Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 12 av 22 artikler om Gründerskolen

    Denne artikkelen er del 4 av 18 artikler om Innovasjonsmodell

Idefasen er starten på en innovasjon og av den grunn ekstremt viktig, enten man er:

  • en grunder/entreprenør som ønsker å starte et eget selskap, eller
  • en innovasjonsleder som har fått i ansvar om å komme opp med en innovasjon for å løse et prekært behov eller problem i organisasjonen.

Selv om grunnen til at vi ønsker å innovere kan være mange, starter innovasjonsprosessen alltid med en god ide som danner grunnlaget for utviklingen og lanseringen av innovasjonen vi kommer frem til.


Ideens rammebetingelser

Før vi starter på ide-fasen må vi ha det klart for oss hvilke rammebetingelser ide-fasen må holde seg innenfor. Hvor mye tid og penger kan brukes på dette, og hvilke ressurser og kompetanse står til rådighet i denne fasen. Dette må avklares før vi starter ide-fasen.

Hvis du er en entreprenør som ønsker å komme opp med en forretningside til ditt selskap er de eneste rammebetingelsene du trenger å tenke på din egen kompetanse, kapital og tiden du kan bruke på dette.

Jobber du i en eksisterende bedrift er rammebetingelsene vi må holde oss innenfor langt flere. Dette fordi alt et selskap identifiserer seg som, gjør og sier må bygge opp under selskapets forretningside og visjon. Er målet å komme opp med en inkrementell innovasjon er det også normalt et krav at ideen som leder fremt til innovasjonen er i tråd med selskapets eksisterende forretningsstrategi, da innovasjonen ellers vil kreve at hele virksomhetens strategiske planlegging blir justert i henhold til innovasjonen. Er målet å komme opp med gode endringsideer i forbindelse med en intern endringsprosess, vil ide-fasen bli styrt av formålet og strategien til denne endringsprosessen.

Hvem skal utvikle og vurdere ideene?

Før vi kan starte ide-genereringen må vi også ha bestemt oss for hvem som skal ha ansvaret for å generere ideene og hvem som skal vurdere ideenes holdbarhet. Er man en entreprenør som bruker ide-fasen til å komme opp med en holdbar forretningside er svaret enkelt. Ansvaret er ditt og det er du som har ansvaret for å komme opp med en levedyktig forretningside som du er istand til å utvikle til et ferdig produkt eller tjeneste.

Jobber du som en leder i en eksisterende virksomhet og har fått i oppgave å lede en innovasjons- eller endringsprosess er svaret ikke like innlysende, da ideene kan komme fra mange. Det gjelder bare å bestemme seg på forhånd hvilke idekilder vi ønsker å benytte oss av. Valgmulighetene vil her være:

Dernest gjelder det å bestemme seg for hvem som skal ha i ansvar å vurdere holdbarheten og lønnsomheten til ideene. Vi snakker her om den foreløbige vurderingen av ideene som gjøres før de kommer til ledelsen som alltid tar den avgjørende beslutningen før vi går videre til reasearch fasen.

Hva slags ide ønskes?

Hvordan ide-fasen vil forløpe er avhengig av hva målet med idegenereringen er. Start derfor ide-fasen alltid med å spørre deg selv følgende spørsmål:

  • Hvem er målgruppen for innovasjonen?

For å lykkes med en innovasjon må den dekke behov eller løse problemer hos målgruppen som dagens løsninger dekker på en dårlig måte idag. Vi starter derfor ide-prosessen ved å klargjøre for oss selv hvem vi utvikler innovasjonen for. Noe som krever at vi har inngående kjennskap til denne målgruppens opplevde behovstilfredsstillelse, kjøpsatferd, holdninger, preferanser, krav og forventninger til fremtidige løsninger på dagens behov og problemer.

Når vi vet hvem vi skal utvikle innovasjonen for er neste logiske spørsmål:

  • Hva slags ide ønsker vi å komme opp med?

Svaret avgjør hvordan ide-fasen angripes. Er du en entreprenør som ønsker å komme opp med en forretningside som danner grunnlaget for et eget selskap setter dette helt andre krav til ideen enn om målet bare er å komme opp med en forbedring av dagens tungvinte løsning på noe eller en ny produktvariant av ditt eksisterende produkt. 

Dernest bør vi stille oss følgende spørsmål:

  • Hvor radikal eller disruptiv ide ønsker vi å komme opp med?

Dette er viktig fordi det kreves en helt annen form for tenking hvis målet er å komme opp med en radikal- eller disruptiv innovasjon i forhold til en mindre inkrementell innovasjon. Alle kan komme opp med en ide om en inkrementell innovasjon, men å komme opp med gjennomførbare ideer som skaper en radikal- eller disruptiv innovasjon er det svært få som lykkes med.

Siste essensielle spørsmål vi bør ha stilt oss selv før vi starter ide-generingen er:

  • Hvilke egenskaper og fordeler bør innovasjonen ha for brukerne?

At vi starter med å svare på disse spørsmålene er viktig, da dette setter føringer på vår tenkning og mulige løsninger.

Ide-definisjon

Før vi starter arbeidet med ide-genereringen trenger vi en god operasjonell problemstilling. Dette for å sette igang den kreative tenkningen som skal lede frem til ideen vi er ute etter gjennom å angi hvilken kurs tenkningen skal ta og hvilke kriterier ideen må oppfylle.

Uten slik starthjelp er det umulig å få en kick-start på den kreative prosessen som raskt kan føre til nye kreative ideer for å løse kjente problem. Dette gjelder enden vi ønsker å komme opp med en forretningside for et nytt selskap, en produktide for et nytt produkt eller en interne endringer i verdiskapningsprosessen.

At vi operasjonaliserer innovasjonsmålet vi har satt oss er viktig for at dette ikke bare skal være et forretningsmessig mål, men et mål som gir tenkningen vår en kurs gjennom å angi hva slags typer ideer som ønskes. 

Målet kan f.eks. være å komme opp med en inkrementell innovasjon som gjør X, mist X% rimeligere samtidig som etterspørselen vil gå opp med minst X%. Et slikt mål skaper ingen innovasjon eller endringsprosesser, da målet ikke angir hvordan målet skal nås eller hvilke kriterier må oppfylle for å bli vurdert. Til det må innovasjonsmålet operasjonaliseres til en operasjonelle ide-definisjon som danner grunnlaget for ide-genereringen. F.eks. kan vi operasjonalisere ovenstående innovasjonsmål til:

  • “Hvordan kan vi gjøre X mer brukervennlig, sikrere og/eller rimeligere med bruk av X (f.eks. bitcoin teknologi, automatisering, ai, IoT, Big Data osv)?”
  • “Hvordan kan vi gjøre X mer miljøvennlig, uten at kostnadene øker?”
  • “Hvordan kan vi redusere produksjonskostnaden?”
  • “Hvordan kan vi redusere distribusjonskostnadene?”
  • “Hvordan kan vi digitalisere X?”
  • “Hvordan kan vi gjøre X mer populært hos (målgruppe)?”

En slik operasjonalisering gir tenkningen en retning og ramme å holde seg innenfor og skaper tryggheten som kreves for at kreativ tenkning skal kunne oppstå. Det gjør ikke ide-målet.

7 spørsmål for strukturert ide-genering

For å stimulere den kreative tenkningen på en strukturert måte kan vi ta utgangspunkt i Bill O´Connor sine syv spørsmål som skal tvinge oss til å angripe ide-genereringen på en strukturert måte (Smelhus – 2017):

1. Look: Hva kan vi se på annerledes, eller fra et nytt perspektiv?

Dette er det første spørsmålet vi bør stille til ethvert innovasjonsmål vi har satt opp, og det er på mange måter ”moren” til de neste seks spørsmålene. 

2. Use: Hva kan vi bruke på en annen måte, eller for første gang?

Bruken av internett er et godt eksempel – da netthandelen kom endret kjøpsatferden seg for mange, fra å gå i fysiske butikker til å handle fra en nettside de alltid har tilgang til.

3. Move: Hva kan vi flytte ved å endre posisjon i tid eller rom?

For ingeniører kan dette formuleres slik: Hva kan lære av f.eks. underholdningsindustrien?

4. Interconnect: Hva kan vi knytte sammen på en ny måte, eller for første gang?

Pil og bue er O’Connors favoritt-eksempel: Menneskeheten brukte spisse spyd i lange tider, men det tok nesten fire hundre tusen år å gå fra spyd til pil og bue – en form av spyd knyttet sammen med bue som blir mye mer effektivt.

5. Alter: Hva kan vi endre eller forandre av design og ytelse?

Fra klassisk musikk som spilles etter nedskrevne noter til jazz som improviseres er et godt historisk eksempel på endring.

6. Make: Hva kan vi lage som er virkelig nytt?

Dette er det sjeldneste av alle spørsmålene, ifølge O´Connor. Mange innovasjoner handler  om noe forskjellig, ikke nytt.

7. Imagine: Hva kan vi forestille oss for å skape en stor opplevelse for noen?

O´Connor karakteriserer dette som et typisk Martin Luther King-spørsmål. Selv om utgangspunktet for å forbedre raseforhold var ganske dårlig, hadde Martin Luther King visjonen.

En tidkrevende prosess

Selve ide-fasen er normalt ikke den finansielt mest ressurskrevende prosessen, men den er utvilsomt den mest tidskonsumerende (ca 50 % av tiden til hele innovasjonsutviklingen). Denne ideprosessen er imidlertid svært viktig på mange måter. Bl.a. fordi det er i denne fasen hvor vi mentalt begynner å knytte oss til prosjektet (Smith & Reinertsen, 1991).

Forretningside – når målet er å etablere et nytt selskap

Hvis du er en entreprenør som ønsker å starte et eget selskap er du ikke bare ute etter å komme opp med en god produkt- eller tjeneste idè som kan danne grunnlaget for å lage et nytt produkt eller tjeneste kunden ikke har sett før, men å komme opp med en god forretningsidè som danner grunnlaget for utviklingen av selskapet i mange år fremover.

En god forretningside er en idè-filosofi som forteller hva selskapet skal holde på med, hvem som vil være selskapets kunder og leverandører, hvilken behov og problemer selskapet skal dekke og løse for kundene, hvilken opplevelse selskapet skal gi kundene og hva som skal gi selskapet konkurransefortrinn i markedet.

Alle som har vært igjennom en selskapetablering vet hvor viktig det er at ethvert grunderprosjekt bygger på en unik og gjennomtenk forretningsidè. Mangler dette er du nærmest dømt til å mislykkes mener de fleste.

Når dette er sagt må det samtidig legges til at forretningsideen i denne fasen ikke trenger å oppfylle alle de krav som stilles til ideen når selskapet skal etableres. F.eks trenger vi ikke å bestemme oss for hva visjonen skal være ennå. For nærmere informasjon om hvilke krav som stilles til forretningsideen viser vi til artikkelen om “forretningsidè“.

Det finnes ingen oppskrifter for hvordan du skal gå frem i denne fasen, da den i bunn og grunn går ut på å bestemme deg for hva du skal holde på med og hva som skal skille deg ut på en lønnsom måte fra konkurrentene dine ovenfor dem du anser som dine kunder.

Siden det er stor forskjell på å starte en ny restaurant i lokalmiljøet i forhold til ett selskap som skal lansere et helt nytt produkt på markedet som skiller seg vesentlig ut fra konkurrerende produkter vil denne prosessen være vesentlig forskjellig fra prosjekt til prosjekt.

Ide- og innovasjonskilder

For å kunne definere ideen og starte ide prosessen i en kreativ gruppe kreves det at vi på forhånd har gjort opp noen meninger om hva som vil være kilden til innovasjonen i tillegg til hvem som skal komme med dem.

Siden de fleste innovasjoner innebærer bruk av ny teknologi for å løse et kjent problem er det lurt å starte med å lage en liste over hvilke nye teknologiske fremskritt som er gjort i samfunnet generelt og bransjen spesielt de siste 5-10 årene, for så prøve å se på hvordan disse teknologiene kan brukes i egen virksomhet.

I dag er f.eks. de store mega-trendene å skape innovasjoner med bruk av big-data, 3D-printing, IoT, blockchain, maskinlæring, kunstig intelligens og virtuell intelligens. Teknologier vi vil ta for oss helt til slutt i denne serien om ide-fasen. 

Produktutvikling og prototype

Eksisterer produktet eller tjenesten du ønsker å etablere (forretningsideen) ikke i dag, må du først forsikre deg om at det er mulig å levere produktet eller tjenesten du ønsker å lansere, med de lovede funksjonene og kvaliteten som er nødvendig for at kundene skal kjøpe innovasjonen til en pris som gir deg overskudd. Lar ideen ikke seg lage med de funksjonene, kvaliteten og prisen du trenger for å få aksept av kundene er det lite hensiktsmessig å gå videre med forretningsideen.

I praksis betyr dette at du må gjennomføre den nødvendige produktutviklingen som er påkrevd for å utvikle en fungerende prototype som du kan brukte i dine produkttester for å avgjøre hvordan markedet vil ta imot din forretningside hvis du velger å lansere den. Vi anbefaler at du her leser artikkelserien om produktutviklingen for å lære hva produktutviklingen må omfatte og hvordan du bør gå frem for å komme frem til en fungerende prototype.

Hvis det kreves store ressurser i form av penger, tid og kompetanse for å utvikle en prototype bør du kanskje gjennomføre undersøkelsefasen først for finne ut om forretningsideen vil kunne være økonomisk lønnsom og om det vil finnes andre forhold som vil stoppe forretningsideen før du lager prototypen.

Kilder:

  • Smelhus, Roar (2017) – https://www.tu.no/artikler/7-kjernesporsmal-om-innovasjon/348988
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Gründerskolen

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Fra ide til beslutningInnovasjonkilder i jakten på den gode ideen! >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Innovasjon og entreprenørskap
  • Gründer / Entreprenør
  • Seriegründer / serieentreprenør
  • Hvorfor ønsker du å bli en entreprenør og forstår du risikoen du tar?
  • Entreprenør- og grunderegenskaper
  • Innovasjonsmodell
  • Suksesskriterier for innovasjon og entreprenørskap
  • Effectuation eller Causation tilnærming
  • Entreprenørprosessen
  • Lean – Startup
  • Fra ide til beslutning
  • Idéfasen til entreprenøren
  • Innovasjonkilder i jakten på den gode ideen!
  • Foreløbig vurdering av ideen
  • Konsept og konsepttest
  • Research fasen til entreprenøren
  • Beslutningsfasen til entreprenøren
  • Planleggingsfasen til entreprenøren
  • Partnerfasen til entreprenøren
  • Forretningsideens kapitaliseringsfase
  • Etableringsfasen til selskapet
  • Driftsfasen til selskapet
  • Du leser nå artikkelserien: Innovasjonsmodell

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Identifisere forbedringsområdene for innovasjonenIdeprosessen – starten på en ny innovasjon >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Innovasjonsmodell
  • Aktivitets- og Stage-Gate-modellen
  • Identifisere forbedringsområdene for innovasjonen
  • Idéfasen til entreprenøren
  • Ideprosessen – starten på en ny innovasjon
  • Innovasjonkilder i jakten på den gode ideen!
  • Workshop (arbeidsmøte, arbeidsseminar og arbeidsgruppe)
  • Brainstorming ( Idédugnad )
  • Foreløbig vurdering av ideen
  • Konsept og konsepttest
  • Research fasen til entreprenøren
  • Idevurdering og økonomisk analyse av potensialet
  • Beslutningsfasen til entreprenøren
  • Produktutvikling og teknisk utvikling
  • Prototype
  • Produktutvikling og markedsføring
  • Implementeringsprosessen
  • Lanseringsstrategi