Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 10 av 16 artikler om Nasjonalregnskapet

Siden nettonasjonalproduktet representerer verdien av det som er skapt av varer og tjenester i løpet av året, danner nettonasjonalproduktet også grunnlaget for fordelingen av samfunnets inntekter i en lukket økonomi.

Nettonasjonalprodukt       =       Samfunnets nettorealinntekt

I en lukket økonomi kan sammenhengen mellom opptjeningen og anvendelsen av samfunnets inntekt illustreres slik:

Samfunnets verdiskapning utgjør samfunnets inntekter, og blir fordelt til:

Denne inntekten vil fra et samfunnsøkonomisk synspunkt bli brukt til:

Sparing (S)

Sparing er definert som differansen mellom inntekt og forbruk.

           Inntekt

         – Forbruk

         = Sparing

For et land vil den disponible inntekten (Q) vise det høyeste forbruk landet kan ha uten at formuen reduseres. Er forbruket større enn den disponible inntekten må vi låne penger i utlandet, og vi får dermed negative nettofinansinvesteringer og underskudd på driftsbalansen. Er forbruket lavere enn disponibel inntekt, vil vi kunne øke nasjonalformuen ved å investere i produksjonsutstyr, boliger eller finanskapital. Dermed har vi muligheten til å øke vårt forbruk i senere perioder. Sparing er med andre ord ikke noe mål i seg selv, men gir muligheter til økt forbruk i fremtiden.

Siden husholdningene bruker hele inntekten sin til forbruk, er det kun bedriftene og offentlig sektor som står for sparingen i samfunnet. Den eneste måten husholdningene kan spare på, er å investere i ny bolig. Den delen av inntekten som husholdningene sparer på en bankkonti e.l. steder, regnes ikke som sparing i samfunsøkonomien. Dette fordi denne sparingen kun er «utsatt» forbruk. Før eller senere vil disse sparepengene bli tatt ut av banken og forbrukt. Dvs. brukt til å kjøp av varer eller tjenester. Bedrifter og offentlig sektor er derfor de eneste som kan spare kapital i samfunnsøkonomien.

Siden finanskapitalen i en lukket økonomi vil være lik null, kan sparing kun skje gjennom realinvesteringer. I en lukket økonomi gjelder derfor sammenhengen:

Sparing (S)        =       Realinvestering (I)

På bakgrunn av overstående opplysninger er det mulig å regne ut samfunnets sparing og realinvesteringer i en lukket økonomi slik:

Landets nettorealinntekt                                    R

– Husholdningenes forbruk                               -C

= Landets sparing/realinvestering                   =(S/I)

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Nasjonalregnskapet

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Generalbudsjettligningen i en åpen økonomiOpptjening og bruk av samfunnets inntekt – åpen økonomi >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Introduksjon til nasjonalregnskapet
  • Nasjonalregnskapets formål og nøkkeltall
  • Kritikk mot nasjonalproduktberegningene
  • Forskjellen mellom bedriftsregnskap og nasjonalregnskap
  • Realkapital og realinvisteringer
  • Finanskapital og finansinvesteringer
  • Verdiskapning i et samfunn
  • Anvendelse av varer og tjenester (real ligningen)
  • Generalbudsjettligningen i en åpen økonomi
  • Opptjening og bruk av samfunnets inntekt – lukket økonomi
  • Opptjening og bruk av samfunnets inntekt – åpen økonomi
  • Faktorinntekt (R*) og driftsresultat
  • Utenriksøkonomi og utenriksregnskapet
  • Kapital- og driftsregnskapet
  • Økonomisk vekstteori
  • Landets konkurranseevne