Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 8 av 8 artikler om Religion
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Hva er islam?

Islam er den yngste av de store verdensreligionene, hvor de islamsk troende kalles en muslim. I dag er islam den nest største religionen i verden etter kristendommen med mellom 1,3 og 1,7 milliarder tilhengere. Dette utgjør omtrent en fjerdedel av verdens befolkning.

Ordet islam betyr underkastelse (under én Gud) eller hengivelse. I Koranen brukes betegnelsen islam om den religionen profeten Muhammed forkynte.

Allah, Koranen og Muhammed

Islam baserer seg på troen på Allah, slik han har åpenbart seg gjennom teksten i Koranen, og gjennom profeten Muhammeds sitt levevis og læren han forkynte på Den arabiske halvøya fra omkring 610. Allah betyr Gud på arabisk, mens den hellige Koranen er teksten som engelen Gabriel åpenbarte for Muhammed som muslimene regner som Allahs siste profet. Koranen regnes i islam som en fullkommen og feilfri, siste åpenbaring til menneskeheten som vil være gyldig til Dommedag.

Muslimer regner ikke profeten Muhammed som islams grunnlegger, men den som gjenreiste og fullbrakte den opprinnelige monoteistiske religionen, slik denne ble formidlet til menneskene gjennom en lang rekke profeter, deriblant Adam, Abraham og Jesus.

Muslimer mener at islams budskap er det samme budskapet som alle Allahs tidligere profeter forkynte, fra Adam, via Moses og Abraham til Jesus, og at dermed både jødedommen og kristendommen er basert på Allahs ord, men at det opprinnelige budskapet over tid enten ble bevisst fordreid, misforstått eller tapt. Muslimer tror også, i motsetning til jøder og kristne, at alle folkeslag har fått sendt profeter fra Allah.

Innholdet i troslæren utviklet seg gjennom Muhammeds levetid. I den første tiden i Mekka lå vekten i profetens budskap på nødvendigheten av omvendelse til den ene Allah og personlig ansvar for egne handlinger. Omvendelse var nødvendig fordi dommedag var nær og alle ville da bli dømt av Allah selv, enten til frelse i paradis eller evig fortapelse i helvete. Senere, da profeten bygget et statssamfunn i Medina, tilkom elementer som omfatter samfunnsorganisering og politikk. På denne måten omfatter islam både forpliktelser overfor Allah og mennesker. Det har derfor blitt vanlig å si at islam omfatter både religion og politikk.

Likhetstrekk med andre religioner

Det finnes mange likhetstrekker mellom islam, jødedommen og kristendommen. F.eks:

  • Alle er en monoteistisk religion, der det bare finnes én Gud (Allah)
  • Alle regnes som en av de Abrahams religioner, det vil si at de bygger på Abrahams bok i det Gamle Testamentet.
  • Alle er en åpenbaringsreligion, hvor Gud har gitt menneskeheten en ellers utilgjengelig kunnskap om Gud og Guds vilje med menneskene.
  • Alle er en misjonerende religion, hvor de troende er forpliktet å gjøre andre til troende.

Trosretninger

Det store flertallet av muslimer tilhører de to hovedgruppene Sunniislam og Sjiaislam.

Sunni

Et klart flertall av muslimer faller under betegnelsen «sunni». Navnet «sunni» kommer fra «Sunnah», og sunnah har en viktig posisjon i sunniislam. Sunniislam kom etter hvert til å bestå av fire tradisjonelle madhaber (lovskoler); Maliki, Shafi’i, Hanafi, og Hanbali. Alle fire anerkjenner de andres legitimitet, og en sunnimuslim kan fritt velge hvilken madhab som han (eller hun) velger å følge. I nyere tid har det vokst frem en ny ortodoks bevegelse innenfor sunni-islam, Salafismen. Mange salafister velger å ikke kategorisere seg selv som en del av noen av de fire tradisjonelle lovskolene. Salafistene mener islam har blitt forurenset av ikke-islamske ideer og oppfinnelser gjennom århundrene. Mange salafister ønsker å gjenopprette den opprinnelige islam slik den fremsto på Muhammeds egen tid, andre mener islam må tilpasses den moderne verden uten å tape sin kjerne og sine tradisjoner.

Sjia

Sjiamuslimer er den nest største grenen av islam, og skiller seg fra sunnier ved at de forkaster legitimiteten til de tre første kalifene. De mener profetens fetter og svigersønn, Ali ibn Abi Talib, og hans etterkommere er de rettmessige herskerne i islam. Sjiaislam utviklet seg ut fra denne uenigheten over hvem som skulle lede muslimene etter Muhammeds død. Sjia-muslimene mener Muhammed utnevnte Ali til etterfølger, noe som avvises av sunnimuslimer.

Sjiaene anerkjenner en del forskjellige hadit-samlinger fra sunniene og har en del egne religiøse regler og tradisjoner. Sjiaislam forekommer i flere varianter.

Sufisme

Sufisme er en fellesbetegnelse for islamsk mystisisme og brukes på både shia- og sunnimuslimske grupperinger. Et flertall av sunnimuslimer regner sufisme/tassawuf som en integrert del av sunniislam. Noen av de mest kjente sufi-brorskapene er Qadiri, Naqshbandi, Suhrawardi, Shadhili, Chishti og Rifa‘i. En sufilærd kan ofte ha tilknytning til flere brorskap.

Sufier legger generelt større vekt på det indre spirituelle aspektet ved religiøsitet enn etterfølgelse av religiøse regler. Sufier mener at det å kontrollere sitt eget ego og gi slipp på selvpålagte mentale begrensninger er nødvendig for virkelig å kunne akseptere og underkaste seg Allah. Forskjellige meditasjonsteknikker og ritualer som har som mål å overgi kropp og sjel til guds vilje: å bli ett med Allah er et viktig element i mange sufigrupperinger.

Islamske leveregler

De viktigste islamske levereglene er:

Tidebønner

Muslimer plikter å be fem tidebønner (Salah) hver dag. Tidebønnene utføres vendt mot Mekka, etter et systematisk rituale. Tidebønnene er:

  • Fajr – Mellom morgengry og soloppgang.
  • Dhuhr – Mellom middag og starten av Asr.
  • Asr – Mellom «når skyggen til en gjenstand er like lang som høyden til gjenstanden, pluss lengden ved middag» og solnedgang.
  • Maghrib – Mellom solnedgang og skumring.
  • Isha’a – Mellom skumring og morgengry.

Fredagsbønnen

På fredag utgår Dhuhr-bønnen og fredagsbønnen (Jumu’ah) bes i stedet. Menn plikter å be fredagsbønnen i moskéen og den er et viktig samlingspunkt i de fleste muslimske samfunn. Fredagsbønnen etterfølges av en preken fra imamen i moskéen.

Sharia

Sharia vil si å anvende islam til å regulere samfunnet. Ifølge islam skal samfunnets lover uttrykke Allahs vilje i alle forhold. Islam trekker i utgangspunktet ikke noen grenser mellom spesifikt religiøst og sekulært liv. Derfor dekker ikke sharia bare religiøse ritualer, men også mange aspekt ved dagliglivet. Derfor mener de fleste muslimske lærde at sharia må være et hvert muslimsk samfunns lov, og grunnlaget for statens lovgivning.

Sharia, også kalt «islamsk lov», oppfattes av mange som et barbarisk lovsystem som utledes fra islams hellige bok Koranen og hadith. Hadith er beretningene om hvordan Muhammed og hans fire første etterfølgere (kalifer) oppførte seg. Sharia lovene ligger så langt fra vestlig og norsk rettsoppfatning som man overhode kan tenke seg. F.eks. opererer sharia lovene med forbrytelser som er helt ukjente for nordmenn: Sex før ekteskapet, utroskap, homoseksualitet, drikking av alkohol, gudsbespottelse, ugudelighet (vantro) og frafall fra islam er forbrytelser innen sharia. I Norge tilhører disse tingene privatlivet, og omfattes ikke av straffeloven.

Omvendt opererer sharia med en rekke «rettigheter» som er fremmede for oss i Vesten. Slaveri er tillatt. Det samme gjelder flerkoneri. Det er ingen kriminell lavalder for seksuell omgang med jenter, vel og merke hvis man har skaffet seg dem på rettmessig måte. Sharia beskytter også muslimer mot fornærmelser av profeten Muhammed. Dette straffes som blasfemi, det vil si med døden.

Et grunnleggende trekk ved sharia er et skarpt juridisk skille mellom menn og kvinner. Kvinner er i realiteten mannens eiendom og nyter langt færre rettigheter enn mannen. Ofte grenser disse rettighetene til en rettsløs tilstand. Kvinner arver kun halvparten av det menn gjør. De skal gjennom hele livet være underlagt en mannlig verge. De må som regel ikke ferdes alene utenfor hjemmet og ikke uten vergens samtykke. De er underlagt strenge restriksjoner når det gjelder utseende og påkledning. De er henvist til egne jenteskoler og er ofte utelukket fra verv i organisasjoner.

Sharia karakteriseres gjerne ved brutale straffer som ikke står i forhold til forbrytelsen. Sex før ekteskapet straffes med offentlig pisking, utroskap med steining til døde, tyveri med avhogging av hender eller føtter, gudsbespottelse med halshugging, og så videre. Etter alminnelig norsk tankegang er rettspleien i sharia uakseptabel. For eksempel teller et kvinnelig vitne kun halvparten av et mannlig, og det er ingen mulighet til å anke en dom.

Mennesker som ikke bekjenner seg til de aksepterte trosretningene innen islam, kristendom eller jødedom er ganske rettsløse i et muslimsk Sharia samfunn. Dette gjelder for eksempel hinduer, buddhister, ateister og tilhengere av avvikende islamske retninger som Bahai og Ahmadiyya. Disse står utenfor loven siden de ikke betror seg til den Abramske guden og kan drepes uten videre i følge Sharia lovene.

Sharia hevdes å være innstiftet av Gud selv, og er dermed hevet over alminnelig menneskelig fornuft. Den kan ikke diskuteres. Den kan ikke stemmes over. Den kan ikke tilpasses. Og den kan naturligvis aldri erstattes av menneskeskapte lover, som vi kjenner fra vårt demokratiske system. Det er til og med forbudt å kritisere eller protestere mot sharia, da dette jo må oppfattes som en kritikk av Guds klare befaling.

Ingen muslimske land har idag innført Sharia lovene fult ut, men både Pakistan og Sudan har delvis innført Sharia lovene. I tillegg kjemper f.eks. både Taliban og ISIS for å innføre sin tolkning av Sharia lovene overalt de har kontrollen.

Fiqh

Fiqh tilsvarer den religiøse lovens jus og er de islamske lærdes fortolkning av hva sharia er. Kilden til og fortolkningene av sharia er noe forskjellig hos de ulike trosretningene.

Det er fire hovedkilder til tolkningen av sharia:

  • Koranen
  • Sunna, slik denne kommer til uttrykk i Hadith
  • Ijma
  • Qiyas

Sunna betyr «tradisjon» og viser til uttalelser og handlinger profeten (eller hans nærmeste) kom med eller gjorde, men som ikke er inkludert i Koranen. Beretningene om disse uttalelsene og hendelsene kalles hadith. Det er titusenvise av hadith i en rekke forskjellige samlinger. Disse hadithsamlingene har for mange teologer blitt en like autoritativ kilde til forståelsen av sharia som Koranen.

I tillegg til disse tekstkildene er ijma og qiyas to avgjørende tolkningsprinsipper. Ijma er de lærdes konsensus om hva en riktig tolkning er. Det de lærde er enige om, er derfor en riktig tolkning. Qiyas er et prinsipp om å tolke ved hjelp av analogier. For eksempel finnes det ikke et generelt alkoholforbud i Koranen, men et forbud mot å drikke saften av gjærede druer. Ved hjelp av analogiprinsippet, hvor det vesentlige i forbudet mot å drikke vin – altså forbudet mot beruselse, generaliseres til et forbud mot alkohol. Qiyas innebærer en betydelig begrensning av den menneskelige fornuft i tolkningen og forståelsen av Allahs vilje (dvs. sharia).

Det er fire hovedfortolkninger innen sunni-islam, som kalles lovskoler. De har navn etter sine opphavsmenn Shafi’i, Hanafi, Hanbali og Maliki. Sjia-muslimenes hovedskole, Jafaari, skiller seg i noen detaljer fra sunni-lovskolene.

Sharia dekker alle områder i livet, fra politikk og krig til daglige problemstilling. Sharia ligger til grunn for statens lovverk i de aller fleste muslimske land, men få muslimske lands lovverk er i fullt samsvar med tradisjonelle fortolkninger av sharia. Det har til alle tider vært stor debatt blant muslimer om hvilke kulturelle regler i muslimske land som er påbudt av sharia, og hvilke som er basert på tradisjon, eller som åpner for fleksibilitet i forhold til forskjellige omstendigheter og forskjellige tider.

Renslighet

Islam har mange regler for både praktisk og rituell hygiene. Islamsk hygiene omfatter den rituelle vasken av hender, føtter, armer, ben, hode og ansikt før bønn eller andre religiøse handlinger, og hygieniske tiltak etter «urene» handlinger som toalettbesøk, samleie, kontakt med skitne gjenstander og så videre. Den omfatter også generelt hygienisk vedlikehold av kroppen som regelmessige bad, klipping av negler og hår og så videre.

Spiseregler

Muslimer følger i likhet med flere andre religioner visse regler for hva de kan spise og drikke. Det som muslimer kan spise og drikke kalles halal (tillatt), det de ikke kan spise og drikke kalles Haram (forbudt). Mat og drikke som er «Haram» inkluderer:

  • Alkoholholdig drikke (det finnes teologiske retninger som tillater alkohol som ikke er laget av druer – som øl, whisky og lignende)
  • Blod
  • Kjøttet til kjøttetende og altetende dyr som griser, aper, hunder og katter. (Dyr som spiser fisk telles ikke som kjøttetere)
  • Kjøtt som ikke er slaktet på lovlig måte i Allahs navn.

Moskeer

En moské eller «masjid» på arabisk, er muslimers gudshus. Moskeens hovedfunksjon er som et sted hvor muslimer kan samles for å be, men er også viktig som en læringsinstitusjon. Muslimer mener den første moskeen var Kaaba, og at den ble bygd av Abraham. Moskeer står generelt for de fremste eksemplene for islamsk arkitektur.

Helligdager

De viktigste helligdagene i islam er Id al-fitr som markerer avslutningen av fastemåneden Ramadan, og Id al-adha samtidig med den årlige pilegrimsreisen Hajj. Andre islamske helligdager inkluderer profeten Muhammeds fødselsdag «Al-Mawlid Al-Nabawwi», og dagen da muslimer tror Muhammed dro til paradis via Jerusalem «Al-isra wa-l-miraj». Sjiamuslimer feirer også dagen de mener Muhammed erklærte Ali ibn Abi Talib som sin etterfølger «Id ul-Ghadir».

Islams trosartikler

Sunnimuslimer oppsummerer islams viktigste prinsipper og handlinger i fem søyler og seks trosartikler, mens Sjiamuslimer deler dem opp i fem røtter og ti grener.

Islams fem søyler

I sunniislam uttrykkes den islamske trospraksis i fem søyler. Trosbekjennelsen regnes som den første og viktigste.

  • Trosbekjennelsen (Shahadah) – den forpliktende bekjennelsen at «Det finnes ingen gud unntatt Allah, og Muhammed er Hans sendebud»
  • Bønnen (salah) – fem daglige rituelle tidebønner.
  • Almissen (zakat) – pålegg om å betale av sine eiendeler til fordel for fattige og syke. Velferdsskatten utgjør 2,5 % av formuen
  • Fasten (sawm) – Den månedslange fasten som gjennomføres i Ramadan er både en viktig tradisjon som preger muslimske samfunn og et uttrykk for tilbedelse, renselse og konsentrasjon. I løpet av fastemåneden skal man ikke spise eller drikke mellom soloppgang og solnedgang
  • Pilegrimsreisen (hajj) – alle troende muslimer pålegges å foreta en pilegrimsreise til Mekka minst én gang i løpet av livet. Pilegrimsreisen til Mekka foretas i det islamske års 12. måned – diil-hajj.

Islams seks trosartikler

I sunniislam deles de viktigste tingene en muslim må tro på i seks trosartikler.

  • Allahs enhet (Tawhid) – Troen på den ene Gud, og forkastelsen av alle andre guddommer.
  • Englene (Mala’ika) – Troen på englene skapt for å tjene Allah.
  • De hellige skriftene (kutub) – Troen på De hellige skrifter.
  • Profetene (nabi og Rasool) – Troen på profetene, sendt fra Allah for å rettlede menneskene.
  • Dommedag (Qiyâmah) – Troen på dommedag og oppstandelsen, da alle mennesker vil bli holdt ansvarlige for sine handlinger på jord.
  • Skjebne (Qadr) – Troen på Skjebnen, at alt som skjer i denne verden er forutbestemt. 
Muslimer utfører tidebønn (Salah) i en Moské

Islams fem røtter

I Sjiaislam deles de viktigste tingene en muslim må tro på i fem røtter.

  • Allahs enhet (Tawhid) – Troen på den ene Gud, og forkastelsen av alle andre guddommer.
  • Allahs rettferdighet (Adalah) – Troen på Allahs rettferdighet.
  • Profetenes ufeilbarighet (Nubuwwah) – Troen på profetenes ufeilbarlighet.
  • Imamatet (Imāmah) Troen på at gud har valgt visse mennesker til å lede de troende, og at profene velger en etterfølger til å lede de troende.
  • Dommedag (Qiyâmah) – Troen på dommedag og oppstandelsen, da alle mennesker vil bli holdt ansvarlige for sine handlinger på jord.

Islams ti grener

I sjiaislam uttrykkes den islamske trospraksis i ti grener.

  • Bønnen (salah) – Fem daglige rituelle tidebønner.
  • Fasten (sawm) – Den månedslange fasten som gjennomføres i Ramadan er både en viktig tradisjon som preger muslimske samfunn og et uttrykk for tilbedelse, renselse og konsentrasjon. I løpet av fastemåneden skal man ikke spise eller drikke mellom soloppgang og solnedgang
  • Pilegrimsreisen (hajj) – Alle troende muslimer pålegges å foreta en pilegrimsreise til Mekka minst én gang i løpet av livet. 
  • Almissen (zakat) – Pålegg om å betale av sine eiendeler til fordel for fattige og syke. Velferdsskatten utgjør 2,5 % av formuen
  • Femtedel (Khums) – Betaling av en femtedel av inntekter til det islamske samfunnet.
  • Bestrebelse (Jihad) – Den store jihad; kampen mot ondskapen i en selv, og den lille jihad; kampen mot fiender av islam.
  • Oppmuntring (Amr-Bil-Ma’rūf) – Oppmuntre andre til å gjøre gode handlinger.
  • Overtaling (Nahi-Anil-Munkar ) – Overtale andre til ikke å gjøre onde handlinger.
  • Kjærlighet til Ahl al-Bayt (Tawalla) – Å elske profeten Muhammeds familie.
  • Hat til fiender av Ahl al-Bayt (Tabarra) – Å kutte alle forbindelser med fiender av profeten Muhammeds familie.

Kilder:

Denne artikkelen er satt sammen gjennom å klippe og lime innhold fra følgende kilder:

  • https://no.wikipedia.org/wiki/Islam
  • https://snl.no/islam
  • http://www.sharia.no/

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Religion

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Kristendom (Fakta, religion og atferd)
    Andre artikler i serien er: 
  • Religion (formål, betydning og opprinnelse)
  • Religion (betydning for kultur og atferd)
  • Religion (i ledelse og markedsføring)
  • Hinduisme (Fakta, religion og atferd)
  • Buddhismen (Fakta, religion og atferd)
  • Jødedom (Fakta, religion og atferd)
  • Kristendom (Fakta, religion og atferd)
  • Islam (Fakta, religion og atferd)