Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 5 av 5 artikler om IPO

Aksjeflipping

Omsetningsvolumet like etter en børsnotering er ofte svært høyt. Spesielt de første dagene etter at et selskap har blitt notert på børs, der en i mange tilfeller ser at opp mot 60-70 % av totalt antall aksjer tilbudt ved noteringen omsettes første dag.

Med ”aksjeflipping” menes:

situasjonen der investorer som har blitt allokert aksjer i noteringsprosessen, umiddelbart selger disse så fort selskapet er blitt notert i markedet.

Slik markedsoppførsel kan selvsagt utgjøre et problem for tilretteleggere av en børsnotering, da kursen på denne måten kan bli trukket nedover som følge av salgspress. Tilretteleggere kan derfor indirekte kursstabilisere ved å implementere klare retningslinjer for sanksjoner mot dette i kontraktene, noe som i mange tilfeller i seg selv oppnår den ønskede effekten, men også ved å gjennomføre disse i ettertid der dette viser seg aktuelt.

Ofte går dette på å for eksempel trekke tilbake salgskonsesjonen til medlemmer av ”salgsgruppen”, som det viser seg har investorer som umiddelbart selger sine andeler etter notering i markedet. Det er også vanlig med inndragelse av ”salgsmedlemmets” (bank/meglerhus typisk) kompensasjon for de aksjer som er blitt distribuert og som det viser seg blir solgt umiddelbart. Dette gjøres for at medlemmene av ”salgsgruppen” til en notering skal ha et insentiv til å selge aksjer til investorer som anses som minst sannsynlige til å selge, med andre ord langsiktige investorer.

Hvordan aksjene allokeres før notering vil altså gjerne kunne indikere hvor stor grad av aksjeflipping en vil kunne regne med i annenhåndsmarkedet. Store institusjonelle investorer som ikke får tildelt den mengde aksjer, som de har indikert interesse for, ser en gjerne velger å heller ”flippe” aksjene i markedet dersom de ikke anser den tildelte mengde som ”tilstrekkelig”.

Aksjeflipping er noe som er med på å forklare både hvorfor tilretteleggere har muligheten til, samt også ofte velger å, overtildele aksjer ved børsnoteringer. Aksjeflippingen fører altså til at tilretteleggere reagerer ved å stabilisere kursen, enten ved rene stabiliseringskjøp i markedet eller ved dekning av overtildelte aksjer for å dempe salgspresset som fort oppstår i den aktuelle aksjen. 

Aksjeflipping har ikke bare negative sider. Som følge av høy salgsprovisjon og kommisjonsinntekter, kan det for eksempel diskuteres hvorvidt tilretteleggere faktisk har et insentiv til å selge til investorer de vet vil selge i annenhåndsmarkedet. Dette gjelder spesielt for noteringer som blir tatt godt imot i markedet, der høyt volum kan generere store tradinggevinster for tilretteleggerne av en notering, med liten tilhørende risiko. Det har også blitt påpekt at aksjeflipping tilfører en nødvendig likviditet i aksjen, noe som i andre rekke fører til lavere kostnader knyttet til handel av aksjen, samt lavere kapitalkostnad for utstedende selskap (Booth & Chua, 1996).

Tilretteleggere kan også tjene på å dekke sine shortposisjoner i ett ettermarkedet med undertrykte priser som følge av aksjeflipping. Fishe (2002) viser dette i sin modell der han viser hvordan tilretteleggere kan maksimere sin profitt ved å innta udekkede shortposisjoner, som blir dekket med aksjer tildelt investorer som de på forhånd vet vil flippe sin allokering.

Institusjonen som fungerer som selger av noteringen fører ofte oversikt over hvor lenge investorene sitter på sin posisjon, og dersom det viser seg at en investor flipper aksjen umiddelbart etter notering kan han ”straffes” ved for eksempel at en unnlater tildeling av aksjer i senere noteringer.

Straffesanksjoner mot aksjeflipping er noe som selvsagt også gjøres gjeldende mot private investorer. Selgerens innflytelse overfor investoren vil i utgangspunktet avhenge av i hvilken grad unnlatelse av allokering i fremtidige noteringer faktisk er en reell trussel, noe som naturligvis vil variere mye fra investor til investor.

Overfor store institusjonelle investorer, som er både viktige og nødvendige for nåværende og fremtidige noteringers suksess, vil slike trusler selvsagt ikke ha like mye kraft og heller ofte ikke være fornuftig i det hele tatt, sett fra tilretteleggers ståsted. Dette dilemmaet har ført til at kritikere har hevdet at bruk av straffesanksjoner, i forbindelse med aksjeflipping, i utgangspunktet bare er en mekanisme som rammer private investorer. Da legitimiteten ved slike bestemmelser i realiteten kun begrenser private investorers tilgang.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: IPO

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Hvorfor underprises aksjene ved børsintroduksjon?
    Andre artikler i serien er: 
  • IPO (Initial Public Offering) – børnotering
  • Hvorfor IPO (børsnotering)?
  • Børsnotering i praksis
  • Hvorfor underprises aksjene ved børsintroduksjon?
  • ”Aksjeflipping”