Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 10 av 23 artikler om Forskning og metodelære
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


induktiv-deduktiv designDet finnes to måter å tenke logisk på, nemlig induksjon og deduksjon. Begge fremgangsmåtene brukes av oss alle, bevisst eller ubevisst.

Ingen av metodene kan velges bort til fordel for den andre, da begge er nødvendig for å bli et helhetlig menneske som komme frem til de korrekte konklusjonene om virkeligheten.

Velger man en induktiv fremgangsmåte ønsker man å observere problemstillingen for å komme frem til en teori om et fenomen (f.eks. hvorfor salget går ned). 

Velger man en deduktiv fremgangsmåte er utgangspunktet det motsatte. Man har en teori om et fenomen som man ønsker å teste holdbarheten og riktigheten av (f.eks. nedgangen i salget skyldes den økte konkurransen i markedet).

Mens induktive studier lager teorier ut i fra studier (empiri) av et et fenomen, tester deduktive studier teoriene mot virkeligheten (empiri). Hvilket av disse to perspektivene man velges vil i stor grad avgjøre hvordan man formulerer problemet og analyserer situasjonen.

deduktiv-induktiv

Induktiv fremgangsmåte (design)

Induksjon er et begrep i filosofi, logikk, fysikk, samfunnsvitenskaplige- og erfaringsvitenskapelig metoder. Begrepet har imidlertid forskjellige betydninger innenfor de enkelte fagområdene.

Et induktiv studie vil si at vi går fra det konkrete og spesifikke til det generelle. Det vil si at vi på bakgrunn av et begrenset antall observasjoner lager allmenngyldige regler, prinsipper, teorier om det studerte fenomenet som vi senere kan sjekke vi en deduktiv fremgangsmåte. Vanligvis kalles denne måten å trekke slutninger på for induktiv generalisering.

Induktive studier går ut på at man prøver og feiler for å skaffe seg tilstrekkelig erfaring om noe spesielt til man kan utvikle bestemte prinsipper og regler (teorier) om fenomenet.

Det klassiske eksempelet på induktive studier er:

Ut fra observasjon av et visst antall svarte ravner, trekkes slutningen at alle ravner er svarte.

Induktive studier kjennetegnes av at vi gjør observasjoner gjort tidligere til å si noe om fremtiden. Et eksempel kan være soloppgangen. Solen har stått opp hver dag så lenge menneskene husker, så vi regner med at den vil gjøre det i morgen også (et eksempel fra filosofen David Hume (1711–76)).

induktiv logikk ser vi regelmessigheter, tendenser og sammenhenger i observasjoner, som så generaliseres til tilfeller som så langt ikke er observert. Dersom man så 20 forskere som alle brukte briller, kunne man trekke konklusjonen om at alle forskere bruker briller. Dersom vi konkluderer noe om “alle” basert på et utvalg observasjoner, vil bare èn observasjon som ikke stemmer med slutningen, falsifisere den. I noen tilfeller er det formålstjenelig å trekke slike slutninger, til tross for at de kan være feil. Eksempelvis dersom jeg plutselig blir syk etter et måltid, så kan det være den soppen jeg spiste, som var årsak. Selv om grunnlaget for slutningen er tynt, forhindrer ikke dette meg i å trekke denne slutningen og deretter handle basert på den.

En induktivt undersøkelse forsøker å tilnærme seg en virkelighet vi ikke kjenner uten klare hypoteser, uten klare forutsetninger og antagelser, og med en relativt løs problemstilling. Opplegget blir fleksibelt og vi låser oss ikke fast til bestemte innsamlingsmetoder på forhånd.

Induktive design kjennetegnes av:

  • Intensivt opplegg – gå i dybden – detaljrikdom – nyanser.
  • Beskrivende/eksplorerende design; teoriutviklende.
  • Få enheter, mange variabler (case- eller små-N-studier, komparasjon)
  • Nærhet til enhetene/fenomenet.
  • ”Holistisk” perspektiv.
  • Fra det spesielle til det generelle
  • Hermeneutikk (data om aktørenes egen forståelse)
  • Gir ingen sikre konklusjoner, men kan danne grunnlaget for hypotese-deduktive studier

Induktive studier benytter seg av et eksplorerende design i forskningsprosessen.

Deduktiv fremgangsmåte

induktiv-deduktiv-studie

En deduktiv fremgangsmåte er det motsatte av en induktiv fremgangsmåte. Her prøver vi å teste holdbarheten av en teori som er laget fra en induktiv fremgangsmåte ved å bryte ned denne teorien til en hypotese vi kan teste holdbarheten av gjennom en hypotese deduktiv tilnærming (hypoteseprøving).

En hypotetisk deduktiv tilnærming forutsetter en presis problemstilling og et strukturert opplegg, gjerne med bruk av 0-hypotese og alternativ hypotese, og et valgt signifikansnivå.

Problemet med slike tester er at de ikke forteller oss at noe er ”sant”, bare at det ikke er sant (falskt).

deduktiv

Deduktive studier (design) kjennetegnes av:

  • Ekstensivt design – gå i bredden – det typiske – lite detaljer og nyanser.
  • Forklarende (kausal)/hypotesetestende (eksperimenter og kvasi-eksperimenter, se s. 108-121).
  • Mange enheter, få variabler (tverrsnitt-, tidsserie-, kohort- eller panelstudier, se s. 101-108).
  • Avstand til enhetene/fenomenet.
  • Individualistisk perspektiv.
  • Det generelle.
  • Positivisme (data som ikke avhenger av aktørenes egen forståelse).

Deduktive studier benytter seg av et deskriptivt eller kausalt design i forskningsprosessen.

Valg av perspektiv (opplegg)

De fleste undersøkelser velger en deduktiv fremgangsmåte. Dvs. at de tar utgangspunkt i en teori. Årsaken til at de fleste velger dette er flere. De viktigste årsakene er:

  • Reduserer usikkerhet. En deduktiv fremgangsmåte er forbundet med færre usikkerhetsmomenter enn en induktiv fremgangsmåte. Man vet hva man skal studere og se etter, det vet man ikke like sikkert når man velger en induktiv fremgangsmåte.
  • Klarhet. En deduktiv fremgangsmåte skaper større klarhet enn induktiv fremgangsmåte. Verden er komplisert nok som den er. De fleste ønsker derfor å ha det klart for seg hva de skal studere og teste før de setter i gang undersøkelsen. Siden en teori er en forenklet bilde av virkeligheten, finner mange den hjelpen de trenger ved å ta utgangspunkt i en teori.
  • Generaliserbare empiriske data. Man kan komme frem til empiriske data. Siden en deduktiv fremgangsmåte går ut på å teste ut om virkeligheten stemmer overens med teorien, kan denne fremgangsmåten fremskaffe empiriske data. Det vil si informasjon om noe er “statistisk/bevislig sant”. Slik informasjon kan ikke en induktiv fremgangsmåte gi deg, da studiet går ut på å komme frem til en antagelse (teori) som forklarer et problem eller et fenomen.
  • Tidsaspektet. Det tar som regel vesentlig lengre tid gjennomføre en forskningsprosjekt med et induktivt utgangspunkt, enn et prosjekt som er basert på en teori. Dette fordi det kreves langvarige studier av fenomenet for at det skal være mulig å komme frem til den informasjonen man trenger for å kunne trekke noen konklusjoner.
  • Kunnskap. Det kreves mer og annerledes kunnskap av dem som planlegger å gjennomføre et prosjekt med et induktiv utgangspunkt enn et deduktivt. Å studere et fenomen for å komme frem til en teori om fenomenet krever spesielle egenskaper av de som skal gjennomføre studiet/undersøkelsen. F.eks. kunnskap innen psykologi, forbrukeradferd, sosiologi, antropologi, samfunnsvitenskap og kommunikasjon.

Modeller er nyttige fordi de klargjør hvilke variabler vi skal måle og hvilke sammenhenger vi skal analysere. Jo mer presist vi klarer å modellere beslutningsproblemet, desto enklere blir de neste fasene i forskningsprosessen. Og jo mer flinke vi er til å definere en relevant modell, desto mer sannsynlig er det at undersøkelsen framskaffer den informasjon som gir bedre beslutninger (F.Selnes -94).

Har man f.eks. lansert et nytt produkt på det norske markedet uten at produktet har slått til som forventet, finnes det mange mulig måter å angripe hovedproblemet på for å komme frem til beslutningsproblem, som igjen danner grunnlaget for undersøkelsesproblemet.

For å løse følgende hovedproblem:

“Hvorfor har salget av produkt X på det norske markedet sviktet?”

kan man f.eks. velge å ta utgangspunkt i en teori eller modell fra markedsføringslitteraturen. Aktuelle teorier/modeller i dette tilfelle vil f.eks. være:

  • AIDA – modellen
  • Kjøpsprosessen
  • Adopsjonsprosessen

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Forskning og metodelære

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << ForskningsperspektiverBegrep >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forskning
  • Markedsforskning
  • Viten
  • Forskningens “mentale blokkeringer” og metodiske forutsetninger
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Kunnskapsperspektiver (epistemologier)
  • Det strukturelle/objektivistiske kunnskapsperspektivet
  • Det prosessuelt/praksisbaserte kunnskapsperspektivet
  • Forskningsperspektiver
  • Induktiv vs. deduktiv studier
  • Begrep
  • Teori
  • Hypotese
  • Modell
  • Metode
  • Samfunnsvitenskaplig metode
  • Metodetyper innen samfunnsvitenskapen
  • Metodetriangulering
  • Hva er en markedsanalyse?
  • Hva er data?
  • Hva er en enhet?
  • Hva er en variabel og verdi?
  • Variabelens egenskaper, verdier og målenivå