Norges rimeligste tilbyder!
.no domene = kr. 99/år
Webhotell/e-post = kr. 99/år

    Denne artikkelen er del 1 av 6 artikler om Leverandørvalg

    Denne artikkelen er del 13 av 31 artikler om Markedssystemet

Hvordan gå frem for å velge rett leverandør, hvor mange leverandører trenger virksomheten og hvordan legge opp forsyningsledelsen? I denne artikkelserien finner du svarene.

Hva er en leverandør?

agenturer.no

En leverandør er:

“et selskap som leverer en vare eller tjeneste til andre”.

I distribusjonskjeden er leverandørene det første leddet ved at de leverer sine varer til et grossistledd eller direkte til detaljhandelen, som igjen selger varen til forbrukeren. I figuren under er disse leverandørene omtalt som “Producer”.

distribusjonskanaler

Hva er en underleverandør?

Vi må i denne sammenheng skille mellom leverandører og underleverandører. Mens en leverandør er et selskap som leverer ferdigprodukter til et distribusjons- og detaljistledd som igjen selger ferdigproduktet til sluttbrukeren (kunden), er en underleverandør en:

“Leverandør av input til en verdiskapningprosess”

Normalt har en produsent og leverandør en rekke underleverandører som leverer dem ulike input som de selv trenger i sin verdiskapningprosess for å kunne skape sluttproduktet de leverer til distribusjons- og detaljistleddet. Leverandøren Apple som produserer og selger iPhone er f.eks. selv avhengig av å få kjøpt en rekke komponenter (CPU, LCD skjerm, minne osv) fra andre underleverandører før de selv er istand til å sette sammen alle disse komponentene til sluttproduktet iPhone som vi alle kjenner til.

Jo mer teknisk komplisert sluttproduktet er, jo flere underleverandører inngår normalt også i verdiskapningprosessen er tommelfingerregelen her.

Leverandørkartlegging

Å foreta en skikkelig leverandørkartlegging er viktig i en situasjonsanalyse av markedssystemet. Dette fordi disse leverandørene kan ofte ha stor makt i en bransje ved at de kan diktere spillereglene i stor grad gjennom sine leverandørbetingelser, krav til mellomleddet og sin prissetting. I andre tilfeller er det mellomleddet som har makta, som f.eks. i dagligvaresektoren hvor en leverandør i det hele tatt skal være glad at de kommer inn i kjeden med sine produkter.

En viktig del av Supply Chain Management

Leverandørvalg er en viktig beslutning med store implikasjoner for både bedriften og aktørene som inngår i bedriftens verdikjede. Leverandørvalg har utviklet seg til å bli en viktig strategisk problemstilling innenfor Supply Chain Management (SCM).

Selskaper som fokuserer på SCM forsøker å få til en effektivt integrasjon av interne funksjoner i selskapet, med selskapets kunder og leverandører (Kim, 2009). Det overordnede målet er å tilrettelegge og synkronisere prosessene til bedriftene i forsyningskjeden for å maksimere verdiskapingen. En grunnleggende tanke bak SCM er at ledelse av relasjoner mellom partnere gir muligheter for å oppnå konkurransefortrinn gjennom å ta ut kjernekompetanse og innovative kapabiliteter i en kjede eller i et nettverk av bedriftspartnere (Solem, 2003).

Næringslivet har de siste 20 årene innsett at forsyningskjedeledelse, som inkluderer styring av oppstrøms og nedstrøms relasjoner til leverandører og kunder, ofte er kostnadseffektivt samt at det bidrar til å skape en konkurransefordel. Konseptet har ført til at hele forsyningskjeden i større grad styres av etterspørsel i markedet enn etter prognoser. Innkjøps- og forsyningsledelse har dermed utviklet seg fra grunnleggende anskaffelse til å bli en strategisk prosess i organisasjonen, og er i dag viktigere enn noen gang, samt regnes som en av de viktigste konkurransestrategier for moderne bedrifter.

Tendensen til økt integrasjon og samarbeid antas også å medføre økt kompleksitet i ledelse- og styringproblematikken gjennom at det stilles større krav til koordinering av ressurser og aktiviteter i kjeden. God gjennomføringsevne og effektiv implementering av forsyningskjedene øker muligheten til å utnytte hverandres komplementære ferdigheter, og er essensielt for å få realisert synergier på tvers av organisasjonene.

I en situasjonsanalyse gjelder det derfor å kartlegge hvilken makt leverandørene har i forhold til virksomheten og hvordan virksomheten selv kan påvirke dette maktforholdet i fremtiden.

Her gjelder det å kartlegge hvem som er de eksisterende leverandører og hvem som er potensielle fremtidige leverandører, og sette virksomhetens leverandørvalg opp mot konkurrentenes leverandørvalg for å avdekke eventuelle konkurransefortrinn eller ulemper ved dagens leverandørvalg.

Leverandørvalg er en strategisk beslutning

Leverandørvalget er en strategisk beslutning. Dette fordi innkjøps- og forsyningsstrategien til en virksomhet kan bidra til at den overordne forretningsstrategien blir nådd. Dette ved at innkjøp:

  • støtter oppnåelse av de strategiske mål selskapet har satt seg
  • driver forretningsstrategien gjennom å gi virksomheten et langsiktig konkurransefortrinn

God innkjøps- og forsyningsledelse kan dermed gi en bedrift varige konkurransefortrinn og bedre fortjenesten. Organisasjonen kan på denne måten differensiere seg selv fra konkurrentene gjennom å operere med lavere kostnader og levere det kundene ønsker til en lavere pris.

De fleste bedrifter anerkjenner idag at konkurransen har flyttet seg fra å være “bedrift mot bedrift” til å være “forsyningskjede mot forsyningskjede”. Dette underbygger viktigheten av at virksomheten bør ha stort fokus på sin forsyningskjede og innkjøpsfunksjon.

For at alle aktørene i virksomhetens forsyningskjede skal trekke i samme retning er det avgjørende å ha et strategisk fokus som vektlegger eksisterende aktører i forsynlingskjeden minst like mye som de nye man skal velge ved valg av leverandører. Tas det ikke hensyn til hele forsyningskjeden, kan dette føre til dårlige valg og ødelegge for forsyningskjedens helhet. Leverandørutvalget må derfor tas i sammenheng med at forretnings- og forsyningskjedens strategi blir valg istedenfor å se på valg av leverandører som en isolert handling.

SOFT-analyse

Til slutt bør du sammenfatte funnene i analysen i en SOFT-analyse som viser leverandørenes sterke og svake sider, samt hvilke muligheter og trusler som finnes når det gjelder leverandørvalg. Dette gir deg en punktvis sammenfatning av de viktigste funnene og dermed et raskt og informativt oversiktsbilde av situasjonen.

Kilder:

  • Ruuska, I., Ahola, T., Martinsuo, M., & Westerholm, T. (2013). Supplier capabilities in large shipbuilding projects. International Journal of Project Management, 31, 542-553.
  • Sarkar, A., & Mohapatra, P. K. (2006). Evaluation of supplier capability and performance: A method for supply base reduction. Journal of Purchasing & Supply Management, 12, 148-163.
  • Solem, O. (2003). Forsyningsledelse: bakgrunn, framvekst og utfordringer. Magma(5).
  • Sucky, E. (2007). A model for dynamic strategic vendor selection. Computers & Operations Research, 34, 3638-3651.
  • Treleven, M., & Schweikhart, S. B. (1988). A Risk/Benefit analysis of sourcing strategies:
    Single vs. multiple sourcing. Journal of Operations Management, 9(4), 93-114.
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Rapporter en feil, mangel eller savn

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Leverandørvalg

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Supply Chain Management (Forsyningskjedeledelse) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Leverandører
  • Supply Chain Management (Forsyningskjedeledelse)
  • Leverandørvalg – Antall leverandører
  • Leverandørvalg – Prestasjonsfaktorer og Kapabilitetsfaktorer
  • Hvordan velge riktig leverandør?
  • Innkjøp
  • Du leser nå artikkelserien: Markedssystemet

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << VerdiskapningsprosessenDistributører og andre mellomledd >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Markedssystem
  • Mikrosystemet
  • Markedskartlegging
  • Markedssynergier
  • Kundeanalyse
  • Produktanalyse
  • Konkurrenter
  • Bedriftens markedsføring
  • Organisasjonsanalyse
  • Informasjonsanalyse
  • Økonomi og regnskapsanalyser
  • Verdiskapningsprosessen
  • Leverandører
  • Distributører og andre mellomledd
  • Offentlighetssystemet
  • Statsforvaltningen
  • Fylkeskommunen
  • Kommuneforvaltning
  • Rettslige håndhevningorganer
  • Frivillige interesseorganisasjoner
  • Finanskilder
  • Interne interessegrupper
  • Massemedia
  • Makrosystemet
  • Naturressurser
  • Teknologiske faktorer
  • Kulturelle faktorer
  • Demografi & demografisk segmentering
  • Økonomiske forhold
  • Politiske faktorer
  • Interessentkart