agenturer.no

Idefasen er starten på en innovasjon og av den grunn ekstremt viktig, enten man er:

  • en grunder/entreprenør som ønsker å starte et eget selskap, eller
  • en innovasjonsleder som har fått i ansvar om å komme opp med en innovasjon for å løse et prekært behov eller problem i organisasjonen.

Selv om grunnen til at vi ønsker å innovere kan være mange, starter innovasjonsprosessen alltid med en god ide som danner grunnlaget for utviklingen og lanseringen av innovasjonen vi kommer frem til.

Ideens rammebetingelser

Før vi starter på ide-fasen må vi ha det klart for oss hvilke rammebetingelser ide-fasen må holde seg innenfor. Hvor mye tid og penger kan brukes på dette, og hvilke ressurser og kompetanse står til rådighet i denne fasen. Dette må avklares før vi starter ide-fasen.

Hvis du er en entreprenør som ønsker å komme opp med en forretningside til ditt selskap er de eneste rammebetingelsene du trenger å tenke på din egen kompetanse, kapital og tiden du kan bruke på dette.

Jobber du i en eksisterende bedrift er rammebetingelsene vi må holde oss innenfor langt flere. Dette fordi alt et selskap identifiserer seg som, gjør og sier må bygge opp under selskapets forretningside og visjon. Er målet å komme opp med en inkrementell innovasjon er det også normalt et krav at ideen som leder fremt til innovasjonen er i tråd med selskapets eksisterende forretningsstrategi, da innovasjonen ellers vil kreve at hele virksomhetens strategiske planlegging blir justert i henhold til innovasjonen. Er målet å komme opp med gode endringsideer i forbindelse med en intern endringsprosess, vil ide-fasen bli styrt av formålet og strategien til denne endringsprosessen.

Annonse

Hvem skal utvikle og vurdere ideene?

Før vi kan starte ide-genereringen må vi også ha bestemt oss for hvem som skal ha ansvaret for å generere ideene og hvem som skal vurdere ideenes holdbarhet. Er man en entreprenør som bruker ide-fasen til å komme opp med en holdbar forretningside er svaret enkelt. Ansvaret er ditt og det er du som har ansvaret for å komme opp med en levedyktig forretningside som du er istand til å utvikle til et ferdig produkt eller tjeneste.

Jobber du som en leder i en eksisterende virksomhet og har fått i oppgave å lede en innovasjons- eller endringsprosess er svaret ikke like innlysende, da ideene kan komme fra mange. Det gjelder bare å bestemme seg på forhånd hvilke idekilder vi ønsker å benytte oss av. Valgmulighetene vil her være:

Dernest gjelder det å bestemme seg for hvem som skal ha i ansvar å vurdere holdbarheten og lønnsomheten til ideene. Vi snakker her om den foreløbige vurderingen av ideene som gjøres før de kommer til ledelsen som alltid tar den avgjørende beslutningen før vi går videre til reasearch fasen.

Hva slags ide ønskes?

Hvordan ide-fasen vil forløpe er avhengig av hva målet med idegenereringen er. Start derfor ide-fasen alltid med å spørre deg selv følgende spørsmål:

  • Hvem er målgruppen for innovasjonen?

For å lykkes med en innovasjon må den dekke behov eller løse problemer hos målgruppen som dagens løsninger dekker på en dårlig måte idag. Vi starter derfor ide-prosessen ved å klargjøre for oss selv hvem vi utvikler innovasjonen for. Noe som krever at vi har inngående kjennskap til denne målgruppens opplevde behovstilfredsstillelse, kjøpsatferd, holdninger, preferanser, krav og forventninger til fremtidige løsninger på dagens behov og problemer.

Når vi vet hvem vi skal utvikle innovasjonen for er neste logiske spørsmål:

  • Hva slags ide ønsker vi å komme opp med?

Svaret avgjør hvordan ide-fasen angripes. Er du en entreprenør som ønsker å komme opp med en forretningside som danner grunnlaget for et eget selskap setter dette helt andre krav til ideen enn om målet bare er å komme opp med en forbedring av dagens tungvinte løsning på noe eller en ny produktvariant av ditt eksisterende produkt. 

Dernest bør vi stille oss følgende spørsmål:

  • Hvor radikal eller disruptiv ide ønsker vi å komme opp med?

Dette er viktig fordi det kreves en helt annen form for tenking hvis målet er å komme opp med en radikal- eller disruptiv innovasjon i forhold til en mindre inkrementell innovasjon. Alle kan komme opp med en ide om en inkrementell innovasjon, men å komme opp med gjennomførbare ideer som skaper en radikal- eller disruptiv innovasjon er det svært få som lykkes med.

Siste essensielle spørsmål vi bør ha stilt oss selv før vi starter ide-generingen er:

  • Hvilke egenskaper og fordeler bør innovasjonen ha for brukerne?

At vi starter med å svare på disse spørsmålene er viktig, da dette setter føringer på vår tenkning og mulige løsninger.

Annonse

Ide-definisjon

Før vi starter arbeidet med ide-genereringen trenger vi en god operasjonell problemstilling. Dette for å sette igang den kreative tenkningen som skal lede frem til ideen vi er ute etter gjennom å angi hvilken kurs tenkningen skal ta og hvilke kriterier ideen må oppfylle.

Uten slik starthjelp er det umulig å få en kick-start på den kreative prosessen som raskt kan føre til nye kreative ideer for å løse kjente problem. Dette gjelder enden vi ønsker å komme opp med en forretningside for et nytt selskap, en produktide for et nytt produkt eller en interne endringer i verdiskapningsprosessen.

At vi operasjonaliserer innovasjonsmålet vi har satt oss er viktig for at dette ikke bare skal være et forretningsmessig mål, men et mål som gir tenkningen vår en kurs gjennom å angi hva slags typer ideer som ønskes. 

Målet kan f.eks. være å komme opp med en inkrementell innovasjon som gjør X, mist X% rimeligere samtidig som etterspørselen vil gå opp med minst X%. Et slikt mål skaper ingen innovasjon eller endringsprosesser, da målet ikke angir hvordan målet skal nås eller hvilke kriterier må oppfylle for å bli vurdert. Til det må innovasjonsmålet operasjonaliseres til en operasjonelle ide-definisjon som danner grunnlaget for ide-genereringen. F.eks. kan vi operasjonalisere ovenstående innovasjonsmål til:

  • “Hvordan kan vi gjøre X mer brukervennlig, sikrere og/eller rimeligere med bruk av X (f.eks. bitcoin teknologi, automatisering, ai, IoT, Big Data osv)?”
  • “Hvordan kan vi gjøre X mer miljøvennlig, uten at kostnadene øker?”
  • “Hvordan kan vi redusere produksjonskostnaden?”
  • “Hvordan kan vi redusere distribusjonskostnadene?”
  • “Hvordan kan vi digitalisere X?”
  • “Hvordan kan vi gjøre X mer populært hos (målgruppe)?”

En slik operasjonalisering gir tenkningen en retning og ramme å holde seg innenfor og skaper tryggheten som kreves for at kreativ tenkning skal kunne oppstå. Det gjør ikke ide-målet.

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg