Norges rimeligste tilbyder!
.no domene = kr. 99/år
Webhotell/e-post = kr. 99/år

    Denne artikkelen er del 2 av 5 artikler om Den industrielle revolusjonen

agenturer.no

SNL.no sier at den industrielle revolusjon er en betegnelse for den hurtige industrialiseringen som begynte i Europa på slutten av 1700-tallet, og de forandringene i samfunnsforholdene som fulgte med denne. Begrepet er særlig brukt om industrialiseringen i England på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.

Kjennetegn

Den første industrielle revolusjonen kjennetegnes av at vi fikk en overgang fra håndverk til fabrikkproduksjon ved bruk av vann og damp for å drive maskinene.  

En av de største forandringene skjedde på 1700-tallet var opplysningstiden som skapte stor interesse for teknologi og vitenskap (Isaac Newton), og det var disse som fant opp dampmaskinen. Dampmaskinen ble oppfunnet for å pumpe vann opp av kullgruvene. Denne ble utviklet over tid, og ble senere satt i fabrikker for å drive vevstolen og spinnemaskiner.

Før den industrielle revolusjon ble størsteparten av produksjonen utført av personer som arbeidet alene eller i små, samarbeidende grupper (bondefamilier eller håndverksmestere med svenner og læregutter). Drivkraften var overveiende muskelkraft, og redskapene var enkle. Formålet med produksjonen var som regel å dekke behovet hos produsentene selv eller en liten krets av kjøpere som stort sett var kjent (SNL). Arbeiderne sto svakt, de tjente ikke godt, hadde lav levestandard og måtte finne seg i røff behandling.

Den industrielle revolusjon betegner den overgangstiden da fabrikkproduksjonen brøt igjennom, og utviklingen av de moderne samferdselsmidlene, først og fremst jernbane og dampskip. Ved industriell produksjon ble mange varer så billige at folk i stor utstrekning fant det hensiktsmessig å kjøpe dem istedenfor å lage dem selv (f.eks. garn og tøyer) (SNL).

Et mer avansert jordbruk med blant annet nye typer ploger og såmaskiner, dyrking av nye grønnsaker som poteter og turnips og økt kunnskap, bidro til økt produktivitet og vekst. Dette gjorde mange av bøndene, husmennene og landarbeiderne overflødige, og mange av dem ble tvunget til industriområdene for å ta seg arbeid på fabrikker (Wikipedia).

Befolkningsøkning og klasseskille

Folkeveksten økte betraktelig som følge av økt tilgjengelighet av mat, bedre hygiene og lavere antall av epidemier og pest. Tilgangen på markedsområder ble større ved utvikling av transportsystemer som jernbanen og dampdrevne båter.

Den første industrielle revolusjonen skapte klasseskiller, hvor arbeiderklassen og middelklassen opplevde stor vekst og disse klasseskillene fortsatte inn i de andre industrielle revolusjonene. 

Innovasjon drevet utvikling

Innovasjoner preget dessuten den industrielle revolusjon og noen av disse var banebrytende. F.eks. fikk vi en hånddrevet spinnemaskin, og dampmaskinen, som gjorde at kull ble en viktig energikilde (Wikipedia).

Frem til da hadde treverk vært ryggraden i nær sagt alle industrigrener i sivilisasjonen, og som brensel forøvrig. Avskogingen som følge av dette foregikk etterhvert raskere enn nye trær kunne vokse til. For å unngå en kollaps var det tvingende nødvendig å komme opp med et alternativ for trevirke, noe kullet egnet seg utmerket til (Wikipedia).

Nye måter å produsere på, såkalte prosessinnovasjoner, dukket også opp, ofte ved hjelp av eksperimentering med nye metoder. Damptog ble nå brukt til transport av både kull og folk. Dette var en revolusjonerende måte å transportere materialer på (Wikipedia).

De nye metodene var ikke alltid populære blant arbeidsfolk, som så arbeidsplassene sine forsvinne. Luddittene utgjorde en bevegelse som førte til opprørslignende tilstander omkring 1810 (Wikipedia).

Drivkrefter bak 1. Industrielle revolusjon

  • Nye organisasjonsformer for bedriftene.
  • Politisk samling og stabilitet, samt intern fred fra 1600-tallet. Flere land ble demokratiske.
  • Handelsøkonomiske tiltak som oppbygningen av det britiske imperiet gjennom Navigasjonsaktene.
  • Revolusjonen i landbruket, med økende produksjon og handel med landbruksprodukter.
  • Økt tilgang på mat – bedre helseforhold – befolkningsvekst – Stimulerte til økonomisk vekst.
  • Større tilgang på råvarer, energi, kapital og arbeidskraft (bedriftenbi.no). 

Konsekvenser av den 1.industrielle revolusjonen

  • Økt økonomisk vekst. Rundt 1850-tallet produserte Storbritannia 8 ganger så mye jern, 5 ganger så mye kull og 6 ganger så mye tekstiler som de hadde gjort 50 år tidligere.
  • Fabrikker var nå bedrifter, hvor eieren var lederen. Kapitaler (eieren) fikk overskuddet, og arbeiderne fikk lønn. Klagde man på lønn/arbeidsforhold, fikk man sparken.
  • Urbanisering og regional spesialisering, dette kan ses på som både en bakgrunn for og følge av 1. IR (1600-tallet, bøndene som flyttet til de store industribyene).
  • Utbygging av kommunikasjon/infrastruktur, særlig jernbane etter 1830, dette bidro til at man kunne selge varene sine lenger unna.
  • Sosiale konsekvenser, store endringer i leveforhold og inntektsfordeling. Det vokste fram et handels- og industriborgerskap og en arbeiderklasse. Første halvdel av 1800-tallet var leveforhold for industriarbeidere svært dårlige, grunnet lange arbeidsdager, barnearbeid, ingen sosial sikkerhet, dårlige boforhold, forurensing og lave lønninger.
  • Biotisk utveksling – bevegelse av plante- og dyrearter mellom kontinentene. Poteten kommer til Europa fra Amerika. Hesten kommer tilbake til Amerika. 
  • Allmenningens tragedie – uhemmede og uregulerte utnyttelse av naturressurser uten eiendomsrett (som industrialiseringen medførte). Eksempler er masseslakting av bøffelen og overfiske i verdenshavet
  • Fremmedgjøring. Karl Marx mente at fabrikkarbeidet under 1. IR fremmedgjorde arbeiderne fra produktene de laget. Adam Smith mente at denne typen arbeid (spesialisering, samlebåndet) var årsaken til den effektive produksjonen.
  • England ble verdens ledende økonomiske makt. Landet brukte mye penger på militæret som førte til at de ble den største militærmakten i verden. Dette gjorde at mange andre land fikk øynene opp for industrialisering.
  • England hadde enorme kolonier i hele verden, som gjorde at de hadde stor tilgang på råvarer (bedriftenbi.no).

Kilder:

  • Edvard Bull, & Knut Are Tvedt. (2016). Den første industrielle revolusjonen. Hentet fra:
    https://snl.no/den_industrielle_revolusjon
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Den_industrielle_revolusjon
  • http://www.bedriftenbi.no/de-tre-industrielle-revolusjonene/
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Den industrielle revolusjonen

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Schumpteter sin bølgeteori (økonomisk utvikling)Den andre industrielle revolusjon >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Schumpteter sin bølgeteori (økonomisk utvikling)
  • Den første industrielle revolusjon
  • Den andre industrielle revolusjon
  • Den tredje industrielle revolusjon
  • Industri 4.0 – den fjerde industrielle revolusjon