ett nytt teknologisk paradigme som setter fart i utviklingen igjen. Disse bølgene kommer med omkring 50 års mellomrom viser tidsstudiene deres. Teorien kan forklares slik:

Innovasjonspotensial

Alle teorier har et visst potensial til å skape et sett innovasjoner som skaper økonomisk vekst og samfunnsutvikling. Etter hvert som dette potensialet utnyttes faller den økonomiske veksten i takt med at potensialet utnyttes, helt til det så kommer en revolusjonerende oppfinnelse igjen som skaper et nytt teknologisk paradigme med et nytt innovasjonspotensiale som setter fart i utviklingen igjen. Utviklingen i såvel økonomien, samfunnet og markedet vil derfor gå i bølger, mener Schumpeter og Freeman.

Det siste teknologiske paradigmeskifte skjedde rundt 1990, hvor vi gitt over fra det analoge- og mekaniske til det digitale paradigme. 

50 år mellom hver bølge

Det vitenskapelige materiale de viser til i forbindelse med utviklingen av teorien er følgende hovedelementer i den den teknologiske utviklingen. Her fremstilt i et skjema som viser når paradigme endringen historisk sett skjedde.

1780 – 1840  :          Tidlig mekanisering (Den industrielle revolusjonen)

1840 – 1890  :          Dampkraft og jernbane.

1890 – 1940  :          Elektrisitet, tungindustri og billig stål.

1940 – 1990 :          Masseproduksjon av varige forbruksgoder

Etter 1990     :          Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IT – revolusjonen)

Med den første industrielle revolusjonen kom fabrikkene og samlebånd prinsippet, og med dem kom fremveksten av industribyer som kunne huse alle arbeiderne som var nødvendig for å betjene fabrikkene. Med dampkraften kom fremveksten av jernbanen og bedre transport og distribusjonalternativer for råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer, men det var ikke får vi fikk oppfinnelsen av elektrisiteten vi fikk det første neste store kvantespranget i antall radikale og inkrementelle innovasjoner som skape global vekst og store strukturelle samfunnsendringer igjen.

Den siste store paradigmeskifte som har begynt å skape store samfunnsendringer er overgangen til det digitale paradigme etter 1990, hvor vi plutselig fikk datamaskiner, PC-er, mobiler, Internett, e-mail, e-handel, grenseløse markeder, virtuelle organisasjoner og tusenvis av andre viktige digitale tjenester og produkter som gjør det mulig for oss å organisere livene våre på helt andre måter enn tidligere. 

Teknologideterminisme

I følge bølgeteorien vil utviklingen i den sosiale og økonomiske strukturen i samfunnet til dels følge de teknologiske systemers krav. Dette kalles teknologideterminisme. Dvs. at det er tekonologien som avgjør den økonomiske og sosiale utviklingen i samfunnet.

For en topp-leder for et selskap er det viktig å være klar over dette faktum og planlegge langsiktig, slik at man har mulighet til å ta del i det neste paradigme skifte som vil skape dramatisk vekst igjen på nye markeder med nye verditilbud, når den tid kommer.

Gjør man ikke det risikerer virksomheten å bli avleggs i fremtiden, siden de ikke har klart å holde følge med den teknologiske utviklingen og tilpasse sin verdiskapningprosess og verditilbud i takt med at de nye teknologiske mulighetene vokser frem.

Bankene i Norge er et godt eksempel på en sektor som var forbedret på det store paradigme skifte som skjedde med innføringen av Internett og digital teknologi, og var raske med å etablere nettbanker hvor kundene gjøre mesteparten av jobben selv, med det resultat at de kunne legge ned de fleste bankfilialene og oppnå enorme rasjonaliseringsgevinster. Andre virksomheter her ikke være like flinke og har gått konkurs for lenge siden allerede. 

For å redusere kostnaden til et nivå som konkurrentene har, kreves det en endring av de fleste virksomheters verdiskapningprosess, i retning mot hybride- og digitale verdikjeder av ulike slag. Dette fordi dette er den eneste måten å skape nye verditilbud og oppnå konkurransefortrinn gjennom lavere kostnader enn konkurrentene på i dagens digitale paradigme. I systemanalytisk verdiledelse er vi opptatt av å se på hvordan dette kan gjøres i praksis for å oppnå økte konkurransefortrinn.

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: 1. Dagens utfordringer

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Hvordan kan vi spå fremtiden?Kunnskapssamfunnet stiller andre krav enn det industrialiserte >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hvorfor trenger vi teorier og modeller?
  • Hvorfor trenger vi en ny ledelseteori?
  • Hva kan vi lære av den historiske utviklingen?
  • Hvordan kan vi spå fremtiden?
  • Teknologien styrer utviklingen i økonomien og samfunnet
  • Kunnskapssamfunnet stiller andre krav enn det industrialiserte
  • Globale markeder med nye muligheter og trusler
  • Mer kravstore kunder
  • Stadig større og raskere endringer
  • Endrede medievaner
  • Nye handlemønstre som et resultat av nye medievaner
  • Ledelse gjennom samfunnsvitenskaplige metoder