Helt til slutten av den føydalaske perioden hadde den økonomiske tenkningen i hovedsak vært basert på greske tenkning.
Skolastikernes økonomiske tenkning oppsto på slutten av den føydalaske perioden, og tidfestes til perioden 1200 – 1500.
Skolastikken var en teologisk og filosofisk vitenskap i middelalderen som forsøkte å systematisere troslæren ved hjelp av Aristoteles‘ logikk. De økonomiske synspunktene skolastikerne kom med var skrevet av munker, og den viktigste skolastikeren var St. Thomas Aquinas (1225 – 1274) som ønsket å bygge bro mellom tro og fornuft. Han mente at vi må forstå Gud gjennom verden, og ikke «verden gjennom Gud» .
Thomas Aquinas var dessuten som alle andre skolastikere inspirert av Aristoteles og hevdet blant annet at privat eiendomsrett ikke var syndig, men en del av den naturlige orden. Sosiale forskjeller var fortsatt akseptert, og ble forklart med at det var «vår herres mening» (Wikipedia).
Skolastikerne var opptatt av hvordan man skulle forene kirkens lære med de voksene markedsaktivitetene i samfunnet. Deres viktigste bidrag til den økonomiske tenkningen var:
1. Privat eiendom er ikke imot naturlig lov.
I motsetning til kirken som ikke aksepterte privat eiendom, mente skolastikerne at privat eiendom var naturlig.
2. Rettferdige og moralske priser.
De prøvde ikke å analysere prisdannelsen, men fokuserte på det etiske aspektet ved prisene. Skolastikerne mente at prisene måtte være rettferdig og moralske. Man måtte ikke ta en urimelig høy pris for en vare, eller utnytte en annens avhengighet av en vare. Skolastikerne mente at når et bytte fant sted, ville den økonomiske vinningen som den ene parten oppnådde, nødvendigvis være et tilsvarende stort tap for den andre. Rettferdig pris var i følge skolastikerne den alminnelige markedsprisen for en vare.
3. Åger. Hvor mye kan man ta i renter på et lån ? Renten må være rettferdig og moralsk riktig, i likhet med prisene.
Skolastikken satte kristne standarder for hvordan man utfører økonomisk aktivitet, og forklarte dette ut i fra viktige prinsipper som privat eiendomsrett, rettferdig pris, og ågerrenter som var sett på som syndig og forkastelig. Man skulle ikke tjene penger på penger.
Du leser nå artikkelserien: Markedsøkonomiens historiske utvikling
