Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 24 av 28 artikler om Internett

    Denne artikkelen er del 4 av 23 artikler om TCP/IP nettverk

    Denne artikkelen er del 12 av 26 artikler om Teknologi som kjerneprosess


Hva er en nettsky?

En nettsky (eng: cloud computing eller bare clouding) er en samlebetegnelse for:

… leie av skalerbare eksterne IT-tjenester og -infrastruktur knyttet til datalagring, dataprosessering og programvare på servere som er koblet til Internett og som brukerne har tilgang til via Internett.

Det finnes et stort hav av ulike nettsky tjenester, noe som ofte gjør det vanskelig å forholde seg til hva en nettsky er og sammenligne de ulike nettskyene.

Det store spektret av nettsky tjenester som i dag finnes kan grovsorteres i tre hovedkategorier som ofte omtales i media:

  • Infrastructure as a Service (IaaS)
    D.v.s. at en bruker dataressurser på en virtuell maskin som regnekapasitet, lagring og nettverk uten å kontrollere nettskyinfrastrukture.
  • Platform as a Service (PaaS)
    D.v.s. at en bruker vertsomgivelser for egne applikasjoner uten å kontrollere operativsystemet, utstyr eller infrastrukturen som applikasjonen kjøres på.
  • Software as a Service (SaaS)
    D.v.s. at kunden bruker en applikasjon uten å kontrollere operativsystemet, utstyr eller nettverksinfrastrukturen som applikasjonen kjører på. Alt skjer gjennom et webinterface på brukerens maskin.

Som regel refererer begrepet “nettsky” til en eller flere virtuelle servere på Internett som kjører de tjenestene og lagrer filene virksomheten benytter seg av, istedenfor å bruke egne servere som er lokalisert på et kontor eller serverrom. Disse serverne og tjenestene kan virksomheten og dens ansatte så koble seg på via https, ftps, webdev, ssh og vpnprotokollen for å benytte.

Selv om det er utstrakt skepsis mot å flytte virksomhetskritiske bedrifts servere ut til en ekstern leverandør i nettskyen, forventes det at nettskyen vil påvirke både IT-bransjen og bruken av IT i stor grad i tiden fremover, da nettskyer gir virksomhetene en rekke fordeler:

  • Redusert kapitalbehov – Infrastrukturen og utstyret leies istedenfor at det kjøpes av virksomheten.
  • Økt tilgjengelighet – tjenesten er tilgjengelig overalt og for alle som har Internett tilkobling.
  • Skalerbarhet – løsningen kan raskt, enkelt og uten større kostnader utvides eller nedskaleres, eventuelt legges ned hvis behovet skulle forsvinne.
  • Kompetanse – virksomheten trenger ikke kompetanse om installasjon, sikring, drift og vedlikehold av løsningen, da dette er skyleverandørens ansvar.
  • Lavere kostnader – ved bedre ressursutnyttelse.

Mer effektiv bruk av dataressursene, lagringskapasitet, datakraft, prosessering, programvare, drift og vedlikehold dras ofte frem som de viktigste grunnene til at såvel privatpersoner som organisasjoner og virksomheter velger å legge ut stadig større deler av sin IT-struktur ut i en nettsky.

Tap av kontroll over dataene, overføringhastigheten og sikkerhetsspørsmål brukes motsatt som de viktigste grunnene til å ikke legge IT-strukturen ut i en nettsky, noe vi kommer tilbake til i påfølgende artikler.

De største offentlige nettskyene er idag Google Drive, Microsoft, Amazon og Dropbox. Disse tilbyr ulike former for fillagring, fildeling og filsynkronisering, og de er alle amerikanske, med de svakhetene dette innebærer.

 Nettskymodeller

NIST (National Institute of Standards and Technology) skiller mellom 4 forskjellige nettskymodeller (NIST 2011).

  • Privat sky: Skyinfrastrukturen opereres for en enkelt organisasjon.
  • Offentlig/fellessky (community cloud): Skyinfrastrukturen er delt av flere organisasjoner. 
  • Kommersiell sky (Public cloud): Skyen er eid av et privat selskap som selger tjenestene til offentligheten eller en stor industrigruppe. 
  • Hybrid sky: Kombinerer to eller flere private, kommersielle eller samarbeidsskyer som forblir selvstendige enheter, men muliggjør overføring av data og applikasjoner

I motsetning til en offentlig nettsky er en privat nettsky en nettsky som er knyttet til et domene du selv eier og kontrollerer. Du deler med andre ord ikke nettskyen med andre. Du eier den 100% selv og har selv full kontroll over alle deler av den.

Hvorfor legge virksomhetens servere og tjenester ut i en nettsky?

En spørreundersøkelse utført av Harvard Business Review blant amerikanske bedrifter fant at 85 % planla å bruke skytjenester de neste tre årene.

De begrunnet valg av skyteknologi med:

  • Kortere vei fra beslutning til realisering
  • Øket fleksibilitet
  • Tar i bruk ny teknologi raskere
  • Lavere faste kostnader
  • Lavere investeringer for å etablere et IT- system
  • Alltid tilgang til nyeste versjon av IT-system
  • Enklere å håndtere vekst 
  • Enklere og billigere å teste ut en ide

I tillegg kan en ta med:

  • Reduserte implementerings- og vedlikeholdskostnader
  • Fleksibel og skalerbar infrastruktur
  • Kort tid fra idé til marked
  • Skifte i IT-avdelingen fra drift til innovasjon
  • Energibesparelser
  • Økt tilgjengelighet til høyytelsesapplikasjoner for små og mellomstore institusjoner.
  • Gjør det mulig å teste ut ny programvare, applikasjoner og virksomhetsideer uten å pådra seg kapitalutgifter.
  • Gir mulighet for å prøve ut radikalt nye løsninger uten å risikere sammenbrudd i eksisterende tjenester.
  • Applikasjoner kan tas i bruk uten å vente på komplekse installeringsprosedyrer
  • SaaS applikasjoner tar svært liten plass på klienten og risikoen for konfigurasjonsinterferens mellom applikasjoner på klient reduseres

En fellesnevner for punktene på listen er økt fleksibilitet. Tjenestene, enten de er nye eller utvidelse av eksisterende, blir umiddelbart tilgjengelige uten at en må gå veien om innkjøp av server, installering, opplæring av personell, nyansettelser etc. Kort tid fra planer og vedtak til anvendelse av tjenesten er viktig for alle organisasjoner, selv om det ikke blir så tydelig i offentlig virksomhet som i næringslivet, der verdien av rask implementering bl.a. kan måles ut fra de kontantstrømmene som genereres. SaaS (Software as a Service) gir fordeler både til leverandør – i form av forenklet installering og vedlikehold, og sentralisert kontroll over og styring med programversjoner – mens sluttbrukeren kan få tilgang til tjenesten hvorsomhelst, nårsomhelst og påhvasomhelst. og kan forenkle samarbeid, og får trygg datalagring (Kilde: Nettskyteknologi i UH-sektoren).

Gjør det enkelt å skalere opp og ned virksomhetens IT-systemer

Nettskyen effektiviserer hvordan programvare, forretningsprosesser, og tjenestene er tilgjengelige og brukes. En av de største fordelene med nettskyer et at de gjør det mulig å skalere driften og optimalisere sine investeringer på en langt bedre måte enn tidligere.

Vokser bedriften er det bare å øke størrelsen og kraften i nettskyen bedriften leier, uten å måtte investere store beløp i dyr maskin- og programvare. Hele oppskaleringen kan dessuten gå svært raskt. Istedenfor å vente på at en ny server skal bli produsert, installert og satt opp klar til bruk, kan bedriften med en sky tjeneste doble server kraften (CPU), minne (RAM) eller lagringskapasiteten (HDD) på minutter, med nødvendige tilleggs lisenser til programvaren som eventuelt kreves.

Minimaliserer risikoen ved IT-investeringer

Motsatt kan bedriften raskt og enkelt kvitte seg med unødvendig maskinvare, linjekapasitet og programvare hvis behovet skulle bli redusert, f.eks. gjennom nedskjæringer og oppsigelser. Det eneste man trenger å gjøre er å si opp leien av de tjenestene og kapasitetene bedriften ikke lenger trenger. Noe som igjen minimaliserer risikoen ved å lansere nye IT-tjenester, da virksomheten ikke lenger trenger å investere i nytt utstyr eller programvare.

Binder ikke kapital og krever ingen investeringer

Siden bedriften ikke trenger å investere i maskin- og programvare, bindes ingen arbeidskapital i virksomheten. Alt leies og betales gjennom månedsleien virksomheten betaler for tjenestene og de virtuelle serverne som leies. Dette gjør at alle bedrifter nå raskt og uten å måtte foreta noen som helst form for større investeringer kan etablere seg med en profesjonell IT-infrastruktur når de selv måtte ønske det, og avslutte det like raskt hvis ideen ikke skulle slå an eller behovet skulle bli redusert.

Krever ingen eller færre IT-ansatte

Nettskyer kan leies med eller uten en driftsavtale inkludert. Velger man å inkludere en driftsavtale er det leverandøren av nettskyen som står for all drift, oppdatering, vedlikehold og backup av de virtuelle serverne og dataene på dem. Dette gjør at alle IT-ansatte som jobber med dette kan sies opp og at nye virksomheter kan etablere seg raskt og rimelig med en profesjonell IT-struktur, uten en eneste IT-medarbeider.

Siden lønns- og personalkostnadene normalt er den største kostnaden i norske bedrifter, samtidig som kompetente IT-medarbeidere er svært kostbare, kan det være ekstremt mye penger å spare for små- og mellomstore bedrifter ved å legge serverne og programvaren de bruker til daglig i en nettsky.

Lavere kostnader og økt fortjeneste

Ovenstående forhold gir normalt en kraftig reduksjon i virksomhetens IT-kostnader, og dermed også en forbedret bunnlinje.

Siden nettskyen gjør det raskt og enkelt å skalere opp og ned uten å investere i ansatte, maskin- og programvare øker dette fleksibiliteten i driften og muliggjør langt mer effektive forretningsmodeller.

Ikke noe enten eller – hybride nettskyer er ofte første steg

Enkelte programmer og funksjoner kan kanskje ikke eller er ikke ønskelig å legge ut en nettsky. Løsningen er da en hybrid nettsky, hvor man legger ut enkelte av virksomhetens tjenester i nettskyen hvor alle har tilgang til dataene via sin maskin, nettbrett og smarttelefon, mens andre deler beholdes lokalt på egne servere som i dag. En fleksibilitet som gjør nettskyen aktuell for nærmest alle norske bedrifter og organisasjoner.

Er man smart når disse planene legges kan virksomheten optimalisere sine forretningsprosesser kraftig viser all erfaring så langt.

Raskere innovasjons-grad

Har virksomheten en god ide som de ønsker å prøve ut, kan de nå leie plassen, server kraften, programvaren og ekspertisen man trenger uten noen som helst form for investering og med minimal eller ingen bindingstid. Viser det seg at tjenesten virksomheten lanserte ikke skulle slå an som ønsket, er det bare å si opp nettskyen man leier, så er prosjektet avsluttet, uten andre tap enn det man har betalt i leien for nettskyen for den ble sagt opp.

Alternativet med å investere i eget utstyr, linjer, programmer og ansatte for å teste ut ideen er langt mer kostbart og risikobetont enn å leie en sky-tjeneste til ideen man ønsker å prøve ut.

Konsekvensene av dette blir at virksomheten kan prøve ut langt flere ideer enn det de av økonomiske grunner kan gjøre i dag, noe som ikke bare øker innovasjons graden men også fremtidig lønnsomhet.

Hvordan velge rett nettsky?

Det er mange ting du bør tenke på når du skal velge nettsky leverandør, enten du er en privatperson, forening eller en småbedrift. 

Datatilsynet gir på sine sider følgende råd til privatpersoner som ønsker å etablere en egen nettskytjeneste.

  • Brukervilkår: Hva sier brukervilkårene? Bør jeg være bekymret for noen av dem? Forstår jeg vilkårene?
  • Seriøsitet: Hvor seriøse fremstår tjenesteleverandøren? Kjenner jeg noen som kan gi med et råd om bruk av tjenesten er forsvarlig for formålet mitt?
  • Sikkerhet: Hvordan ser det ut til at tjenesteleverandøren har ivaretatt sikkerheten? Hvor enkel ser det ut til for uvedkommende å skaffe seg tilgang? Er sikkerheten godt nok ivaretatt for det jeg ønsker å lagre? 
    Søk gjerne råd hos andre som har greie på sikkerhet.
  • Passord: Hvis tjenesteleverandør stiller krav til kvalitet på passordet er dette et godt tegn. Virker det som leverandør har ivaretatt dette på en god måte?
  • Rettigheter: Hvilke rettigheter har jeg om all informasjonen jeg har lagret blir borte? Sies det noe om det i vilkårene? Har jeg en egen sikkerhetskopi?
  • Lovgivning: Hvilket land er tjenesteleverandøren hjemmehørende i? Hvem kan hjelpe meg hvis noe skulle gå galt? Informasjonen på nettaserte løsninger kan i utgangspunktet være lagret hvor som helst i verden, og andre regler kan gjelde i utlandet i forhold til i Norge.

Utfordringer ved overgang til nettsky

Det er en rekke utfordringer knyttet til overgang til nettsky når det gjelder juridiske forhold, sikkerhet, avtalemessige forhold, personvern i tillegg til de teknologiske.

I et notat om “Nettskyteknologi i UH-sektoren” trekkes det spesielt frem følgende forhold:

  • Umodent marked. Området er fortsatt svært volatilt med store endringer både i priser, leverandører, tjenestenivå.
  • Risikovurdering og styring med prosessene. Liten transparens hos leverandørene, mangel på sporingsmuligheter (audit trails), manglende fleksibilitet i tjenestevilkårene.
  • Usikker kostnadseffektivitet
  • Manglende avtaler om tjenestenivå
  • Personvern
  • Beskyttelse av intellektuelle rettigheter
  • Sikring av sensitive data

I tillegg trekker de frem følgende generelle forhold for nettskyer:

  • Avhengig av et sikkert nettverk
  • Brukerne trenger fortsatt ferdigheter
  • Belastningslokasjoner tildeles dynamisk og vil være skjult for brukerne
  • Risiko knyttet til deling av ressurser med mange kunder
  • Dataimport eksport og ytelsesbegrensninger generelt

I samme rapport viser de til en undersøkelse fra IDC enterprise Panel (International Data Corporation) utført i 2009 som konkluderte med at utdannelsesinstitusjoner vurderte følgende som de største usikkerhetsmomentene knyttet til innføring av skyteknologi i UH-sektoren:

  • Sikkerhet
  • Ytelse
  • Tilgjengelighet
  • Manglende brukertilpasning
  • Kostnader
  • Vansker med reetablering av drift i egen regi
  • Offentlige reguleringer
  • Få store leverandører

De viser også til ENISA (European Network and Information Security Agency) har gjort en egen vurdering (Benefits, risks and recommendations for information security). De trekker frem spesielt følgende risikofaktorer:

  • Tap av styring gjennom overføring av kontroll til skyleverandøren
  • Innelåsing til en leverandør (Prosedyrer, redskap etc. for portering av data fra en leverandør til en annen er dårlig utviklet)
  • Svakheter knyttet til å isolere en bruker fra en annen når ressurser deles.
  • Bibehold av sertifisering (Compliance) Overgang til sky kan være i brudd med sertifiseringsreglene. Spesielt kan dokumentasjonen bli komplisert.
  • Økt risiko gjennom økt tilgang til økte ressurser via management interface.
  • Databeskyttelse. (Varierende muligheter for å sjekke databehandlingspraksis og rutiner hos leverandør).
  • Usikker eller ufullstendig sletting av data.
  • Ondsinnet insider. (relativt sjelden forekommende, men ekstremt skadelig når det skjer.)

Overføringshastighet til nettskyen

Mange er bekymret for hastigheten, d.v.s. tiden det tar fra du klikker på noe til resultatet kommer opp på skjermen, når de skal vurdere å legge hele eller deler av virksomhetens IT-tjenester ut i en nettsky.

For 10 år siden var den effektive linjehastigheten på Internett tilknytningen til folk flest på under 1 MB/Sek, mens hastigheten på det lokale LAN nettverket var 100 MB/sek. Noe som gjorde at de færreste engang vurderte å flytte virksomhetskritiske applikasjoner eller filområder ut i en nettsky. I dag er situasjonen heldigvis helt annerledes, selv om linjehastigheten fortsatt er en av de viktigste grunnene til at ikke alle legger alt ut i en nettsky.

På Internett blir aldri hastigheten mellom en server og en klient (deg) raskere enn det svakeste leddet. 

Fra dataene går ut fra serveren som har en linje på f.eks. 1 GB/sek, til de kommer til din Internett tilkobling som er på f.eks. 100 MB/sek, vil dataene passere mange mindre sub-nett, noder, switcher, routere og brannmurer som deles med en mengde andre brukere. Dette vil ødelegge overføringshastigheten mellom serveren og din datamaskin, da dataene som overføres vil bli stående i “kø” ett eller flere steder på veien før de endelig kommer frem. Jo flere køer dataene må passere og jo lengre disse køene er, jo tregere vil overføringshastigheten bli.

En nettsky kan aldri få samme hastighet som et lokalt LAN-nettverk hvor alle brukerne sitter tilkoblet via en fysisk kabel eller et trådløst nettverk rett mot serveren av ovenstående grunner, men nettskyen gir andre unike fordeler som i de aller fleste tilfeller oppveier for de negative:

  • Tilgjengelighet. Et lokalt LAN-nettverk er “lokalt”. Det vil si bare tilgjengelig for dem som sitter knyttet til nettverket via en kabel som går til en bestemt lokal server eller serverpark. En nettsky er tilgjengelig over alt og for alle som du ønsker skal ha tilgang til nettskyen. Det eneste som kreves er at de har en Internett tilkobling. 
  • Plattform uavhengig. Nettskyen kan du koble deg til og bruke via så vel datamaskiner (Windows, Mac eller Linux), nettbrett som mobiltelefoner (iOS og Android). Dette gjør at dataene ikke bare er tilgjengelig over alt, men også helt uavhengig av utstyret du kobler deg på med.
  • Kostnadseffektivitet og skalerbarhet. Istedenfor å måtte investere i dyrt datautstyr og programvare leier du kapasiteten du trenger i en nettsky, samtidig som du når som helst kan øke din kapasitet når du måtte trenge det.
  • Kompetanse behov. Egne servere og eget nettverk krever at man har ressurser og kompetanse til å installere, sikre, drifte og vedlikeholde utstyret. Leier man en egen privat nettsky er dette leverandørens ansvar og ikke ditt. Noe som sparer deg for en masse problemer og penger.
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Internett

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << E-handel (elektronisk handel)Tingenes Internett («Internet of Things») >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Internetts hitorie
  • Hvordan fungerer Internett?
  • TCP/IP
  • Rutere og rutingtabell
  • DHCP
  • ISP (Internet Service Provider)
  • Proxy-server
  • VPN (virtuelt privat nettverk)
  • Domene
  • Velg riktig domene – din identitet på Internett
  • DNS (navnetjenere)
  • Sonefil
  • Webserver
  • VPS (Virtual Private Server)
  • Nettside og nettsted
  • HTML (HyperText Markup Language)
  • Hva er Web 2.0?
  • Publiseringsløsning
  • File Transfer Protocol (FTP)
  • Søkemotor
  • E-post
  • Sosiale medier
  • E-handel (elektronisk handel)
  • Nettsky
  • Tingenes Internett («Internet of Things»)
  • 5G nettverk – vil løse dagens nettverksproblemer
  • Blockchain
  • Virtuell virkelighet (Virtual Reality – VR)
  • Du leser nå artikkelserien: TCP/IP nettverk

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Nettverksserver (Server, også kalt tjener)VPS (Virtual Private Server) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Datanettverk (nettverk)
  • Arbeidsstasjon (Klient, også kalt personlig datamaskin)
  • Nettverksserver (Server, også kalt tjener)
  • Nettsky
  • VPS (Virtual Private Server)
  • VPS: OpenVZ eller Xen virtualisering?
  • Hvordan fungerer Internett?
  • TCP/IP
  • Rutere og rutingtabell
  • DHCP
  • ISP (Internet Service Provider)
  • Proxy-server
  • VPN (virtuelt privat nettverk)
  • Domene
  • DNS (navnetjenere)
  • Sonefil
  • Webserver
  • File Transfer Protocol (FTP)
  • E-post
  • Brannmur
  • SSL | Secure Sockets Layer
  • Tingenes Internett («Internet of Things»)
  • 5G nettverk – vil løse dagens nettverksproblemer
  • Du leser nå artikkelserien: Teknologi som kjerneprosess

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Nettverksserver (Server, også kalt tjener)VPS (Virtual Private Server) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Kjerneprosess 2: Teknologi
  • Teknologi
  • Innføring av ny teknologi
  • Investering i ny teknologi
  • Effekten av ny teknologi
  • IKT-strategi
  • Maskinvare plattform
  • Programvareplattform
  • Datanettverk (nettverk)
  • Arbeidsstasjon (Klient, også kalt personlig datamaskin)
  • Nettverksserver (Server, også kalt tjener)
  • Nettsky
  • VPS (Virtual Private Server)
  • VPS: OpenVZ eller Xen virtualisering?
  • Datautstyr på arbeidsplassen
  • Telefoni og datakommunikasjon
  • Bruk av mobiltelefon på jobben (mobil reglement)
  • Informasjonssystem
  • Datasikkerhet
  • Sikkerhetskopiering
  • Operativsystem
  • Dokumenter og fil-formater
  • Database
  • Database format
  • Datavarehus
  • Internetts hitorie