Innholdsfortegnelse
Hva er en læringsarena?
Med læringsarena menes:
“Stedet hvor læringen skjer”
På skolen foregår all læringen i klasserommet. På jobben er læringsarenaen ikke primært et konferanse- eller møterom, men selve arbeidsplassen hvor de hver dag utfører sine oppgaver etter bestemte instrukser. I privat livet er læringsarenaen gjerne hjemmet hvor du tilbringer tiden med far, mor, søsken og familien eller stedet hvor du møter vennene dine etter lekser og middag. Noe som betyr at vi skifter læringsarena mange ganger hver dag. Avhengig av hvem vi omgås og formålet med omgangen.
Læringsarenaen avgjør resultatet av læringen
At omgivelsene avgjør resultatet av den kognitive læringen bør være opplagt. For at en læringarena skal være egnet for formell kognitiv læring må vi forsikre oss om at den planlagte læringsarenaen oppfyller følgende minimumskrav:
- Ingen forstyrrende støykilder – Kognitiv læring forutsetter kommunikasjon mellom den som har noe å lære bort og den som ønsker å motta lærdommen. Denne kommunikasjonsprosessen kan enkelt bli ødelagt av ulike former for støy. Sitter du på en nattklubb eller møter noen på gaten i en støyende gate med masse biler og eksos er det vanskelig å bare høre hva den andre sier, lagt vanskeligere å lære noe i disse omgivelsene. For at god kognitiv læring skal oppstå bør man påse at alle støykildene som kan ødelegge kommunikasjonen er fjernet før læringen skjer.
- Rett sted, medium og tid – Læringen må legges opp på et et sted, medium og tidspunkt som passer for deltakerne. Idag hvor stadig mer av læringen skjer digitalt og gjennom virtuell undervisning er valg av medium det første vi normalt må ta stilling når vi skal ta stilling til læringsarenaene. Dernest hva som er passende sted og tid for læringen. Selv om om passende sted og tid er situasjonsbestemt er det allikevel lurt at verken stedet eller tidspunktet bryter radikalt med deltakernes forventningsbilde til sted og tidspunkt.
- Alle nødvendige rekvisitter – For å kunne overføre et kognitivt budskap fra en lærer til en annen (f.eks. elev) må læringsarenaen ha alle de nødvendige hjelpemidlene og rekvisittene som kreves for budskapsoverføringen og læringen. F.eks. kan læreren trenge å ha tilgang til en tavle, kritt, internett eller overhead. Skal læringen skje over lengre tid er mat og drikke andre rekvisitter som må tilrettelegges.
Disse kravene til læringsarenaen gjelder kun formelle læringsarenaer for kognitiv læring, og ikke læringsarenaene for praktisk erfaringslæring, observasjonslæring som bygger på helt andre læringsmekanismer enn kognitiv læring.
Arbeidsplassen som læringsarena
Arbeidsplassen som læringsarena har fått stadig større oppmerksomhet etter årtusenskiftet. 2 av 3 ansatte mente i en Fafo undersøkelse at erfaringene fra det daglige arbeidet var den viktigste kilden til ny kunnskap. Et syn som også arbeidsgiverne deler. 9 av 10 arbeidsgivere mente at at kompetansen som utvikles gjennom det daglig praksis er den viktigste faktoren for hvorvidt man klarer å gjøre en god jobb eller ikke (Skule & Reichborn, 2000).
I en virksomhet bruker vi ikke først og fremst et møterom som læringsarena, selv om en del av den formelle læringen kan foregå i “klasserom” i forbindelse med videreutdanning, kurs, sertifiseringer og møter. I virksomheten er den viktigste læringsarenaen læringen som skjer ubevisst og uformelt gjennom den daglige utførelsen av jobben. Arenaer for å dele kunnskap i organisasjoner kan både være av formell og uformell karakter.
Normalt kan en organisasjon lære like mye, om ikke mer, fra fiaskoer enn suksesser. Dette krever imidlertid at vi er villig til å utvikle et arbeidsmiljø og nye læringsarenaer hvor det er lov å prøve og feile så lenge man lærer av resultatet, uten å bli straffet økonomisk, sosial eller personlig. Oppnås suksess gjennom disse læringsarenaene er det viktig at suksessen blir lagt merke til og belønnet økonomisk, sosialt og personlig.
Formelle og uformelle læringsarenaer